Av Dorthe Smeby

André Elvan, programmerer
www.vaersaagod.no

Denne gjenstanden skulle egentlig vært på kontoret mitt, men befinner seg for øyeblikket på hjemmekontoret. Det er en souvenir-gipsfigur, som jeg kjøpte i Lofoten for mange år siden. To slitne fiskere, kledd i gult oljehyr, som trekker garn i en bitteliten båt. Langt ute på havet utenfor Lofoten, i ruskevær. Den har stått på alle kontorpultene jeg har hatt siden jeg kjøpte den. Der må den stå i en bestemt vinkel, slik at fiskeren som ror ser meg i øynene når jeg kikker bort på den. Da minner han meg på hvor jeg kommer fra, og at det jeg driver med egentlig ikke er så viktig – i den store sammenhengen. Det var ikke programmering som bygde landet. Om jeg overser en "bug", eller ikke rekker en såkalt "deadline", så er det ikke egentlig krise. Fiskerne i båten bekymrer seg for om de kommer til å kantre. Det er en virkelig krise. Da blir jeg litt mindre stressa, fikser noen "bugs" ekstra, og rekker "deadline".

Lukas Nässil, grafisk designer
www.lukasnassil.com

Jag målade om min lägenhet när jag flyttade in, men lämnade kvar dessa sotiga fläckar under fönstret. År av avgaser och smuts som format dessa bergs-liknande former. Dom tilltalade mig och jag tycker numera att smutsen tillför en karaktär mot den annars ljusa lägenheten. När det kommer till visuell kommunikation tycker jag att det oftast är bra att skala bort för att skapa en tydlig idé och budskap. Men i vissa fall är det lika viktigt att behålla det gamla, att inte ta bort något bara för sakens skull. Det behöver inte bli snyggt, bara för at du tar bort något fult.

Kaja van Domburg, grafisk designer
www.cargocollective.com/kajavandomburg

Jeg flyttet nylig inn i en klisjé; et lite kott i et Brooklyn, et kunstnerloft med "exposed bricks", et par katter og en bikkje. Her kryr det av rare objekter, men likevel har jeg lagt min elsk på denne lille espressokoppen. Det blir litt lettere å stå opp om morgenen når du vet at han fyren her venter på deg i skapet. Bare synd at jeg er venstrehendt - for selv om dette er form og funksjon i all sin glans, er den litt upraktisk å drikke med fra venstrehånda.

Siri Maria Marki, illustratør
www.sirimarki.blogspot.com

Her er skjellsamlingen min. Den ligger i bokhyllen på rommet mitt og samler støv. Jeg fant disse skjellene på stranda nedenfor hytta vår i Finnmark, og ble veldig fascinert. Sneglehusene skinner så flott i perlemor, og kråkebollene er de minste jeg har sett. Dette måtte jeg jo ha med hjem! Men hvor gjør man av sånt hjemme? Det er jo mange som synes det er lekkert å oppbevare småstein og skjell i glass og krukker, kanskje i vinduet, eller på badet med noen te-lys til. Jeg har prøvd ut alt dette, men sånt nips er ikke helt min stil. Allikevel klarer jeg ikke å slenge greiene i søpla heller, for skjellene er jo utrolig fine. Samlingen får vel ligge enn så lenge...

Bendik Kaltenborn, tegner
www.benkalt.no

Denne er det jeg selv som har laget, en distré vinterkveld for noen år siden. Stakkaren er formet i sculpey-leire som kan modelleres som plastelina, og brennes hard i en vanlig stekeovn. Hadde det ikke gått rett i dass så hadde figuren ligget mer oppreist og vært bråkjekk i posituren, med en fin grisefarget finish. Denne gangen glemte jeg dessverre å regne om fra fahrenheit til celsius og en hel gjeng figurer ble totalforkullet i ovnen på alt for høy temperatur. Men det kjipeste ved episoden var den kritthvite, giftige røyken som fylte leiligheten og tvang meg til å ha total gjennomluftning på årets kanskje kaldeste romjulsaften. En grusom hobbykveld.