De er oppkalt etter en finsk pølsekiosk, står bak typesnittene America og Eesti, men hva tenker sveitsiske Grilli Type selv om visuell, nasjonal arv?

Av Kristina Ketola Bore

– Hele temaet var uheldig og ble raskt veldig vanskelig. 

Det forteller Noël Leu, som sammen med Thierry Blancpai driver skriftdesignstudioet Grilli Type. Lanseringen av typesnittet America var lagt til slutten av oktober 2016. To uker etterpå ble Donald Trump valgt til USAs 45. president. Plutselig var ikke America like attraktivt lenger.

– Etter valget ble navnet America ekstremt politisert. Det ble helt umulig å bruke navnet uten å umiddelbart trigge en politisk reaksjon. Det var aldri min intensjon, og det var kanskje litt naivt. 

Leu hadde opprinnelig kalt typesnittet Federation, helt til han oppdaget et annet typesnitt med samme navn. – Jeg måtte finne et skikkelig sterkt navn som kunne erstatte Federation. Og slik kom jeg på America. Jeg mener man kan snakke om et land eller en kultur uten at det nødvendigvis er en politisk uttalelse. Men etter valget var jeg irritert på meg selv. Det var et svært designprosjekt og plutselig måtte jeg tone det hele ned av frykt for å bli stemplet som en nasjonalist eller lignende.

Typesnittet America er inspirert av amerikanske gotiske typesnitt som for eksempel Franklin Gothic og News Gothic i møte med en sveitsisk og europeisk arv, forteller Leu, og beskriver det som «en sveitsisk fyr kommer til USA og redesigner deres design». Snittet ble tegnet da han selv bodde i USA og er inspirert av dagligdagse objekt som for Leu stod ut som typisk amerikansk. 

– De gotiske amerikanske typesnittene har en interessant flyt når du leser dem som brødtekst, men måten de er tegnet på er fra et programmatisk perspektiv for quirky, sier han. 

– Jeg sammenlignet det med den europeisk, modernistiske tilnærmingen til å bygge opp et typesnitt. Jeg ville kjøre sammen disse to verdenene og vise de interessante karakteristikkene til de amerikanske gotiske snittene, men gjøre dem i en programmatisk sveitsisk ånd. 

Etter omtrent ett år var gått hadde flere designere begynt å bruke America-snittet, men i stedet for at det ble anvendt til å fronte nasjonalistiske prosjekt, var det en positiv overraskelse som møtte Leu og Blancpai.  

– Redesignet av American Civil Liberty Union var ett av prosjektene som brukte typesnittet. Det gjorde meg utrolig glad å se at det jeg hadde laget ga amerikanere en mulighet til å være stolt av den visuelle arven til landet sitt. 

Utfordret ideen om den sveitsiske designeren 

I fjor kuraterte Leu utstillingen Swiss Style Now sammen med grafisk designerne Erich, Xavier Erni og Herbert Lubalin Center-kuratoren, Alexander Tochilovsky. Det resulterte i en oversikt over samtidens sveitsiske grafisk design som til sammen presenterte over 120 arbeider. Utstillingen ble blant annet vist på Cooper Gallery i New York og utfordret ideen om hvordan sveitsisk grafisk design ser ut.  

– Når man sier man er en grafisk design fra Sveits blir man ofte satt i bås. Det kan være ganske irriterende. Sveits gjorde en god jobb når det kom til å brande seg selv, og de investerer fortsatt endel penger i å fremme Sveits som et «grafisk design-land», sier Leu.

– Som en ung designer tror jeg man ofte ønsker å ta livet av forfaderen. I Sveits går det i bølger, man har en generasjon som ønsker å jobbe med sveitsisk modernisme, mens den neste generasjonen protesterer mot det.

Utstillingen viste design fra de siste fem årene, som på mange måter viderefører ideer fra modernismen, men i en samtids ånd, forteller Leu.

– Man bruker fortsatt modernistiske element i sveitsisk grafisk design, men det visuelle uttrykket ser ikke likt ut. Estetikken fra 1950- og 60-tallet er ikke repetert, men fornyet. Den konseptdrevne designen som ble til under modernismen er enda tilstede, men ideen om å kun bruke begrensede element er borte. I dag er det mye friere. 

Upassende design 

For sveitsiske Grilli som selv har hentet navnet fra navnet på finske pølsekiosker – Grillikioski – var ikke America første forsøk på å kalle et typesnitt opp etter et land. Det andre eksempel er typesnittet Eesti som ble videreført fra det sovjetiske snittet Zhurnalnaya Roublennaya. Det var skriftdesigneren Reto Moser som digitalisert og endret på snittet, for så å gi det ut på Grilli. 

– Prosjektet startet med at den estiske designere Indrek Sirkel viste Urs Lehni et typesnitt som blant annet var brukt i en eldre ABC bok fra Estland, forteller Leu i referanse til Lehni som blant annet driver Rollo Press. 

– Han spurte Urs om han visste om noen som kunne digitalisere typesnittet som var brukt. Urs tok kontakt med Reto Moser og Tobias Rechsteiner som er venner av oss fra designskole, og de startet jobben med å digitalisere typesnittet.

Etterhvert tok Moser over prosessen og fra alfabetboken bygget han et typesnitt med to underfamilier. 

– Det opprinnelige typesnittet er mye mer begrenset og ser annerledes ut, Eesti er en tolkning av eksemplene fra boken, forteller Leu.  

I forbindelse med utgivelsen av typesnittet lærte Grilli litt om den typografiske historien til Zhurnalnaya Roublennaya fra professor Ivar Saak ved Estonia Academy of the Art. Saak har skrevet utfyllende om historien til sovjetisk typografi og er en ekspert på området. Fra Saak lærte Grilli om hvordan det under Sovjetunionen kun var en håndfull typesnitt som var lovlige å bruke, Zhurnalnaya Roublennaya var ett av dem. Sovjetunionen utformet typesnittene basert på populære europeiske snitt, og snittet fra ABC-boken kan beskrives som en klønete adapsjon av Futura. Men utover form bærer typesnittene utarbeidet under Sovjetunionen også med seg en vond historie om okkupasjon, undertrykkelse og sensur. Dette var en del av historien som Grilli hadde oversett.

– På en veldig naiv måte ble typesnittet kalt Eesti på grunn av Estland, forteller Leu i referanse til navnet som oversatt betyr estisk. 

– Det kom mange negative reaksjoner fra estere som meldte tilbake at dette ikke var et estisk typesnitt. Vi fikk beskjed om at vi ikke hadde gjort researchen vår ordentlig, og at vi hadde kalt opp et russisk typesnitt etter landet deres uten å vise historien til typesnittet. Vi fremstilte historien til typesnittet deres på en veldig barnlig måte med det tilhørende designet vi brukte da vi lanserte typesnittet. For esterne er dette en smertefull historie, og for oss å snakke om dette med barnlige visuelle former var totalt upassende, sier Leu.

Han forteller at verken han eller Blancpai ønsker å skape designobjekt som kan bli oppfattet som politiske.  

– Jeg misliker når arbeidet mitt drar meg inn i det politiske feltet. Både jeg og partneren min er politiske og har sterke meninger, men vi ser ikke vårt prosjekt med Grilli som politisk, sier Leu og legger humoristisk til: – Da kan det være smart å ikke kalle opp et typesnitt etter et land. Mitt neste typesnitt skal i alle fall navngis på en annen måte. 

Russiske besettelse 

Nylig slapp Grilli Type sin andre kyrillisk versjon av typesnittene sine. Både GT Walsheim og GT Pressura har nå versjoner på kyrillisk. Leu har reist mye til Russland og bestemte seg for å lære seg språket.

– Jeg ble besatt av russisk. Vanligvis forsøker jeg å kombinere mine besettelser med designpraksisen, og dette var en perfekt anledning til å tegne et kyrillisk typesnitt. Walsheim, som Leu beskriver som et quirky typesnitt i utgangspunktet, ble første forsøk. 

– Mange russiske designere hater det snittet. De tenker det er en sveitsisk idiot som ikke skjønner noe av typografiarven deres som har måkt ut et kyrillisk design. Jeg tror det også bunner i problematikken med digitaliseringer av typesnitt i starten av dataalderen, der mange systemfonter trengte kyrilliske versjoner. Ikke-russiske designere la inn versjoner som et hasteprosjekt, og flere kyrilliske typografer er sure fordi det ennå ikke ser riktig ut. 

Men dikterte versjoner av hva som er riktig og galt i typografi forteller Leu at han ikke er så opptatt av. Heller mener han at slike forsøk bidrar til å utvide rommet for hvilke typesnitt som er mulige å skape. Selv er han opptatt av å lære mer om andre måter å tenke på, både når det gjelder design eller måter å organisere. 

– Jeg er interessert i å finne ut mer om de forskjellige måtene vi kommuniserer på. På hvilke måter relaterer vi oss til omgivelsene våre? Og hvordan reflekteres kultur i designobjekter?

(Alle bilder: Grilli Type)

www.grillitype.com