Intervju: Brno biennalen

Av Kristina Ketola Bore

En by i Tsjekkia har de siste årene etablert seg som et sted for nytenkning og utforskning av grafisk designs potensiale. Brno, som siden 1964 har vært gjesteby for Brno Biennalen, blir annethvert år et sentrum for diskusjoner, utstillinger og foredrag på internasjonalt nivå. Med offisiell åpningsdato 16. juni strekker biennalen seg utover høsten med siste dag 30. oktober.

Årets biennale følger i fotsporene til 2014s versjon som undersøkte grafisk design-utdannelse og skolens rolle i feltet.

– Vi anser de tre utgavene av biennalen, som vi har vært involvert i, som en naturlig progresjon der én biennale leder til den neste, forteller kuratorene over epost.

Årets kuratortema består for tredje gang av Radim Peško, Tomáš Celizna og Adam Macháček – alle aktive som grafisk designere i blant annet Storbritannia og Nederland.

Siden oppstarten i 60-årene har Morovian galleriet vært hovedsetet for biennalen. Her er også hovedutstillingen lokalisert, men aktivitetene gjennom de kommende månedene skjer på flere steder i Brno. Med tilreisende fra hele verden har også biennalen et stødig program av både utstillinger, workshoper og foredrag. Til sammen 70 utøvere bidrar, blant dem juryen som bedømmer forslag til workshoper og utstillinger. Kjente navn slik som Andrew Blauvelt, David Bennewith, Sheila Levrant de Bretteville, Experimental Jetset og Linda van Deursen er på bidragslisten i selskap med nyere utøvere, teoretikere og historikere fra hele verden.

Nye ting og gamle ord
Kanskje aldri uttalt, men likevel utført, er biennalen med årene blitt mer fokusert på grafisk design innenfor den kulturelle sfæren, der grafisk design i mye større grad opptre utforskende enn på oppdrag fra en kommersielle kunde. I år har biennalen valgt å forene seg under spørsmålet: «Er det mulig å beskrive nye ting med gamle ord?»

På spørsmål om hva og hvor spørsmålet om ordbruk kommer fra, svarer kuratorene at de anser språk som tett knyttet til grafisk design-yrket.

– Språk er viktig for oss i vår praksis og i skolesituasjoner. Det er en måte å utvikle vår egen innfallsvinkel, og det er et viktig redskap når man tar avgjørelser. Samtidig er det avgjørende i kontakt med både oppdragsgiver, kunde eller samarbeidspartner. Ikke minst er det ofte bokstavelig talt del av det vi skaper, forteller Peško, Celizna og Macháček.

– Det retoriske spørsmålet om det er mulig å beskrive nye ting med gamle ord blir enda mer relevant når vi tenker på disiplinen vår som en som tradisjonelt sett har vært veldig media orientert. Vi pleide å snakke om plakater, bøker og logoer, men i dag ser vi at feltet utvider seg. Designere blir mer involvert i prosjekter i et bredt spekter som ofte ikke er så enkelt å beskrive med ord, eller å navngi.

Akkurat derfor, forteller de tre, har årets katalog blitt utformet som et leksikon. Til sammen tolv bidragsytere har blitt invitert til å foreslå og utdype et nøkkelbegrep de mener resonnerer med samtidens grafisk design. Resultatet kan bli sett på som en rapport om grafisk design i dag, forteller kuratorene. Men på ingen måte er det en ferdig liste, heller er det en måte å begynne forstå og beskrive det som skjer i dagens felt, meddeler de.

– Det ultimate målet er å oppmuntre folk til å besøke biennalen og utvikle sine egne historier, legger de til.

Ikke tolk for publikum
De tre understreker at de ikke ønsker at deres rolle skal være som en tolk for publikum. Heller vil de lage åpninger for andre å reflektere over tematikkene som presenteres, og for publikum å videreutvikle egne ideer fra teamene, forteller de.

– I de siste tre utgavene av biennalen har vi forsøkt å jobbe spesifikt med grafisk design, i stedet for å følge tidligere etablert modeller, forteller kuratortemaet.

– Vi håper vi har bidratt til å transformere biennalen fra en heller tradisjonell showcase til et interessant sted med rom for meningsutvekslinger. Samt at det er blitt en biennale med en tydelig visjon og en solid base som kan videreføres.

Mer enn bare det konkrete
Flere utstillinger blitt satt opp som del av bienalen. Blant dem er The Study Room, et prosjekt opprinnelig startet i sist utgave av biennalen. Prosjektet utforsker viktigheten av referanser i utviklingen av en designpraksis, da spesielt i form av bøker. I år er den kuratert av Kiyonori Muroga og Ian Lynam som presentere referanser og kunnskap som ikke nødvendigvis har vært inkludert i vestlige, modernistiske idealer.

– Publikasjonene som velges ut av kuratorene blir siden del av samlingen til Morovian galleriet. Slik er de også tilgjengelig for andre, også utenom perioden biennalen varer, forteller Peško, Celizna og Macháček.

De fremhever også utstillingen Which Mirror Do You Want to Lick? som stiller spørsmål til premisset om at noe som er trykket automatisk blir mer ekte.

– Ved å stille ut både lånte og nye grafisk design-arbeider presenterer utstillingen arbeid der virkelighet eller fiksjon iscenesettes på nye måter. Det skapes et scenario der alt er ekte, men som samtidig sklir ut mot fiksjon, sier kuratorene, heller kryptisk.

I selve utstillingen, skapt av studioet Åbäke sammen med Sofie Dedersen og Radim Peško, har man utfordret selve gallerirommet ved å la rommet skli ut og ta plass på busser, i bokbutikker, og i form av filmprogram og foredrag. Her har man hatt som mål å ta over rom som vanligvis anses som utenfor den sikre, hvite kuben.

Andre utstillinger og prosjekter stiller videre spørsmål til forfatterskap og designs rolle i det offentlige rommet.

– Du kan tenke på disse eksemplene som en parallell til potensialet samtidens grafisk design har, sier kuratorene avslutningsvis.

– I tillegg til å presentere selvorganiserte hendelser viser vi også arbeider som stiller spørsmål til hvordan man jobber med noe som ikke trenger resultere i et konkret objekt.