Årets tegneserie - Ektefølt fortellervilje med rot i virkeligheten

Av Line Harr Skagestad

Men det finnes ingen god regel, og vi trenger mangfoldet i tegneseriesjangeren. I hvert fall om vi skal vi tro juryrepresentantene Daniele Aguilar, Terje Thorsen og Inga Sætre, fra henholdsvis Serieteket, Tronsmo bokhandel og Grafill.

I skrivende stund har de ennå ikke hatt nominasjonsmøtet, men de kan likevel dele sine oppfatninger om kriterier og nye tendenser.

Sterk fortellervilje som gjør inntrykk #

– Jeg tenker mest på hvor utrolig vanskelig det er å sammenlikne ting som er veldig ulike, sier Grafills juryrepresentant Inga Sætre.

– Det er mange kriterier, som ikke alltid går i samme retning, forteller hun.

– En nydelig tegnet fortelling kan kanskje være dårligere fortalt, og en serie som er mer klønete tegnet kan være fantastisk formidlet allikevel. Det finnes ikke noen god regel. En seriestripe må fungere med å fortelle enkelt, mens en serieroman må ha helt andre styrker.

– Samtidig er det noen som skiller seg ut med en sterk vilje til å fortelle, og disse vil ofte gjøre inntrykk, tilføyer hun.

Trenger alle typer serier #

– Kan du si noe mer generelt om trender eller nye tendenser i dagens tegneserier?

Inga Sætre drar litt på det; - Generelt tenker jeg at norske serier bare blir bedre og bedre, sier hun.

– Jeg synes det har blitt et større spenn. De som etter hvert har holdt på kjempelenge har blitt mer erfarne. De har på en måte kommet opp fra undergrunnen, og lager lengre og mer komplekse serier. Og så har du jo Manga og Fantasy som det kommer mer og mer av. Vi trenger alle typer serier, og flere stiler og uttrykk, avslutter hun.

Serietekets juryrepresentant Daniele Aguilar forteller at han er helt fersk i jobben og har ikke fått satt seg så mye inn i prosessen med å nominere Årets tegneserie.

– Foreløpig vet jeg bare at tegneseriene skal vurderes på et kvalitativt grunnlag, sier Aguilar, som tilføyer at han har årelang erfaring som tegneserietilhenger, før han ble ansatt på Serieteket.

Sakprosaens inntog #

– Da kan du kanskje si litt om nye trender og tendenser innen dagens tegneserier?

– At sakprosaen har fått en oppsving er en tydelig tendens, sier han.

– Tegneserier som «Pondus» var lenge det mest populære, på godt og vondt, men så kom motstykket med serier som «Gulosten» og «Krüger og Krogh». Disse åpnet noen dører for den nye trenden med sakprosa i tegneseriene.

Høyest økning på utlån av tegneserier #

– Hos Deichman ser vi for øvrig at tegneserier er den kategorien med høyest økning på utlån, og det er jo en positiv trend, bemerker Aguilar.

– Hva tror du er forklaringen på den økte populariteten?

– Tja, det kan være mange ting, som at folk har hjemmekontor og kanskje har mer tid. Og så har det kanskje litt med alder å gjøre. Selv har jeg nettopp bikket førti, og i likhet med flere på min alder, kan vi nå gjenoppdage serier vi likte da vi var yngre. Serien «Tempo» er for eksempel ute i nye utgaver, og bidrar muligens til en slags retro-trend for folk på min alder, sier han.

I tillegg har den nylige ombyggingen av Deichman Grünerløkka og Serieteket bidratt til økt interesse for tegneserien.

– Ombyggingen av Serieteket er en del av Deichman Grünerløkkas totalrenovering i 2019 og effekten har vært stor, med 30% økning i besøk og 20% økning i utlån av tegneserier, forteller festivalsjef for Oslo Comics Expo, Berit Petersheim.

– Tegneseriene har blitt mer tilgjengelig etter å ha blitt flyttet til 1.etasje, og Serieteket har fått egen scene for Oslo Comics Expo og andre arrangementer. Rommet vil også bli brukt til utstillinger i samarbeid med Grafill og andre partnere. Vi planlegger også arrangementer på tvers, både aldersmessig og uttrykksmessig, som tar i bruk hele huset.

Møteplass på tvers av alder og uttrykk #

– Et mål her er at flere miljøer møtes - tegneserieskapere, forfattere, musikere, kunstnere og scenekunstnere. Etter ombygging er huset, som har fire scener, meget godt egnet til større arrangementer for et bredt publikum. Jeg tenker også at andre som befatter seg med tegneserier, fra forlag, enkeltentusiaster og organisasjoner til utdanningsinstitusjoner, kan bruke Serieteket som sitt aktivitetsrom uten at vi trenger å være arrangør, men en fasilitator, sier Petersheim.

Serieskapere med minoritetsbakgrunn entrer scenen #

– En annen tendens er større mangfold innen tegneseriemiljøet. De siste årene har flere serieskapere med minoritetsbakgrunn entret scenen, som Janine El Khawand, Amina Baker og Josef Yohannes, forteller Daniele Aguilar.

I desember 2020 skrev VG en artikkel om mangelen på mangfold i norsk tegneseriemiljø, der både Yohannes og El Khawand uttalte seg kritisk om problematikken.

«Mangfoldet i norske tegneserier er veldig dårlig, og det har vært slikt i mange år. Jeg tror mye av grunnen er at norske tegneserier ikke appellerer til folk med andre kulturer og hudfarger» - Josef Yohannes (VG, 21.12.20)

«Jeg er ganske ny når det kommer til norske tegneserier, og jeg lærer fortsatt, men likevel observerer jeg allerede at, ulik andre underholdningsformer, så sliter tegneseriebransjen fortsatt med mangfold og kjønnsidentitet» - Janine El Khawand (VG, 21.12.20)

Kobling mellom musikk og tegneserie #

– En trend jeg også vil nevne, er koblingen mellom musikk og tegneserier, bemerker Aguilar.

– Det har for så vidt vært en greie lenge, med OnklP og Rocky, Czarface og Goriallaz, men jeg merker at dette har fått økt interesse det siste året. Det er også noen norske prosjekter på gang som virker spennende. Jeg kan dessverre ikke røpe så mye ennå, da de fortsatt er helt i startfasen. Men fans av hip hop kan glede seg, avslutter Aguilar.

Særegent, ektefølt og virkelighetsnært #

Terje Thorsen fra Tronsmo har hektiske dager og lite tid til intervju, men gir oss en kort og konsis beskrivelse av hva han ser etter i Årets tegneserie.

– Jeg ser etter det særegne, det ektefølte kanskje mer enn et originale. Ser etter serier hvor tegninger og tekst utfyller, ikke forminsker eller overtydliggjør. Det gjennomførte heller enn det effektsøkende, forteller han på mail.

På spørsmålet om trender i tiden, ser han de samme tendensene som Aguilar hos Serieteket.

– Trenden er vel at flere henter stoff fra den såkalte "virkeligheten", avslutter Thorsen.

Ønsket å belyse et felt med dårlige lønnsvilkår #

Dette er sjette gang Årets tegneseriepris tildeles en serieskaper, som det siste året, har utmerket seg på høyt faglig nivå. Tegneserieprisen skal bidra til å løfte viktigheten av norske tegneserieskapere og stimulere til å øke utøvernes faglige nivå. Til prisen følger en pengepremie på 30.000 kroner.

«Prisen er ment som et bidrag til at norske tegneserieskapere skal få fortsette å være akkurat det! Norske tegneserieskapere jobber i et felt som har de dårligste lønnsvilkårene i Norge, og vi ønsker at prisen skal belyse dette problemet», skrev stifterne av Årets tegneseriepris; Serieteket (Deichman Grünerløkka), Tronsmo bokhandel og Grafill i 2016, da de utlyste prisen før første gang.

Anja Dahle Øverbye vant prisen det første året, med serien «Hundedagar». Siden har Lars Fiske, Kristoffer Kjølberg, Steffen Kverneland – og sist Mette Hellenes fått tildelt den prestistetunge tegneserieprisen.

Gir fokus og faglig tyngde til tegneseriene #

– Hvilken verdi har Årets tegneseriepris for serieskapere og miljøet generelt?

– Jeg tenker at alt som gir tegneserien oppmerksomhet er bra. Det er vanskelig å skille seg ut for et så lite miljø, også fordi tegneseriesjangeren ofte faller mellom to stoler, der bokbransjen gjerne veier tyngst, sier Trond Stavås fra fagutvalget i Grafill Tegneserie.

– Årets tegneseriepris er jo også relativt ny, med et litt annet fokus enn priser som Sproing- og Pondusprisen. Her er det mer på tegneseriens premisser, ettersom prisen er stiftet av Grafill, Tronsmo og Serieteket; institusjoner som jobber aktivt for å fremme tegneserien, bemerker han.

Fagkompetent jury som løfter frem de mindre kommersielle #

– Det er ikke de mest kommersielle serieskaperne som har vunnet Årets tegneseriepris hittil, men snarere utøvere fra mindre forlag. Det er fint at vi har en fagkompetent jury som løfter disse frem, avslutter Stavås.

Se alle tidligere vinnere av Årets tegneserie