Intervju: Martin Ström
Gå til innholdet
En skapelse som kommer fra nesten hva som helst. Å kunne bygge akkurat det man vil. Det tiltrakk den svenske utvikleren, Martin Ström, til programmering. I en tredelt portrettsak prøver vi å avdekke rollen til utvikleren i dag.
Av Kristina Ketola Bore
Med en nye plattformen for programmering, nemlig telefonapper, har utviklere fått et større felt å jobbe på. Gjennom telefonen har de mulighet til å nå og påvirke oss i flere deler av hverdagen vår. Hva betyr dette for posisjonen til utvikleren? Ikke minst, hva betyr det for brukeren? Trenger man være en ”superprogrammerer” for å lage en app? Og dersom man har bakgrunn i design, hvordan former det tilnærmelsen til programmering?
Martin Ström begynte sin karriere som designer og illustratør. I nettets barndom på midten av nittitallet utforsket han programmering, «som en måte å få ting til å skje». Det var mer et verktøy i hans design- og illustrasjonspraksis, enn en utøvelse i seg selv – og selv om designen ikke var der han mener å ha utmerket seg sterkest, så var det mange år der programmering og illustrasjon levde side ved side, eller sammen.
– Så en plass tok teknikken over, som en annen måte å illustrerer på, forteller han over Skype.
– Det jeg ville gjøre og programmering hørte ikke helt sammen. Programmering var noe stølt og ikke kreativt. Men når jeg begynte å koble sammen deler og finne programmering på min måte, så fanget det hva jeg søkte etter.
Vanligvis deler Ström kontor med grafisk design-studioet, Konst & Teknik, i Stockholm. Broren hans, Peter, utgjør halvdelen av studioet, og sammen har de utviklet flere prosjekter. Copypastecharacters-prosjektet kom fra en streben etter å finne sjeldne tegn og på nettsiden kan man kopiere blant annet snømenner, papirfly og ligaturer. TwitterFax printer ut hver mention av et Twitter-brukernavn, mens Photoboth skaper en collage av deg og omgivelsene ved å bruke begge iPhone-kameraene samtidig. De er alle prosjekter der programmeringen og designen virker å ha foret hverandre, og det er vanskelig å se hvor det ene slutter og det andre begynner. Fra å jobbe med nettsider, har apper tatt mer overhånd i Ströms praksis. Den siste tiden har han holdt til i Berlin der han jobber med et start-up firma og utvikler iPhone-apps.
– Jeg tror interessen i apps kom som en fortsettelse på det andre. Telefoner ble smartere, og det er noe folk bærer rundt på.
– Apper kan ligne websider også, den grensen kan være veldig diffus. Det som er spennende er at folk kan ha de med seg hele tiden, at de har GPS, kompass og kamera. Jeg tror mye av de tingene jeg har vært med og gjort har brukt kameraet.
InstaCRT, er et eksempel på det – en app som ble laget som en reaksjon på Instagram sin suksess. Den fikk internasjonal oppmerksomhet da den ble lansert i oktober, 2011.
– En kompis og jeg bygget InstaCRT som en test en kveld, for å se om det gikk. Det kom fra et teknisk forsøk og ikke fra et formgivningsstartpunkt. Det var bare et eksperiment for å se om det funket.
I motsetning til Instagram bruker appen ikke et falsk filter på bilder. Ström og kompanjong tok det hele heller et ekstra steg og lot brukeren ta et fotografi som gjennom appen ble sendt til studioet til Ström. Her ble det avfotografert med et kamera, for så å bli returnert til den opprinnelige avsenderen – noen ganger helt svart, andre ganger hadde motivet fått et velkjent Instagram-preg. Eksperimentet bar en nesten avant garde tilnærmelse til utvikling, med en humoristisk undertone. Noe som kan kalles en slags Martin Ström-signatur.
I et designlandskap der en nettløsning ofte forventes som hoveddel eller supplement til et oppdrag, har flere formgiver forståelse og kunnskap om programmering. Å jobbe med apper er derimot et felt der man ofte henter inn kunnskap utenfra.
– Å gjøre apper kan kreve litt mer, så det er færre designere som kan gjøre egne tester, sier Ström. Likevel ser han egenskapen til å utvikle apper som en verdifull kunnskap for designere.
– Jeg tror det er lett å finne bruksområder, dersom man har en telefon så kan nesten alle komme på måter eller ting man kan bruke den til. Du kan bygge noe enkelt, og dersom du er heldig så kan det bli en suksess, legger han til.
– Det kreves ikke så mye for å lære seg å bygge en iPhone-app fra grunnen. Du behøver ikke være en superprogrammerer for å gjøre det, det er noe jeg tror de fleste kan gjøre hvis de bare vil. Men det er kanskje det som gjør det vanskelig å finne en måte å bli unik og å synes.
For Ström er det med programmering – slik som det ofte er med design – viktig å være nysgjerrig.
– Dersom man vil være oppdatert så får man være forberedt på å følge med på hva som skjer. Samt teste ut nye teknikker.
Selv om Ström fokuserer på programmering, evner han en tilnærmelse til faget som ofte bærer preg av en designprosess, der han ser særegne løsninger og muligheter.
– Jeg tror det har vært bra for meg at jeg ikke kom fra en teknisk bakgrunn, men at jeg kommer fra et visuelt utgangspunkt, sier han.
Men hans prosess er likefult forankret i det teknisk.
– I min tankeverden er det ofte slik at ting fødes fra et teknisk perspektiv fordi det er slik jeg funker.
Siden tiden da Ström gjorde sine første utprøvelser av koding, har rollen til utvikleren vokst. Fra å ha flere muligheter til å skape noe fra nesten ingenting, har også en naturlig progresjon fulgt.
– Utviklere har fått mer makt. Du kan skape ting som når ut til mange mennesker, sier Ström og legger til:
– Dersom du har den tekniske kunnskapen så kommer det ikke alltid å være så pent eller fint formgitt, men du har et enkelt medium til å nå ut til mange mennesker – og dermed også påvirke mange. Ser man telefoner som datamaskiner, så er det en stor makt. Å kunne nå ut.