Gjennom et tiår har The Laundromat Project jobbet for at innbyggerne i New Yorks historiske minoritets nabolag skal få stemmene sine hørt. Verktøyene for det? Kunst og design.

Av Kristina Ketola Bore

– Hvordan kan kunst og design være en katalysator for endring i et nabolag, på både et personlig plan, men også som en påvirkningskraft i nabolaget?

Dette spørsmålet har Hatuey Ramos-Fermín og hans kollegaer i The Laundromat Project spurt og forsøkt å besvare i over ti år. Basert i New York har organisasjonen fokus på tre av nabolagene i storbyen: Bedford-Stuyvesant i Brooklyn, Harlem på Manhattan og Hunts Point i Bronx. Alle er de nabolag som har en rik kultur, historisk er det nabolag med flere minoriteter, men som er i endring på grunn av gentrifisering. The Laundromat Project bruker kultur og design- og kunstfeltene til å bygge nettverk, til å øke samhold og til å presentere verktøy som beboerne i de nevnte nabolagene kan bruke til å forsterke stemmen sin, sammen jobbe mot positiv endring og ta vare på historien til stedet de er fra.

– I disse nabolagene er tilgangen til forskjellige kunstneriske opplevelser veldig begrenset, forteller Ramos-Fermín over Skype fra Brooklyn. Han har tittelen Director of Programs & Community Engagement og ble først involvert i organisasjonen som en Artist in Residency.
– Å skape arbeide og workshoper som er annerledes og unikt for stedene vi er på, og som er laget av kunstnere som ser ut som menneskene som bor der, er veldig viktig.

Ser ut som nabolagene
Et vaskeri presenterer seg kanskje ikke som det mest opplagte stedet for å bedrive kunst og design-workshoper. Men The Laundromat Project så potensialet i disse stedene som samlingspunkt, og som steder for eierskap og nabolagsfølelse. Siden oppstart av organisasjonen i 2005 har vaskeriene i de tre nevnte nabolagene blitt hovedseter for workshoper, utstillinger og diverse pop-opp arrangement. I tillegg har Laundromat anskaffet en leilighet i Bronx og en tilhørende nabolagshage som blir brukt til offentlige aktiviteter, utstillinger og workshoper.

– Vi er veldig stolte over at vi de siste ti årene har jobbet med 125 kunstnere og designere, og over 40 forskjellige prosjekter. Vi har vært tilstede i alle fem bydeler i New York, forteller Ramos-Fermín entusiastisk.


– Våre program og prosjekt ser veldig like ut som New York i forhold til etnisitet, kjønn og hvordan byen er bygget. Vi har en mangfoldig gruppe av kunstnere, hovedsakelig kunstnere av forskjellig etnisitet, og akkurat det er en viktig del av arbeidet vi gjør, legger han til.

Bed-Stuy, Harlem og Hunts Point, er alle nabolag som de siste 10-15 årene har gjennomgått gentrifisering. Gjennom blant annet åpne utlysninger for offentlige utsmykninger, residencies og prosjekter, jobber The Laundromat Project med å ta vare på historien til stedene. Like viktig er det å byggge samfunnsfølelse, å finne måter for innbyggerne med minoritetsbakgrunn i nabolagene å komme sammen og få stemmen sin hørt.

Kunsten å lytte
Et eksempel på et nylig utført Laundromat-prosjekt er Havanna Fisher Newby sitt Harlem Motion. Utviklet mens hun var på residency hos Laundromat Project, arbeidet hun her med spørsmål rundt gentrifisering i Harlem. Som et resultatet av animasjon-workshoper med innbyggere i nabolaget skapte hun en serie kortfilmer. Sammen med deltagerne i workshopene gikk hun turer i Harlem og dokumenterte deres fortellinger om stedene de besøkte. Slik vektla hun hvordan flere av stedene har endret seg som en følge av gentrifisering av nabolaget. Resultatet ble filmvisninger, der beboerne i nabolaget fikk anledning til å fortelle sine historier gjennom nettopp animasjonsfilmene.



– Det var viktig for oss å bygge opp under en Harlem-basert kunstner som var opptatt av endringer i nabolaget sitt, forteller Ramos-Fermín om prosjektet.

Flere av prosjektene laget under The Laudromat Project handler nettopp om å samle inn historiene til beboerne i nabolagene. Blant dem er også The Iyapo Repository, et prosjekt av designer og kunstner Salome Asega og Ayodamola Okunseinde. Et pop-opp museum stiller ut teknologiske objekter designet av innbyggere i Bed-Stuy i løpet av en serie av såkalte design-thinking workshoper. Målet for museet er å spekulere og prosjektere fremtiden til mennesker av afrikansk avstamming i nabolaget.

– Når vi arrangerer workshoper er vi interessert i å arbeide med kunstnere som er fra nabolaget og som tar med seg metoder og tematikker fra det nabolaget, beretter Ramos-Fermín.
 – Vi vil ikke ta med noe fra utsiden og tvinge det inn. Heller vil vi bygge innenfra og ut.

Gjennom å fortelle historiene til mennesker som ofte ikke blir hørt, samt å dokumentere deres fortid og tanker om fremtiden, skaper The Laundromat Project en følelse av eierskap og stolthet for menneskene som er del av prosjektene. Samtidig foreslår de også metoder for nabolagets innbyggere til å diskutere og samles rundt temaer som er betydningsfulle for dem.

– Det er en følelse av viktighet som følger følelsen å være del av et nabolag, samt det at noen har lyttet til deg og at din historie har blitt hørt og videreført, mener Ramos-Fermín.
– For designerne og kunstnerne vi jobber med handler det også om å lytte til hvordan andre mennesker mener at ting kan endre seg til det bedre, for så å ta det med inn i prosessen sin.

Kunst og design som problemløser
– En påstand kan være at dere instrumentaliserer kunst- og design-fagene, altså at dere bruke dem som en måte å oppnå noe mer enn som et uttrykk i seg selv. Er dette noe dere forsøker å unngå, eller – som dere er tydelige på at dere skal jobbe med?

– «Kunst for kunstens skyld» er en fin diskusjon, og det er viktig, men samtidig instrumentaliseres kunst på veldig mange forskjellige måter. For eksempel av mektige mennesker, av regjeringer, av organisasjoner og av kunstnere, svarer Ramos-Fermín.


–  Vi har en interesse som går utenfor kunst for kunstens skyld. Det er ikke slik at vi er imot det, men vi mener at for å finne nye måter å løse problemer på så kan vi bruke kraften kunsten har. Da til å knytte sammen fremmede mennesker og gjøre dem om til naboer, samt å finne metoder for å tenke nytt om måtene byene våre er bygget på og om ting som påvirker oss på daglig basis.

– Hvordan tror du kjennskap til kunst- og designfagene kan endre mekanikker i et nabolag eller et samfunn?

– En av verdiene vi vektlegger er dyp lytting. Det betyr at vi vil lære å bygge ut ifra element som påvirker nabolaget og hva folkene der er interessert i. Dette er basen for de fleste prosjekter vi gjør. Som designer eller kunstner som jobber med samfunnslag man ikke nødvendigvis er fra, så er det viktig å lytte og å være responsiv, sier han og legger til:


– Dette skaper sterkere prosjekt. Samtidig åpner det for at temaer man ikke var klar over kan komme til overflaten og bli del av diskusjoner. Det dreier seg ikke nødvendigvis om å finne løsninger, men om å knytte mennesker fra forskjellige bakgrunner og steder sammen. Og å skape måter man kan lære av hverandre.

Nabolagtilværelse
Tidlig på høsten hvert år står Laundromat Project for arrangementet Field Day. Gjennom de tre nabolagene arrangeres workshops, kreative omvisninger, åpne studioer, utstillinger og matboder. Gjennom hendelser som er åpne og tilgjengelig for alle aldersgrupper skaper de engasjement rundt organisasjon, men også saker som er viktig for nabolagenes innbyggere.


– Workshopene vi gjorde i år var alle knyttet til Black Lives Matter og hvordan kunstnere, spesielt svarte kunstnere, kan bruke den kunstneriske prosessen til å sentrere samtalen rundt en sak som påvirker mange mennesker i dette landet, forteller Ramos-Fermín. 


– For eksempel fokuserte man i Harlem på aktivisme i nabolaget. Her var omvisningen innom viktige steder i aktivismens historie, blant annet tilholdssteder for Malcolm X. For oss i Laundromat Project er det viktig å ikke glemme hvor vi er, og de tingene som påvirker menneskene som bor her.