Thorbjørn Egners barnebokklassiker Dyrene i Hakkebakkeskogen kommer på kino i ny drakt denne julen.

Av Dorthe Smeby

Qvisten Animasjon er Nordens største animasjonsstudio, ble stiftet for 22 år siden og holder til på St. Hanshaugen i Oslo. Fra lokalene i Frimannsgate utføres arbeid innen alle typer animasjonsteknikker, og studioet gjør alt fra TV-reklamer til musikkvideoer samt både kort- og helaftens langfilmer. Qvisten har i de senere årene blitt kjent for en rekke populære familiefilmer for norsk kinopublikum som blant andre  "Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa", "Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin" og ”Kurt blir grusom”, og benytter seg av moderne teknologi i samspill med klassiske teknikker og fremgangsmåter for å gi produksjonene sin kjente stil og egenart.

Når Dyrene i Hakkebakkeskogen kommer på norske kinoer i desember er det Qvisten Animasjon som står bak overføringen av Thorbjørn Egners kjente univers til kinolerretet. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen ble presentert for første gang i NRKs Barnetimen for de minste i 1952, og ble utgitt som barnebok i 1953. Velkjente karakterer som Petter Pinnsvin, Morten Skogmus, Bamsefar, Klatremus, Mikkel Rev og Bjørnemor preger fortellingen om vennskap, heltemot og moral, og har også et svært velkjent soundtrack med kjente viser.

En møysommelig metode
Arbeidet med filmen startet allerede for seks år siden, da Qvisten begynte dialogen med Egner-familien om filmrettighetene. Manusarbeidet begynte for tre år siden, mens arbeidet med selve filmen tok rundt to år.

– Det var en ganske lang prosess, og for å få rettighetene til å lage filmen av Egner-familien ble vi enige om først å lage en pilot, sier Rasmus A. Sivertsen, regissør og medeier i Qvisten Animasjon.

– Piloten skulle vurderes og godkjennes av Egner-familien, og vi jobbet med den i ett halvt år. Vi valgte å fokusere på den kjente sekvensen med Klatremus oppe i treet og Mikkel Rev som sitter under og venter på at han skal ramle ned. Du kan si jeg var ganske nervøs før vi skulle vise frem piloten - alt sto og falt jo på den. Heldigvis likte de den, og vi fikk gå i gang med selve filmen.

– Hvordan foregikk produksjonen?

– Vi starter alltid med design og storyboard, noe vi også gjorde på arbeidet med Hakkebakkeskogen. Vi bruker gjerne ett år på å storyboarde hele filmen før vi går i opptak. Designet begynner vi med også helt i starten. Her defineres filmens utseende, før vi begynner på byggingen av dukker og sett. Når forarbeidet er klart og alle dukker og kulisser er bygget, flytter ett team på 35 stykker inn på dukkestudioet vårt på Grini. Der jobber vi i omlag ett år med selve animeringen.

Rasmus forteller at Qvisten som studio higer etter å lage det aller meste av både dukker, props og kulisser til de ulike produksjonene in-house. På Dyrene i Hakkebakkeskogen ble imidlertid nederlandske Pedri Studios, kjent for sin ekspertise innen dukkefilm, leid inn som co-produsenter. De har stått for mesteparten av dukkene og settene i filmen, basert på Qvistens design og konstruksjonstegninger. Teknikken som har blitt brukt er stop motion - en animasjonsteknikk hvor figurer og gjenstander som skal bevege seg flyttes ørlitt for hvert bilde som fotograferes. Når bildene spilles av som film oppstår illusjonen av bevegelse. Elementene i stop motion-animasjoner er ofte dukker, eller figurer laget av leire eller plastelina. Andre kjente filmer i stop motion-kategorien er blant andre Flåklypa Grand Prix og Flukten fra Hønsegården.

– Stop-motion er en utrolig krevende teknikk, sier han.

– I computer-animasjon kan man jukse mye, og ta visse snarveier. Det kan man ikke i dukkefilm - det er for eksempel ekstra vanskelig å lage scener med veldig mange karakterer i bildet samtidig. Er det 16 karakterer i bildet, må hver karakter flyttes individuelt for hver ramme. Dette tar da 16 ganger så lang tid som om det bare hadde vært én dukke i bildet. Men på den andre siden gir dukkefilmteknikken mye sjarm - noe som kler Egners univers veldig godt.

Velkjent persongalleri
Karakterbyggingen ble til med utgangspunkt i Egners tegninger, og de ulike figurene ble bygget i forhold til hvilken funksjon karakteren har i filmen. For eksempel ble Reven, som skal være en mester i å snike og gjemme seg i skogen, enda lengre og slankere. Bakermesteren ble mer autoritær, og bakergutten mer hengslete og klumsete i utseendet. Når tiden var kommet for å gi figurene stemmer fikk de blant andre med seg kjente skuespillere som Egil Hegeberg, Wenche Myhre, Steinar Sagen, Nils Jørgen Kaalstad og Stig Henrik Hoff, og Jakob Schøyen, for å gi hver karakter personlig preg også lydmessig.

– Casting av stemmer er superviktig, sier Rasmus.

– Siden vi spiller inn alle stemmene før vi starter animasjonen (animatørene følger stemmene slavisk) har skuespillerne stor betydning for hvordan karakterene til slutt ender opp med å bevege seg. Det var heldig for oss at så mange skuespillere på topp-nivå ønsket å komme på stemmecasting - vi fikk veldig mye bra å velge mellom. Det vanskeligste var å finne vår Klatremus. Han har tidligere nesten alltid vært spilt av en dame, mens vi endte opp med en ung mannestemme.

Dyrene i Hakkebakkeskogen kommer på kino over hele landet første juledag.

Alle bilder: Qvisten Animasjon