Om utstillingen
– Det jeg liker med fanzine-formatet er enkelheten. Samt at hvem som helst kan lage og kjøpe en fanzine. Det koster nesten ingenting, sier Friberg.

– Om man har en idé kan man gjennomføre den ganske raskt, fra å tegne den ut til å ha den ferdig produsert. Alt dette gjør også at man lettere kan eksperimentere, og at man kan være mer fri.

Det er bare tre dager før utstillingsåpning da vi møtes, og Friberg sitter i studioet sitt på Grünerløkka Lufthavn. Her viser han frem illustrasjoner laget sist helg som snart skal scannes og bli til én av de fem fanzinene som skal selges på utstillingen for godt under en femtilapp. Utstillingens æresgjest er selveste Snoppy, en figur løftet og modifisert fra en Snoopy-kopi Friberg fant i en polsk lærebok. Navnet har han kommet opp med selv.

– De som lagte boken har sikkert ikke hatt råd til å kjøpe rettigheter til å trykke den originale Snoopy i boken. Så har de bare laget sin egen variant, forteller Friberg.

I hans hender har den såkalte Snoppy blitt kopiert fra boken, forenklet og satt i selskap med tekst: «Snoppy borrows 100 quid from Espen», «Snoppy skinny dips». Sammen er de del av å illustrerer Snoppys dag i fanzine-format.

Utstillingen, som er muliggjort av et utstillingsstipend fra Grafill, består blant annet av tegneserieeksperiment laget av Friberg de siste tre-fire årene.

– Jeg har valgte ut de eksperimentene jeg er mest fornøyd med, samtidig som jeg har produsert et par nye ting, blant dem noen fanziner og et veggteppe, sier han.

– Det er fint å stille ut et sted hvor arbeidene er tilgjengelig for alle. Også er det flott å henge ting nærme så mange bøker. Jeg er veldig glad i bøker.

Et mystisk land
Da Friberg gikk på Kunsthøgskolen i Oslo skapte han og klassekamerat, Aslak Gurholt Rønsen, det velkjente Yokoland. I 2007 flyttet Friberg til USA, og migrerte således fra både Norge og Yokoland.

– Jeg kom tilbake fire år senere. Da jobbet Martin Lundell, Thomas Nordby og Aslak sammen. Jeg ble med igjen, men på et tidspunkt i 2013 fikk jeg mitt eget studio. Nå er jeg bare innom sporadisk og gjør litt prosjekter med dem, forteller han.

– Det har alltid vært litt mystisk hvem som bor i det landet da, legger han humoristisk til.

Utover arbeidet han gjør som tegner driver Friberg også plateselskapet Take It Easy Policy (TIEP) med Emil Høgseth. Høgseth er også kjent som Pilemil, en prominent artist på Metronomicon Audio – selskapet Yokoland nærmest har vært inhouse-designere for. I studioet til Friberg står fem kassettspillere som tillater TIEP å ha en miniproduksjon av utgivelser.

– Plateselskapet laget vi slik at kunne pøse ut ting. Det har ikke blitt helt sånn, men vi har i hvert fall klart å få ut ni utgivelser på et år, sier Friberg beskjedent.

– Vi prøver å være veldig varierte på TIEP, og ikke bare gi ut tingene til nære venner. Fokuset er å gi ut musikk av folk som lager bra ting, men som kanskje trenger et lite spark i rompa for å komme i gang.

– For de som ser på utenfra kan det virke som det er en slags korrelasjon mellom alle disse elementene rundt Yokoland. Er det noe du har tenkt over?

– Jeg tenker at det som Aslak holder på med, det Thomas holder på med og kanskje det Martin Lundell holder på med er litt forent av at vi kommer fra samme utgangspunkt. Det er mange likheter, men også mange ulikheter, svarer han.

Sluker det som er spennende
Selv om Friberg startet praksisen sin i Yokoland, står i dag arbeidene hans som selvstendige, uavhengig av hans tidligere studio. Det er heller ikke bare formen som kan fortelle en betrakter at man ser på noe skapt av Espen Friberg. Det er en veldig spesifikk, men fortsatt flyktig idé som virker å migrere både gjennom format og innhold. En dose tull og tøys, samt en underliggende satire som peker på det staselige og overflødige.

– Hva er det som informerer det du gjør, har du spesifikke ting du ser til i arbeidet ditt?

– Det er veldig tilfeldig egentlig. Før var det tydelig for meg at det var noen ting som var inspirerende, noen personer for eksempel. Men nå tror jeg det er alt mulig rart. Jeg prøver å sluke alt jeg ser som er spennende, også blander det seg oppi her, sier han og peker på hodet.

– Hvor bevist er du på hva du sender ut, kan du la være å vise noe dersom du mener det ikke er helt din stemme? Gjør du i det hele tatt sånne vurderinger?

– Ja, det gjør jeg absolutt. Det er for eksempel mange ting jeg ikke kommer til å vise i utstillingen: Tegneserieforsøk som er helt bort i natta blant annet. Det er mye som bare forblir en prosess.

Strømmen-serier
Det mangler ikke på prosjekt for Friberg, og det er bare et lite halvår til han skal stille ut på Deichmanske igjen, da på Serieteket med en ny tegneserie. Foreløpig heter prosjektet 2010 Strømmen og er ett han utvikler sammen med Fredrik Andreas Larsen, også kjent under artistnavnet Koppen. Serien spilles ut i Strømmen, oppvekststedet til både Friberg og Andreas Larsen.

– Det er kanskje slik at de fleste ferske forfattere tar utgangspunkt i noe man har opplevd. Det er også det vi hadde mest ideer rundt da vi snakket om å lage en tegneserie, sier Friberg.

– Karakterene er basert på oss. De er barn som tenker at de forstår verden, men de gjør jo egentlig ikke det. Temaene er innom alt fra seksualitet til verdenshistorie, og de merkelige forståelsene de har om hva det er.

Koppen er også en gammel Yokoland-kjenning. Ikke bare har han gitt ut musikk på Metronomicon, han hadde også en rolle i Yokoland-boken som kom ut i 2006 på Gestalten forlag.

– Fredrik skrev noen tekster til den boken. Det begynte med at han sendte veldig morsomme reisebrev fra Japan. De var så fine at vi rett og slett inkluderte dem i boken. 

På prosjektet er Andreas Larsen tekstforfatter og Friberg tegner, men ideene kommer fra dem begge. Og slik Snoopy har fått inspirere Snoppy, henter tegneserien inspirasjon fra Billy-serien.

– Boka blir i samme format om seriepocketen Billy hadde i 80-årene, med samme type papir og svart pluss én pantonefarge rastert. Så fargene blir rosa, rødt og svart, og det skal etter planen trykkes i Finland på samme sted som Semic trykket Billy, forteller Friberg.

– Uttrykket er enkelt, slik som mye av det jeg gjør. Jeg prøver å strippe ned slik at det ikke er så mange element og farger.

I arbeidene til Billy-skaper Mort Walker, virker Friberg å møte seg selv.

– Å tegne så rent og sikkert som han gjør er helt fantastisk. Det er sånn man må øve seg opp over mange år for å mestre. Det er så tilfredsstillende med tegninger som har så få elementer men likevel funker, erklærer han.

– Ser man på Walker sine første tegningene fra da han begynte, så ser de også veldig annerledes ut. Det ser ut som han har tegnet en falsk Sjanten, nesten som en falsk Snoopy.

• Mer om utstillingen på Galleri VIS her