Oversettelser av Martin Heidegger til svensk, en bok i en boks, fotografibøker i storformat, postkort, transkript av samtaler mellom chatbots, bilder av fallende jockyer, styrtende fly og synkende skip. Fellesnevneren er utgivelse på forlag startet og driftet av grafiske formgivere, ofte som en sidejobb til designpraksis. Eller som svenske Konst & Teknik og Matilda Plöjel kaller det, Publishing as (part-time) Practice.

Av: Kristina Ketola Bore

De seneste årene har det vært en merkbar økning i grafisk designere som inntrer i rollen som forlegger og redaktør. Designstudioet Konst & Teknik, bestående av Mattias Jakobsson og Peter Ström, oppmuntrer gjennom Publishing as (part-time) Practice (PaPP) initiativet til diskusjonen om rollen til grafiske designeren som forfatter og forlegger. PaPP drives sammen med forlagseier av Sailor Press, Matilda Plöjel, og kom i slutten av april til Grafill med et seminar, samt en utstilling som inkluderte svenske, danske og norske forlag drevet av grafiske formgivere .

- Fellesnevneren for forlagene og bøkene som presenteres på PaPP er at de beveger seg innen en type kultursammenheng, mye innen kunst, forteller Peter Ström. Vi bestemte oss ganske tidlig for at utstillingen skulle ha utgangspunkt i grafiske formgivere.

Sammen med Mattias Jakobsson, skribent Jeff Kinkle og kunstneren Emanuel Almborg, står han også bak forlaget Andperseand som gir ut både kunst- og designpublikasjoner.

Utformingen av boken er for noen grafiske designere en slags hellig gral. Som et objekt inneholder den strukturen av grafisk design: hierarkiet, kommunikasjon av innhold, taktilitet, materialitet, tekstur og utfordring av format. Det kan påstås at noen av publikasjonene produsert av grafiske formgivere ofte er bøker som handler om nettopp det å være en bok.

Så hva er det en grafisk designer tar med inn i prosessen av å produsere, forlegge og distribuere boken? Har bøker laget av grafisk designere et ekstra lag, en særegen måte å kommunisere på som differensierer dem fra andre publikasjoner?

- Egentlig tror jeg ikke boken blir så mye bedre fordi det er grafiske formgivere som lager den, erkjenner Jakobsson.

- Jeg tror noen av bøkene hadde blitt enda bedre dersom man hadde grafiske formgivere som startet forlagene og så samarbeidet med en redaktør. Det finnes en viss type ideer som kan bli bra dersom grafiske formgivere får være innholdsleverandører. Men generelt sett ville jeg sagt at ideen om at en grafisk designer skal være alt, den får man ta med en klype salt.

En utfordrende oppgave PaPP vil løse er distribusjon av bøker for disse type forlag.

- Vi har snakket mye om distribusjon. Jeg tror ingen av oss syns det er forferdelig kjekt å holde på med, medgir Jakobsson.

- Det er veldig få forlag som kan leve av det de gjør. Man hadde jo ønsket at det ikke var slik. Men å selge boken, og å få penger tilbake for den, det virker å være veldig vanskelig.

Gjennom PaPP jobber Jakobsson og Ström med hvordan forlagene kan nå ut til et bredere publikum. Det kan påstås at design er avhengig av at noen har behov for det. Så dersom en bok gis ut og – som Ström tenker høyt når temaet kommer på bordet – «ingen ser den – spiller den da en rolle?»

- Men kanskje er det også helt OK, vender han inn.

- Boken på en større skala forandrer seg enormt mye. Kanskje er det slik at disse bøkene som vi er interessert i, uansett om det handler om innhold eller å formgi –ikke er de prosjektene som skal generere penger.

- Kanskje trengs disse prosjektene nå for å slik se hvilke av disse bøkene som er nødvendige, hvilket innhold som trenger å bli en bok, legger Jakobsson til.

Vi befinner oss i en tid der flere grafiske designere tester ut grensene som brukes til å definere faget. Sammen med det følger en utprøving av vår visuelle kultur, og slik, av boken. Som objekt er den tett knyttet opp mot en skolert designbakgrunn og blir en måte å demonstrere forståelsen av faget. Designeren som utgiver er derimot ikke en ny idé. Faktisk kan den spores helt tilbake til William Morris sin tid og hans Kelmscott Press. Likevel ser vi dag en økning av denne type praksis.

- Jeg tror mye gjøres mer og mer likt på grunn av internett, sier Jakobsson.

- Begynner noen å gjøre noe, uansett om det er en visuell trend, konseptuell trend, konstrukturell trend, så er det lett å hive seg på. Alle trender legger også noe igjen, som etterverdenen kan analysere. Dersom man skal være veldig kynisk og si at dette bare er en trend, så tror jeg at man kommer til å lære mye vettig av den, meddeler han.

- Noen ganger blir det en bok av nostalgiske årsaker, andre ganger blir det en bok fordi det absolutt må bli en bok. Disse forlagene har en eksistensberettigelse i det å prøve ut den grensen: når bøker skal bli bøker, og når innhold bør bli noe annet.