Å visualisere musikk - del 2
Gå til innholdet
Bjørner i tangatruse, hunder som leser avisen på senga og en fargepalett som gir følelsen av å ha stirret for lenge direkte på solen. Anette Mois surrealistiske illustrasjons-univers er både humoristisk, detaljerikt og iøyenfallende.
Av Dorthe Smeby
Anette Moi fra Bryne har jobbet som illustratør og kunstner siden 2013, og var godt i gang med en utdannelse i Sosialt Arbeid før hun kom fram til at hun heller ville studere noe kreativt og følge interessen for tegning. Etter å ha gått grafisk design på Norges Kreative Fagskole i Stavanger etterfulgt av et år på London Metropolitan University startet hun sin egen freelancevirksomhet, og fra basen i Stavanger har hun jobbet med kunder som blant andre Vice Magazine, Stavanger Live festival, Tommy Tee, Natt&Dag, klesmerket Johnny Leave Home, Ranglerock festival og VG Helg. Hennes gjenkjennelige og naivistisk strek er lett å legge merke til, med sterke farger og ofte en humoristisk undertone.
I sonen
- Jeg har alle slags oppdrag - alt fra plakater og redaksjonelle illustrasjoner til maleoppdrag, sier Anette.
- Jeg jobber med både kommersielle og private kunder, og gjør min egen greie i tillegg. Jeg lager også en del plakater, t-skjorter og liknende som jeg selger på webshoppen min, og har litt utstillinger her og der.
31 åringen, som også er det nyeste tilskuddet i stallen til illustrasjonsagenturet By Hands, kan fortelle at reaserach-fasen har svært mye å si når hun skal illustrere musikkrelaterte jobber.
- Når jeg lager plakater for festivaler og annet musikkrelatert undersøker jeg tidligere musikkplakater, sjekker ut artistene som skal være med og gjør grundig research på selve arrangementet. Og jeg hører såklart på musikken som jeg lager visuals for mens jeg tegner - det får meg inn i sonen!, sier hun.
- Jeg trenger ikke være godt kjent med musikken jeg jobber med, jeg gjør research og hører på musikken og finner ut hvordan illustrasjonen kan se ut underveis.
Omgivelser og prosess
Inspirert av tingene hun omgir seg med finner Anette motiver til illustrasjonene sine i både musikk, mennesker, TV, film, internett, dyr og natur. Arbeidsmetoden består i å tegne for hånd med blyant og penn på papir, for så å fargelegge digitalt.
- På denne måten kan jeg viske ut streker, scanne inn og fikse litt i Photoshop. Før jeg kanskje fargelegger og fikser enda mer i Illustrator, sier hun.
- Hvordan går du frem for å finne riktig uttrykk når det kommer til sjanger?
- Hvis jeg har fått i oppdrag å lage cover for artister har de som regel en idé om hva de vil ha fra før. Min erfaring er at festivalplakater ofte gir mer frihet. Hvis jeg lager en plakat til en rockefestival blir utrykket klart annerledes enn om det hadde vært en konsertplakat for klassisk musikk. Da hadde det visuelle sett helt annerledes ut - det gjelder å sette seg inn musikkens stemning. Jeg har for eksempel laget et cover for Tommy Tee som var veldig morsomt og naivt, noe jeg føler absolutt hiphop kan være. Men nå er jo min strek litt sånn nesten uansett hva jeg prøver på, så det er kanskje litt vanskelig å unngå... Men sjangeren har helt klart mye å
si for det ferdige resultatet.
Selv beskriver hun stilen sin som naiv, fargerik og morsom, noe som også gjenspeiles i hennes mange faglige forbilder.
- Jeg elsker streken til Jean Jullien og synes han kommer på mange gode og inspirerende ideer til veldig bra illustrasjoner. Jeg digger også Olimpia Zagnoli og hennes lekre, fargerike strek. Jeg har også alltid likt David Shrigley - jeg var på en utstilling med han i London i 2012 og gikk rundt og lo høyt. Jeg elsket det! Et annet forbilde er Andy Rementer, som har veldig fine illustrasjoner og er dyktig med fargebruk. Han bruker mye pastellfarger, noe jeg synes er meget digg. Sist men ikke minst må jeg nevne Annu Kilpeläinen, en finsk illustratør som inspirerer med sine fargerike og flotte illustrasjoner. Og Misaki Kawai. Jeg ELSKER stilen hennes!
- Hvor mye har det visuelle å si når du selv kjøper musikk?
- Det visuelle har mye å si, men jeg skal ærlig innrømme at jeg hører mest på Spotify. Men når det gjelder plakater for konserter og festivaler synes jeg det visuelle er kjempeviktig. Jeg vil da mye heller gå på en konsert med en fet plakat enn en kjedelig en!