Historie i praksis, del 3

I en tredelt serie diskuteres forholdet mellom samtidens grafisk design og feltets historie. Hvordan kan kunnskap om historie utfordre et satt perspektiv? Gjennom tilbakeblikk oppnår flere grafisk designere nyskapning. Anders Hofgaard ved NODE Berlin Oslo ser viktigheten både i historisk håndverk og moderne teknologi.

Av: Kristina Ketola Bore og Maziar Raein

_En oppdagelse er essensielt for et bra resultat, forteller Anders Hofgaard.

Kontakten og utforskingen av nye grunnstoffer innen grafisk design som skjedde på tyvetallet tror NODE Berlin Oslo-partneren blant annet har bidratt til at arbeidet til dadaistene, De Stjil og Bauhaus fremdeles er relevant.

Utover Bauhaus nevner Hofgaard også John Heartfield, designeren som blant annet Elliot Earls beskriver som «muligens den aller viktigste grafisk designeren i historien». På spørsmål om hvordan man jobber med et utrykk informert av fortidens politikk, sier NODE-designeren at det er avhengig av i hvilken grad politikken er rådende i uttrykket.

_Heartfield laget veldig konkret, antinazistisk-propaganda. Jeg syns han har laget helt fantastiske ting. Jeg kan gjerne gjøre noe som bruker de samme strategiene som Heartfield, i forhold til måten han jobber med collagen. Men å lage politisk kommunikasjon med et propagandistisk innhold er vanskelig i dag. Jeg har jo ingen å jobbe mot på samme måte som Heartfield hadde. Det politiske innholdet er tidsspesifikt, men måten han jobber med collage på og hans visuelle ideer, de er tidløse.

NODE, som opererer på tvers av Norges og Tysklands landegrenser, kan påstås å ofte bidra med en ekstra utforskning av den visuelle kulturen som kunden befinner seg i. I noen prosjekter spiller også historien en konkret rolle. Blant dem er en logo for Adolf Grimme Institut, en forskningsinstitusjon i Tyskland. Inspirasjonen ble funnet i et trofé designet av studenter ved den notoriske Hochschule für Gestaltung Ulm i 1963 under ledelse av grunnlegger og den prominente designeren, Otl Aicher. Et annet eksempel er Høstutstillingens katalog for 2011. Da den skulle utformes fant kontoret et skriftsnitt fra 1930-tallet i Kunstnernes hus sitt arkiv. Her ble oppdagelsen tegnet opp på nytt, digitalisert, og brukt i identitetsdesignet til utstillingen. Senere viste det seg at fonten også er å finne i KHiO sitt typografiarkiv.

_Det er veldig inspirerende å være i KHiO-arkivet fordi jeg ser måter folk gjorde ting på da typografi og design var en langsommere, mer kompleks prosess. Den var tettere forbundet med boktrykkertradisjonen og kvaliteten på det typografiske håndverket var høyere.

_Det føles også viktig fordi det er en form for letthet ved grafisk design. Man kan beherske «stiler» og verktøy når man er nyutdannet, og designere søker ofte etter det nye. Går man inn i historien får faget kanskje noe mer av tyngden som det trenger. Hvis det blir for lett, hvis det er gjort uten særlig motstand, blir det heller ikke særlig interessant. Motstand er en viktig del av den skapende prosessen.

Innen grafisk design i dag stiller ikke det tradisjonelle håndverket lenger like sterkt som det engang gjorde, og teknologien bidrar til det som ofte refereres til som en demokratisering av design.

_Teknologien gjør at det blir lett å lage design. Når teknologien gjør designprosessen tilgjengelig for «alle», så rasjonaliseres faggrupper bort og dermed mister man også kunnskap, sier Hofgaard.

Likevel ser han teknologien som en måte å åpne opp og utfordre begrensningene for hvordan vi definere designfeltet.

_Håndverket er i ferd med å dø ut på de fleste felt i vårt postindustrielle samfunn. Som grafiske designere – og som designere generelt – er vi en av de siste gruppene som har mulighet til å jobbe med prosesser der håndverk fortsatt er relevant. Når det er sagt så innebærer også endringen i designfaget at det åpner seg nye muligheter. Ved å involvere seg i en større del av prosessen, for eksempel ved å skape innhold, kan vi også redefinere hva vi ønsker at faget skal være. Som designer jobber man i større grad med å utvikle idéer enn da faget var et rent håndverk, og det synes jeg gjør faget langt mer interessant.

Når Hofgaard blir bedt om å presentere en konkret historisk innflytelse fremlegger designeren en plakat han fant i Bauhaus-arkivet i Berlin.

_Jeg har også noe 1990-talls pixel-font-design på min samvittighet og jeg liker hvordan denne plakaten signaliserer nettopp dette. Men Fritz Schleifer har kommet fram til samme resultat 70 år tidligere ved å jobbe med prinsipper, og ikke fordi han har kopiert en «stil».

Det blir etter hvert klart – når vi gjennom denne tredelte serien har drøftet og utforsket historiskinnflytelse innen grafisk design – at estetiske utspill er del av en større kontekst av innflytelse, ideer, tanker og prosesser, rådende for tiden man er del av. Å adskille form fra informasjon, er i historien så godt som umulig.

Tilbake i samtiden og på temaet Bauhaus, avslutter Hofgaard:

_Man skal ikke glemme at Bauhaus rommet langt mer enn primære former og farger. Jeg tror nettopp spennet mellom karakterer som Johannes Itten med sin mystisisme og Theo van Doesburg med sin elementarisme gjorde det mulig å lage noe så fundamentalt nyskapende.

Serien er del av Maziar Raein og Kristina Ketola Bore sin co-moderering av Grafills nettsider. Over de neste månedene bidrar de med tekster med utgangspunkt i KHiO-typografiarkivet og grafisk design-historie.