– Apropos praksisperiode - hvordan var søkeprosessen her?

– For meg ble den en veldig forhastet prosess. Det var egentlig bestemt at vi ikke skulle ha mulighet til utplassering, men rett før sommeren ombestemte skolen seg og ga oss tillatelse. Vi hadde da bare noen uker på å sikre oss en plass, før skolen startet igjen til høsten. Heldigvis var jeg godt i gang med å bygge opp en portefølje før det. Det er viktig at man starter tidlig med dette, da man aldri vet når en mulighet dukker opp. Jeg søkte på rundt 4-5 steder, om jeg ikke husker feil. Jeg valgte disse byråene ut i fra arbeider jeg tidligere hadde beundret og brukt som inspirasjon i skoleoppgaver. Noen av byråene jeg søkte på var av den større typen, men jeg ønsket helst å komme til et byrå med et mindre miljø. Jeg var på intervju på to steder og fikk tilbud om plass hos begge, så jeg var heldig nok til å kunne velge.

– Hva var arbeidsoppgavene dine som praktikant?

– Arbeidsoppgavene mine var veldig varierte, og jeg jobbet med alt fra ikoner, til nettsider og mindre identiteter. Ofte jobbet jeg med oppgaver på prosjekt som allerede var under utvikling eller ferdigstilte. Det var helt klart noen oppgaver som var mer spennende enn andre, men for min del var alt like viktig. Hver oppgave jeg fikk, ga meg mulighet til å få en innsikt i arbeidsmetodikk og hvordan de tenkte en identitet i sin helhet. Hvis jeg fikk i oppgave å lage ikoner til en identitet som noen andre jobbet med, benyttet jeg sjansen til å sette meg inn i resten av jobben og å forstå hvilke valg som var gjort. Det viktigste for meg var å forstå min arbeidsoppgave som en del av en helhet.

– Hva var det morsomste du gjorde?

– Det morsomste jeg gjorde var absolutt identitet og nettside for 100serie, en utstilling der det ble invitert en rekke ulike designbyråer til å tolke temaet masseproduksjon gjennom et fysisk produkt. Her fikk jeg muligheten til å ta et prosjekt fra start til slutt, og muligheten til å ha ansvar for et eget prosjekt, som var ekstremt læringsrikt. Med oppdragsgivere som også var designere selv, fikk jeg virkelig sjansen og friheten til å tenke konseptuelt. Det var også utrolig interessant å samarbeide med designere fra andre fagfelt og få innsikt i hvordan de tolket oppgaven. Jeg var nødt til å gå tilbake til skolebenken før prosessen med identiteten var ferdig, men fikk heldigvis lov til å fortsette på dette som en del av bacheloroppgaven min. Å bruke Bacheloroppgaven som en forlengelse av praksisperioden er noe jeg kan anbefale på det sterkeste. Enten den er en videreføring av et påbegynt prosjekt, eller fiktiv oppgave hvor rammene er definert av arbeidsgivere. Dette gir en mulighet til å jobbe med en oppgave som er rettet mot en type arbeidsplass du er interessert i og det gir forhåpentligvis mulighet til å opprettholde kontakter, samt få oppfølging fra flinke fagpersoner utenfor studiene.

– Hvordan forberedte praksisperioden deg for videre arbeidsliv? Vil du si utplassering på denne måten er en nødvendighet for studenter og nyutdannede?

– Praksisperioden forberedte meg ekstremt bra på overgangen fra skolebenken til en arbeidsplass. Selv om jeg ikke hadde endt opp på samme sted som jeg var i utplassering, ville erfaringen praksisperioden forberedt meg veldig godt for andre byrå også. Det er ingen tvil om at praksisperioden var en nødvendighet. Ikke bare som en forberedelse til arbeidslivet, men også som en mulighet til å absorbere kunnskap om faget fra flinke designere. Man lærer det meste av det man trenger under studiene, men det kommer et punkt hvor det er essensielt å få erfaring og innsikt i hvordan det fungerer i praksis. Det er først når man jobber med ekte kunder og reelle oppdrag at man virkelig blir nødt til å formidle sine idéer og argumentere for sine designvalg.

heydays.no