Norges eneste autoriserte Donald-tegner er sikker på at han har drømmejobben. Men Arild Midthuns kreative høydepunkt finner du ikke i Andeby.

Av Julie Nordby Egeland

G Hva har Grafill betydd for deg?

AM På første halvdel av nittitallet gikk vi inn for å stifte vår egen interesseorganisasjon. Først forsøkte vi å lage Norske Serieskapere, men det ble forkortet NS. Så prøvde vi å lage kun Serieskapere, men det ble forkortet SS. Kort sagt: de norske tegneserieskaperne var veldig fornøyde med å bli medlemmer i Grafill, og dannet der en egen faggruppe. Gjennom samarbeidet mellom Tegneseriegruppen i Grafill og Norsk Kulturråd, fikk vi på plass en ordentlig støtteordning for norskproduserte tegneserier. Med daværende daglig leder Morten Berner og Tove Bakke (saksbehandler og ansvarlig for tegneserier i Norsk Kulturråd, journ.anm.) som viktige aktører, fikk vi jobbet frem en produksjonsstøtte til norske tegneserier. Det medførte at forlagene kunne kjøpe inn norskproduserte tegneserier istedet for kun billige serier fra utenlandske syndikat og utgivere. Slik gikk for eksempel Pondus fra å være en bi-serie til et eget månedsblad, og dermed den dundrende suksessen vi kjenner den som i dag.

G Har du noen daglige ritualer?

AM Hvis du mener ritualer som rutiner, er hele livet mitt preget av rutiner og ritualer. Arbeidsdagen min begynner i seks-syv-tiden og varer til sent på kvelden. I to-tre-tiden blir hodet helt ullent og da tar jeg alltid en power nap. Jeg tar rett og slett en omstart på «datamaskinen». Ja, jeg fatter ikke hvordan andre overlever uten en daglig power nap! Mange spør meg om hvordan jeg klarer å holde oppe proDUCKsjonen og disse arbeidsrutinene. Men for meg har det aldri handlet om disiplin og selvkontroll; dette er bare sånn jeg alltid har levd.

G Hva er det første du gjør når du får en arbeidsoppgave i fanget?

AM Jeg forsøker først å forstå alt rent logisk. Er det et manuskript, for eksempel en artikkel jeg skal illustrere, så analyserer jeg teksten nøye, samtidig som jeg hindrer enhver idé og bildeskaping i hodet. Så legger jeg meg på sengen, tar gjerne en utvidet power nap, og lar alle de bildene som er undertrykket komme opp til overflaten. Da tenker jeg ikke lenger, da er det bare en flom med bilder som kommer strømmende. Det føles som om jeg går inn i kinosalen og snurrer film. Heldigvis er jeg da selv fotograf og regissør for filmen, så jeg kan hente frem og fryse det bildet som gir den beste fortolkningen av det jeg har lest. Først da kan jeg begynne å fremkalle bildene på papiret. Dette er betegnende for de fleste arbeidsprosesser jeg har. Det er litt annerledes hvis jeg jobber med en lengre tegneserie, da går jeg nok inn i kinosalen noe tidligere.

G Hva er ditt kreative høydepunkt?

AM Det er uten tvil å ha blitt far to ganger. Ingen andre kreative prosesser kan sammenlignes med det. Skapelsen av liv er selve bildet på kreativitet. Først sår man et frø, deretter er det så mye som bare skjer. Akkurat som med en fødsel, kan ikke kreativiteten styres helt. Det er noe man gir seg hen til. For de beste ideene er aldri våre egne, man får en idé! Og akkurat som skapelsen av liv, handler det kun om å legge til rette for at den kreative prosessen kan få utfolde seg. I all den grad en bergenser kan være ydmyk, er jeg ydmyk og stolt over å ha opplevd dette som far.

G Hvorfor trenger vi bransjen?

AM Bare se rundt deg: Når vi mennesker kommuniserer gjennom utseende og kroppsspråk, så skjer det visuelt. I tillegg er all form for kommunikasjon på internett basert på det visuelle. Ja, alt er visuelt! Med den nye medievirkeligheten, så lever vi egentlig midt i Matrix-filmene, og det er vi i bransjen som skaper denne virtuelle verden som omgir oss alle. Derfor har vi i bransjen et stort ansvar for å bli mer bevisste på den visuelle kommunikasjonen vi alle blir utsatt for. Det være seg politisk propaganda eller kommersiell reklame. Vi har et ansvar for å få opp den visuelle bevisstheten spesielt hos barn og unge, og gjøre folk oppmerksomme på at vi hele tiden befinner oss i en bildestrøm som kontinuerlig ønsker å påvirke oss.

G Hvor er faget ditt om ti år?

AM Det blir selvsagt mer og mer skjermbasert, noe vi alle må bli flinkere til å tilpasse oss. Samtidig tror jeg papirtegneseriens død er sterkt overdrevet. Lik papiravis og bøker, tror jeg tegneserier på papir er et pusterom i mediehverdagen – det gir en kontemplativ ro å bla i et blad rent fysisk – og derfor tror jeg tegneserien på papir fortsatt vil leve om ti år.

G Hvor skal Grafill være om ti år?

AM Siden menneskers liv avspeiles og leves i økende grad gjennom skjermene våre, blir visuell kommunikasjonen stadig viktigere. Selv om folk produserer mye innhold selv, via Facebook, Instagram og lignende, så er det fortsatt vi i bransjen som er hovedleverandørene av det mest sentrale visuelle innholdet. Siden det jo er Grafills medlemmer som leverer disse designelementene og illustrasjonene, mener jeg at Grafills rolle i samfunnet da blir om mulig enda viktigere.

G Hva er ditt råd til andre som ønsker en fremtid i bransjen?

AM Selv om vi lever i en skjermbasert virkelighet, har hver eneste reklamesnutt, film, hele Star Wars-universet, ja alt sammen, en gang vært skisser i et storyboard. Alt har en gang kun vært en idé. For meg handler det alltid om å fortelle en god historie, og om visuell kommunikasjon. Hvilket medium historien skal visualiseres i, er i den forstand underordnet. Derfor er mitt råd til unge eller andre som ønsker en fremtid i bransjen, å holde fokus på ideen, ja, og det å fortelle en god historie!

G Hva er drømmejobben din?

AM For å sitere venn og kollega Frode Øverli: «Det finnes to måter å lure systemet på, enten så må du være gymlærer eller tegneserietegner». Så drømme-jobben, den har jeg allerede. Spesielt det å få lage Donald er utrolig givende. Det er fantastisk å kunne nå ut til et yngre publikum, det å skape en slags felles historiehorisont som når ut til millioner av mennesker, uavhengig av språk og bakgrunn. For eksempel er Donald-historiene våre veldig populære i Brasil. Ikke minst er det vanvittig gøy å få lage sin egen verden! Om jeg vil sprenge hele jorda i fillebiter behøver jeg ikke mer tusj enn når jeg tegner en brannhydrant i Andeby. Jeg trenger ikke forholde meg til budsjett eller virkelighetens begrensninger, jeg kan bare skape.

G Hvilken visuell profil ville du tatt et glass med?

AM Jeg kan ikke huske sist jeg tok et glass med noen som helst. Det er ingen spesiell person jeg har et intenst ønske om å sette meg ned med, men hver gang jeg møter folk som driver med visuell historiefortelling, så har vi alltid mye til felles. Og det er alltid like gøy!

Intervjuet ble første gang publisert i Grafills jubileumspublikasjon, oktober 2016.