Hvordan påvirker koronapandemien bokbransjen? Vi har tatt en ringerunde!

Gå til innholdet

Folketomme bokhandler har gitt boksalget og forlagsbransjen en kraftig knekk. Hvordan påvirker det illustratører, tegneserieskapere og designere som jobber med bøker?

Tekst: Christina Skreiberg

– Jeg har nok opparbeidet meg en fandenivoldskhet mot verdenskriser og personlige kriser, sier tegneserieskaper Flu Hartberg. Da Norge «stengte ned» 12. mars hadde Hartberg akkurat lansert ungdomsboken 'Spesialklassen'. Kalenderen for ukene og månedene fremover var fullbooket med høytlesningsturne til bibliotek og skoler rundt om i landet. Han skulle ut og treffe mennesker, og snakke om bok.

– Det er klart det var ergerlig, alt ble kansellert og jeg mister jo inntekt. Men samtidig; jeg har jobbet for meg selv siden starten av 2000 tallet og har hatt perioder med veldig lite inntekt. Men jeg driver alltid med noe, uansett. Ingen skal sysselsette meg, jeg sysselsetter meg selv, sier tegneserieskaperen som tilbragte de seks påfølgende ukene som hjemmeskolelærer for sine to skolebarn, med sin 14 måneder gamle baby på armen.

– Det byr meg imot å fylle ut NAV-skjemaer, selv om jeg gjør det, altså. Men jeg er så vant til å stå på egne bein. Jeg har faste oppdrag og har spart opp litt, så jeg klarer meg en stund med unntakstilstand, sier Hartberg. Hver kveld, ved solnedgang, drar han hjemmefra, til kontoret og spisser blyanten. Nå jobber han med to bokutgivelser, den ene kommer som planlagt til høsten.

– Jeg har ikke fått noen signaler om at de settes på vent.

Klikk for å se bildet "Standard Flu" i full størrelse

Tegneserieskaper og illustratør Flu Hartberg har flere utgivelser på gang og håper alt går som planlagt (foto André Nutty Løyning).

Klikk for å se bildet "Flu Spesialklassen Web" i full størrelse

Korona satte en stopper for Flu Hartbergs høytlesningsturne med boka 'Spesialklassen'.

Omsetningsnedgang. Bokmesser og litteraturfestivaler verden rundt er avlyst. Høytlesningsturneer kansellert. I bokhandlene har det vært færre folk, såpass stille har det vært at bokhandlene – i løpet av de seks første ukene etter nedstengningen – kjøpte inn rundt 30 prosent færre bøker fra forlagene.

– De fysiske bokhandlene står for rundt 60 prosent av det totale volumet. Selv om det er noe økning i netthandel og strømming, har vi sett en klar nedgang. Koronakrisen førte med seg en omsetningsnedgang i april på 29 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, som organiserer de fleste av de rundt nitti små og store forlagene i Norge. Einarsson frykter at forlag skal måtte gi opp, og dra med seg forfattere, oversettere, formgivere og illustratører.

Dominoeffekt. Anitra Guddal Figenschou, som driver en-kvinne-forlaget Figenschou forlag som gir ut illustrerte barnebøker, er bekymret for det samme.

– 90 prosent av mitt salg skjer i bokhandlene. Når de mister kunder og ikke tør kjøpe inn nye bøker skaper det en dominoeffekt. Jeg blir forsiktig med hvilke titler jeg antar. Det går utover alle de dyktige frilanserne som bidrar inn i en bokproduksjon. Som forlegger er jeg opptatt av å gjøre en god jobb for de jeg samarbeider med. Min jobb er å selge deres åndsverk, og hvis jeg tviler på at jeg kan få det til, kan jeg ikke anta, sier Guddal Figenschou. I lang tid har forleggeren jobbet for å få rettighetene til en Japansk bokserie, utgitt på et japansk forlag. På selveste nedstengningsdagen fikk hun kontrakten tilsendt.

– Jeg måtte svare at jeg ikke turte å signere, jeg måtte avvente og se hvor mye omsetningen kom til å synke, forteller Guddal Figenschou. I mellomtiden bestemte forleggeren seg for å jekke opp markedsføringsbudsjettet, annonsere forlagets utgivelser på nett og ruste opp egen internettbokhandel, og etter hvert; takke ja til kontrakten.

– Hvis jeg ikke tør å satse, står jeg uten titler til våren. Men rettighetene til bøkene økte med nesten seks tusen kroner, fordi den norske kronen er så svak nå. Det er mye for et lite forlag.

– Jeg tror vi kommer til å kjenne en langtidsvirkning av dette utover hele 2020, det tar tid å bygge seg opp etter en knekk.

Klikk for å se bildet "Figenschou Trongheim" i full størrelse

Figenschou forlag som har utgitt myldrebøkene 'Jeg elsker byen min' opplever dominoeffekten av koronakrisen (illustrasjon Tora Marie Norberg)

Fredssommer. Salgs- og markedsdirektør Knut Gørvell i Cappelen Damm har som så mange andre blitt vant med hjemmekontor og digitale møter. Han er optimistisk, tross alt:

– Det er en spennende og utfordrende tid, og samtidig skaper alle kriser også muligheter. Bokmarkedet har gjentatte ganger vist seg å være robust i økonomiske nedgangstider. Det tror jeg vi også vil se nå. Umiddelbart førte nedstengningen til en kraftig svikt i salget i fysisk bokhandel, mens netthandelen og strømming økte. Nå er det flere positive signaler i hele markedet. Bekymringene for egen økonomi og de mange permitteringene fører til mindre kjøpekraft og kjøpelyst generelt. Det rammer alt, også bokmarkedet. Samtidig er det håp om at vi kan få en positiv effekt i sommer der alle ikke kan reise ut av landet – bortsett fra med bøker. Drømmen (om enn kanskje ikke helt realistisk) er en «fredssommer» der åpningen av Norge fører til en boost for å ha godt lesestoff hele ferien, sier Gørvell.

– Er utgivelser utsatt eller kansellert?

– For oss har det vært et viktig poeng å kjøre på. Med kort tid i butikk og ofte også på nett er det bestselgerne som vinner. Heldigvis har vi hatt mange av dem i vår. Vi har utsatt noen ytterst få bøker, som ikke passet å ha utgivelse nå. Bukkene Bruse drar til Syden ble forsinket – ikke rart de fikk problemer i disse koronatider. Men den kommer i august, sier han.

Også Cappelen Damm har satset digitalt.

– Årlig har vi over 200 arrangementer i Cappelen Damm-huset. En del av disse er flyttet eller avlyst, men vi har nå en til to arrangementer i uka som vi streamer på Facebook og som så blir liggende som filmer hele landet kan se etterpå.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Litteraturen er inne i en virkelig god periode og de viktige lanseringene kommer tett til høsten. Denne krisen har gitt folk forståelse av at kultur er nødvendig. Krisetider synliggjør at vi trenger tøffingene som selger oss matvarene våre og tøffingene som lager fortellingene våre. Vi vil ønske å bruke penger når dette er over. Men vi har kanskje ikke så mye å rutte med som vi trodde vi ville ha. Bøker er konsentrasjon, glede og ikke dyrt. Dessuten kan det hende at vi har blitt flinkere til å lese høyt for hverandre, at boka har fått en sterkere sosial plassering.

Tenke nytt. Vi tar en telefon til forfatter, illustratør og tegneserieskaper Anna Fiske, som har utgitt intet mindre enn 60 bøker. Flere av bøkene hennes gjør suksess i utlandet, blant annet i Kina. Vi når henne en dag i starten av mai, mens hun sitter i en bokhandel og signerer 150 rykende ferske utgaver av hennes nyeste bok 'Hvordan begynner man på skolen?' som skal selges via bokhandelens nettbutikk.

– Det er fint å være her, se litt liv igjen. De ansatte går rundt med plasthansker og sorterer bøker, sier Fiske.

– I midten av mars var jeg veldig bekymret, jeg våknet opp og det kjentes som jeg knapt kunne puste. Boken som nå er ute skulle sendes til trykk, og jeg ante ikke hvordan det ville gå. Men det var også usikkerhet på så mange fronter, som helse, verdensøkonomi og fremtidsutsikter. Alt var sort, på et tidspunkt måtte jeg ta en pause fra nyheter, for stress og bekymringer dreper jo fantasien og kreativiteten, sier Fiske. Vanligvis reiser hun rundt til skoler, barnehager og biblioteker og møter leserne, men det ble ingen lansering eller turne denne våren, med unntak av noen høytopplesninger hun utførte digitalt.

– Jeg blir oppløftet av være på turne, av å se at boken møter leseren og får et liv. Like etter barnehagene åpnet igjen besøkte jeg en barnehage. Vi satt ute i skogen, barna med god avstand i grupper på seks. Jeg måtte tenke nytt, hver gruppe hadde hver sin bok fremfor at jeg brukte PowerPoint, og det ble et veldig nært møte, sier Fiske og legger til:

– Skal man leve av bøker må man utgi flere i året. Selv er jeg rimelig produktiv, og det kommer gjerne 2-3 hvert år. Men mange av mine kollegaer er helt avhengig av å dra på turne med Den kulturelle skolesekken, i tillegg til boksalget. Heldigvis har de som skulle på DKS turne blitt betalt selv om turneen ble avlyst, og det er bra, sier hun.

Klikk for å se bildet "Anna Fiske" i full størrelse

Illustratør, tegneserieskaper og forfatter Anna Fiske gleder seg til hun kan reise ut og møte leserne sine igjen (foto privat).

Klikk for å se bildet "Fiske Omslag Skolen" i full størrelse

Anne Fiske sin nyeste bok 'Hvordan begynner man på skolen?' ble svært aktuell da 1.-4. klassinger skulle tilbake etter korona-hjemmeskole.

Færre oppdrag? I midten av mars gjennomførte Grafill en anonym spørreundersøkelse for å innhente informasjon om hvordan krisen påvirker oppdragsmengden til de som arbeider eller utdanner seg innen design og illustrasjon. Blant selvstendig næringsdrivende og frilansere var det kun 32 prosent som rapporterte om samme oppdragsmengde som normalt. De fleste bekymret seg aller mest for tiden vi er i nå; mai og juni. For vil det komme nye oppdrag? Illustrasjonsagent Ida Lund Bjørnsen fra ByHands opplever at flere i hennes stall kjenner på uforutsigbarhet og oppdragsstopp.

– Mange jobber fra prosjekt til prosjekt, og ikke alle vet hva de skal jobbe med i neste uke. Vi har mange kommersielle kunder, og der har vi merket en forskjell med færre forespørsler den siste tiden. Prosjektene vi har med forlagsbransjen går som normalt, sier Lund Bjørnsen.

Vi slår også på tråden til illustrasjonsagent Cathrine Louise Finstad fra agentbyrået Illustratørene.

– De som jobber med bokprosjekter hos Illustratørene har inntil videre ikke merket store endringer og avtalte prosjekter går som normalt. På den generelle oppdragsfronten derimot merker vi en større effekt, slik som resten av bransjen, sier Finstad.

Nytt mulighetsrom. Hos grafisk designer Anette L’orange er det tempo. Hun jobber med bokdesign og musikkomslag, og får primært oppdrag fra kunstnere og musikere, to hardt rammede yrkesgrupper.

– Bank i bordet, maskinen går! Jeg hadde en del prosjekter gående da landet stengte men var jo selvsagt usikker på om det ville komme noen nye. Men så har det rullet inn en god del, nesten flere enn før krisa, sier L’orange som har rigget seg til med hjemmekontor.

– Jeg tror pågangen jeg opplever kan handle om at jeg ofte jobber 1:1 med kunstnere, som gir ut selv, eller på små uavhengige forlag. Denne treige perioden med stengte visningsrom og kansellerte utstillinger har bidratt til at mange tenker alternativt rundt hvordan de kan formidle sin kunst. Flere av de jeg jobber med har nå fått en tidslomme og søkt midler til bokprosjekter de lenge har drømt om å realisere. Så for mange har nok dette åpnet opp et slags mulighetsrom, sier L’orange som nå er i gang med flere bøker som skal utgis på det kunstnerdrevede Bergen Kjøtt Publishing.

– På mange måter speiler også boka den langsomme tiden vi står i, og jeg tror dette taktile mediet føles ekstra godt i hånden akkurat nå. Det er dessuten bare sunt at vi må ta det mer med ro, jeg er overbevist om at mange prosjekter blir bedre av det, sier L’orange. Designeren aner ikke hvordan oppdragsmengden ser ut om et halvt år, men det er helt som normalt.

– Jeg er optimistisk orientert, men lurer jo på; når treffer denne kula meg?

Klikk for å se bildet "Anette Hjemmekontor Web" i full størrelse

Grafisk designer Anette L’orange er glad prosjekter fortsatt ruller inn tross koronakrisen (foto privat).

Indiepublisering. Kristin Over-Rein, grunnlegger av BoldBooks, en publiseringsplattform rettet mot de som ønsker å gi ut bok utenom tradisjonelle forlag, opplever at antall forespørsler og interesse rundt å gi ut bok selv øker betraktelig.

– Antall forespørsler i perioden 10. april til 10. mai har økt med 50 prosent sammenlignet med de foregående 30 dagene. Måneden før var det en økning på 43 prosent.

– I en vanskelig tid vil nok forlagene være lunkne til å gå i gang med bokprosjekter hvor lønnsomheten er usikker. Nåløyet vil nok bli trangere for debutanter, mens det satses på kjente navn som selger. Flere forfattere vil med dette få flere insentiver til å gi ut boka selv. Samfunnet både i Norge og internasjonalt flytter seg mer mot ikke-fysisk aktivitet, altså fjernarbeid, frilansere og samhandlingsløsninger, og BoldBooks er posisjonert inn i en slik type trend, sier Over-Rein.

– For de som gir ut selv er det ikke like lett å komme inn i fysiske bokhandler. Til gjengjeld blir utgiverne ekstra kreative, og finner andre kanaler å selge og markedsføre bøkene sine. De eier sitt eget produkt og er gjerne gode på å tenke alternative markedskanaler, sosiale medier og å bygge opp en følgegruppe. De som utgir på forlag er prisgitt hvordan forlagene omstiller seg til å håndtere den nye situasjonen. Forlagsforfattere har jo sagt ifra seg de økonomiske rettighetene til egne bøker og dermed muligheten til å selge direkte til leserne på egen hånd, sier Over-Rein.

Koronautlysning. 17. mars sendte Forleggerforeningen brev til Kulturdepartementet og Kulturrådet med konkrete forslag til tiltak som kan stimulere bransjen i en kritisk fase.

– Det forlagsbransjen trenger mest, er tiltak som hindrer at det blir stopp i utgivelser. Det vil gå ut over forfattere, språkvaskere, illustratører, oversettere, formgivere, og andre som jobber for forlagene, sier Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen. I mars utlyste Kulturrådet en ekstraordinær utlysning i forbindelse med koronakrisen. Det kom inn 80 søknader til litteraturprosjekter; fra forfattere, illustratører, forlag, festivaler og formidlere. Vi spør Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver i Kulturrådet:

– Vil flere tiltak vurderes?

– Utover den ekstraordinære utlysning i forbindelse med koronakrisen har vi ikke nå satt i verk andre tiltak, fordi vi ikke har midler til rådighet. Hvis vi får ekstrabevilgninger til kriseløsninger for bokbransjen så vil vi gjøre en vurdering av hva som er nødvendig, basert på de tallene og den informasjonen som foreligger, skriver Hege Langballe Andersen i en e-post.

– Foreløpig har vi ikke har sett at søknadsantallet på innkjøpsordningene har gått ned, men vi må avvente og se om vi merker noe på sikt. Det kan variere hvordan koronakrisen påvirker ulike sjangre, opphavspersoner og formater, skriver Langballe Andersen

Gratis rørlegger? Før vi runder av, snakker vi bitte litt mer med forfatter og illustratør Anna Fiske, som har vært på signeringshesten igjen og er «sliten i hodet og litt ding dong etter å ha signert og tegnet i 200 bøker». Hun skyter inn at hun har fått flere forespørsler om å lage ting gratis, nettopp på grunn av Korona.

– Det sier jeg nei til, vi kan ikke gi bort ting, sier Fiske som har vært i kontakt med Grafills advokat to ganger i løpet av de siste ukene, for å få bistand rundt slike forespørsler.

– Det er godt å ha noen i ryggen! Det er ingen som ringer en rørlegger og spør om han kan fikse badet gratis nå på grunn av korona.

Hovedbilde: Visuelt jurydager 2019 (foto Nils Skogstrøm)