I feltet for visuell litteratur er Årets vakreste Bøker et viktig høydepunkt, som har eksistert i nærmere 90 år. Denne høsten blir kulturarrangementet befestet med en splitter ny fagdag, viet den visuelle litteraturen og ulike aspekter ved samarbeid i bransjen.

Av Line Harr Skagestad

«Ord og bilde – Årets vakreste fagdag» er et samarbeid mellom de tre organisasjonene Grafill, Leser søker bok og Barnebokkritikk, som har slått hodene sine sammen og laget et spektakulært program for dagen. Målgruppen er alt fra illustratører, redaktører, kritikere, forfattere og bokelskere generelt. Selve arrangementet finner sted i Grafills lokaler, men fagdagen blir også strømmet via grafill.tv, der alle kan delta.

– Vi har lenge ønsket å løfte eller revitalisere Årets vakreste Bøker; et kjempeviktig arrangement som har holdt på siden 30-tallet, sier Lene Renneflott, daglig leder i Grafill.

– Ettersom hele arrangementet er en hyllest til boken som objekt, tenkte vi at det ville være perfekt å knytte en egen fagdag til programmet. Årets vakreste Bøker-publikummet er alle herlige nerder innen sine respektive felt, erkjenner hun. – Går du i dybden på fag, så går du rett til hjertet på mange av dem. Jeg hadde ved flere anledninger vært i dialog med Eivor Vindenes fra Leser søker bok og Ingvild Bræin fra Barnebokkritikk.no om både tilstanden og statusen til den visuelle litteraturen, for ikke å snakke om bokillustratørenes og tegneserieskapernes vilkår. Det hele utviklet seg derfor nokså organisk gjennom dialog, med et sterkt felles ønske om å løfte den visuelle litteraturen og bidra til å gi den et språk. Det er nemlig fortsatt mange, både kritikere og redaktører, som føler at de mangler et visuelt fagspråk. Heldigvis tente Iwa N. Reiersen, som er Grafills prosjektleder for Årets vakreste Bøker, på idéen og bidro til å realisere selve fagdagen. Hun har klart å kryste et sterkt og konkret program ut av Eivor, Ingvild og meg - som alle tre lett blir revet med av begeistring.

Klikk for å se bildet "Lene Avb 2019 2" i full størrelse

Daglig leder i Grafill, Lene Renneflott, ønsker seg en årlig fagdag i forbindelse med den tradisjonsrike prisutdelingen for Årets vakreste Bøker (foto Alex Asensi).

Søker en mer kvalifisert visuell samtale

– Hva ønsker dere å oppnå med denne dagen, og er planen at dette også blir et årlig arrangement?

– De siste årene har Grafill jobbet med en politisk og strategisk handlingsplan for de medlemmene som jobber med bøker. Målet er å bedre deres vilkår på flere områder. Her ser vi at særlig illustratører ikke alltid får de beste vilkår og heller ikke nødvendigvis de samme vilkår som forfattere. Noe som er absurd når man ser at, innen den visuelle litteraturen, så er bildet ofte vel så bærende som ordet i historiefortellingen. Heldigvis er den visuelle litteraturen på fremmarsj, statusen øker og norske bokillustratører har aldri hatt så mange som heier dem fram. Det momentet ønsket vi å benytte til å løfte dem litt ekstra under Årets vakreste Bøker, forteller Renneflott og tilføyer: - Og så vet vi jo at mange redaktører, kritikere, forfattere og andre som samarbeider med illustratører, ikke alltid føler seg kompetente til å uttale seg om det visuelle. De har derimot færre hemninger for å tolke, eller komme med tilbakemeldinger på teksten. Så her ønsker vi, sammen med våre faglig sterke samarbeidspartnere Leser søker bok og Barnebokkritikk, å åpne opp for at flere våger å delta i den visuelle samtalen på en kvalifisert måte. - Og ja, planen er at dette skal bli et årlig arrangement, der vi starter med å diskutere den visuelle litteraturen i år. Ettersom Årets vakreste Bøker handler om boken som objekt, kan vi vel så gjerne ta for oss bokdesign, trykketeknikk og innbinding eller papirkvalitet i årene som kommer. Målet må være å få frem så mange aspekter med den fantastiske, fysiske boken som mulig, påpeker hun.

Klikk for å se bildet "Sjekkliste Illprosess Plakat Web" i full størrelse

Sjekklisten viser et typisk forløp på et bokoppdrag og utfordringene som kan oppstå i prosessen (illustrasjon Dorte Walstad).

Flest mulig skal få komme til orde

– På arrangementet ønsker vi at flest mulig aktører innen den visuelle litteraturen her til lands, som forøvrig er i verdensklasse, skal få komme til orde. Vi vil høre hvordan de jobber, hvem de verdsetter tilbakemeldinger fra og hvordan. Er det redaktøren, er det kritikeren, er det mora di eller er det leserne, store eller små? Det er et godt sammensatt og nokså stjernespekket program. Vi tror det blir både faglig sterkt og underholdende og vi håper mange vil få mye ut av det, sier Renneflott.

– Kan du fortelle litt om grafill.tv og hvordan den digitale deltakelsen vil foregå?

– I tillegg til Årets vakreste Bøker, så har Grafill en annen stor, årlig konkurranse og prisutdeling; Visuelt, som dekker alle våre fagområder. Vi skulle egentlig hatt en fysisk prisutdeling, da alle plutselig ble koronafaste og isolert hjemme. Da arrangementet ikke kunne gjennomføres som planlagt, kastet Grafills dyktige prosjektledere Benedicte Ebbesen Paulsen og Marianne Lind seg rundt. Sammen med Also Known As, som hadde oppdraget med å designe Visuelt, og designbyrået Skogen laget de et streaming event. Vipps var Visuelt TV født og Steinar Sagen, som har ledet Visuelt-prisutdelingen de siste årene, kastet seg rundt og holdt det hele solo fra studio istedenfor. Hjemmefra kunne folk se på streamingen, men samtidig kommentere, sende emojis, spørsmål eller GIFer. Det er dette konseptet vi i samarbeid med Skogen nå tar videre til grafill.tv. Pandemien er visst ikke over med det første, og i stedet for å legge ned arrangementene våre, så velger vi å gjøre dem tilgjengelige digitalt og interaktive. Vi håper mange blir med, avslutter Lene Renneflott.

En ny og konstruktiv forbindelse

– Vi er stolte av å samarbeide med Grafill og Leser søker bok om denne fagdagen. Det er en ny og konstruktiv forbindelse for alle oss som drar i samme retning på dette feltet. På hver vår kant arbeider vi med alt fra sikring av medlemmenes rettigheter til formidling, tilrettelegging, og vurdering av litterær og billedlig kvalitet. Vi har hatt gode opplevelser av å slå våre hoder og krefter sammen i oppkjøringen til dette arrangementet, sier Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk.

– Kan du si litt om den økende trenden innenfor bildebøker, og hvordan du opplever bildebokens posisjon i dag?

– Jeg opplever at bildebokens posisjon har styrket seg i takt med den økende visuelle forståelsen, særlig hos den yngre generasjonen. Den norske bildeboken står ellers i dag sterkt både når vi ser til kvalitet, renommé og priser, tenk bare på Kristin Roskiftes «Alle sammen teller» som vant Nordisk råds litteraturpris i fjor. Vel fortjent, i selskap med uhyre sterke kandidater, forteller Bræin.

– Ser du ellers noen merkbare forandringer innenfor bildeboken som sjanger?

– Kanskje jeg ser det særlig innen sakprosaen: at den tar opp i seg flere elementer fra skjønnlitteraturen. Disse hybridbøkene ønsker jeg velkommen, om det ender med at de representerer det beste fra begge sjangre, til tross for at det kan være vanskeligere for innkjøpskomiteer å se hvor de hører hjemme. I verste fall kan hybridbøkene falle mellom to stoler og ikke bli kjøpt inn verken av den ene eller andre komiteen. I beste fall er de over tid med på å skape større forståelse for blandingen av virkemidler.

Klikk for å se bildet "Ingvild" i full størrelse

Vil unngå at kritikkene i en billedtung utgivelse ender med å si at illustrasjonene var flotte og bygde opp under stemningen i teksten, poengterer Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk.

Illustrasjoner med sitt eget, autonome liv

– Hva opplever du som de største utfordringene ved å sidestille ord med bilde, slik at bildene blir vurdert med samme faglige tyngde som teksten?

– Dette tror jeg varierer fra utgivelse til utgivelse; hva som er forsøkt oppnådd, men jeg tror utfordringene i større grad ligger hos redaktørene og kritikerne, enn hos fagpersonene, selv innenfor tekst- og bildeproduksjon. Men selvsagt kan man også oppleve at en forfatter og illustratør som «blir satt sammen på et prosjekt» ikke opplever kunstnerisk kjemi. Dét kan også være en utfordring for resultatet. Fra kritikerhold, som jeg snakker fra, kan det være vanskelig å gjøre vurderinger av «kjemi», vi må bare foreta en analyse av den boka som til sist foreligger. Fungerer det, hvorfor det, hvorfor ikke?

– Det er nok riktig at de fleste av oss, som arbeider som kritikere eller i forlagsbransjen, har størst kompetanse på tekst fremfor bilde. I alle fall historisk sett. Barnebokkritikk prøvde å bøte på dette ved å for et par år siden avholde seminaret «Strek i tegningen», der vi tok sikte på å ruste våre – og andre – kritikere bedre i møte med det visuelle landskapet. At de skulle få en mer innholdsrik verktøykasse, både faglig og språklig, når det kom til å si noe om den visuelle delen av et bokverk. Vi vil for all del unngå at kritikkene i en billedtung utgivelse ender med å si, på slutten: «Illustrasjonene var flotte, og bygde opp under stemningen i teksten». Det er ikke alltid illustrasjonene gjør, eller skal det, ofte lever de sitt eget, autonome liv, i samspill med teksten. I beste fall går de opp i noe «tredje», som ikke «står» verken i teksten eller illustrasjonene alene. Da svinger det, erkjenner Bræin.

– Hva betyr Årets vakreste Bøker og samarbeidet rundt fagdagen for barnebokformidlingen?

– Årets vakreste bok-utnevnelsene veier tungt i miljøet. Det teller mye for hver og en som får prisen, og det blir lagt merke til øvrig i bransjen. For Barnebokkritikk betyr samarbeidet med Grafill og Leser søker bok at vi får større innblikk i hvordan disse organisasjonene arbeider, og vi blir stadig sikrere på at vi skal i samme retning, og at vi har godt av hverandres kompetanse på veien. Barne- og ungdomsbokfeltet, for å snakke for oss, er et viktig, men lite felt. Vi trenger alle gode samarbeidspartnere på veien mot å gi den oppvoksende slekt, og de som har vært her en stund, en så kvalitetssterk litteratur som mulig, både i tekst og bilde, avslutter Ingvild Bræin.

Klikk for å se bildet "09 A4077" i full størrelse

Bildebokens posisjon har styrket seg, sier Ingvild Bræin og viser til Kristin Roskiftes «Alle sammen teller» som vant Nordisk råds litteraturpris.

Vil løfte frem den visuelle litteraturen

– I Leser søker bok jobber vi for å løfte fram illustrerte bøker, bildebøker og tegneserier, både gjennom vår formidling og utgivelsene vi støtter. I 2015 arrangerte vi et Ord & Bilde-seminar på Serieteket, og vi har lenge ønsket å samarbeide med nettopp Grafill om et nytt fagseminar. Det har vært et privilegium å sitte i programkomiteen med Grafill og Barnebokkritikk. Vi har spurt folk i miljøet om hva slags seminar de ønsker seg, og jobba på i programkomiteen for å sette sammen et interessant program, forteller rådgiver i Leser søker bok, Eivor Vindenes.

– Vi ville skape en sånn «der må jeg være»-følelse hos folk når de ser programmet. Det er skikkelig stas å ha sterke internasjonale navn som illustratør og kunstner Laura Carlin og forlegger Erik Titusson, som blant annet har vært direktør for den gjeve Alma-prisen, på programmet. Og hvem vil ikke være der under mestermøtet mellom Steffen Kverneland og Per Dybvig? Det blir en «høidare», rett og slett. Og Åshild Kanstad Johnsen har jo et slags hemmelig Kubbe-liv i Japan med bøker, utstillinger, animasjonsfilmer og spin-off produkter. Det skal bli gøy å høre hvordan hun jobber med helt andre prosjekt. For oss i Leser søker bok er det så klart viktig å formidle hvordan vi samarbeider med bokskapere og forlag for å inkludere flere lesere, så det var viktig å få litt tid på programmet til å snakke om dette. Og så håper jeg panelsamtalen til slutt klarer løfte fram den utviklinga vi har sett i feltet det siste tiåret og samtidig peke framover, sier hun.

– Da vi planla programmet hadde vi jo ikke sett for oss alle restriksjonene på antall deltakere. Ønskedrømmen var et stappfullt lokale, der folk med ulike roller i feltet endelig fikk henge litt sammen og diskutere noe av det fineste som fins, bildebøker og tegneserier. Men om vi ikke får lov til å være så mange til stede under selve seminaret, så har vi heldigvis streaming via grafill.tv, og da kan vi jo nå ut til mange flere også. Vi er så klart spente, og jeg håper fagseminaret klarer å svare på noen av ambisjonene våre, sier Vindenes og tilføyer: - 0g selvfølgelig håper jeg at dette er det første av en rekke fagseminarer der vi kan samarbeide med Grafill og flere andre aktører for å løfte det visuelle feltet.

– Kan du si litt om den økende trenden innenfor bildebøker, og hva denne utviklingen innebærer for deres formidlingsarbeid?

– Omtrent samtidig som da bokas død ble spådd, som følge av digitalisering, så starta en fantastisk utvikling av utgivelser som meska seg i den trykte bokas fortrinn: Vi så det i alt fra variasjon i format, papirkvalitet, illustrasjonskunst og ulike sjangeroverskridende hybrider som poppa opp side om side med mer tradisjonelle utgivelser. Trykkeprisene har gått betraktelig ned de siste åra, og det gjør det faktisk mulig å gjennomføre prosjekter som var helt utenkelige før. Heldigvis har denne utviklinga også kommet både bildeboka og tegneserier for voksne til gode, men gode støtteordninger er viktig for at forlagene skal tørre å satse. Diskusjonen om at tegneserier også er for voksne regner jeg som for lengst parkert, og den samme posisjonen må bildeboka for voksne nå ta. Jeg tenker at det bør formidles som en selvfølge, sier Vindenes.

Klikk for å se bildet "Eivor Vindenes Avb" i full størrelse

Rett bok til rett leser krever et mangfold av ulike utgivelser, konstaterer Eivor Vindenes. Her deler hun ut prisen 'Årets best tilrettelagte Bok' til Mari Kanstad Johnsen (til venstre) (foto Alex Asensi).

Boka skal være for alle

– For arbeidet vårt i Leser søker bok betyr denne utviklinga at vi stadig får flere gode bøker vi kan formidle. Vi jobber med å utvikle og spre kompetanse om hvilke bøker som finnes og hvordan de kan formidles, både i skole og bibliotek. Vi møter fremdeles lærere som tenker at bildebøker og tegneserier ikke er krevende nok når elever velger seg bøker. Det er utrolig trist at sånt fremdeles henger igjen; at kvalitet tilsvarer en tjukk tekst-tung bok. Så det er nok å ta tak i, for å si det sånn. Men først og fremst er det fantastisk at vi stadig får flere gode bøker vi kan formidle til de leserne som har få bøker å velge mellom. Vi har for eksempel støtta utgivelsen av parallellspråklige bildebøker på somali og arabisk, og snart står polsk og tigrinja for tur. Særlig til språkkafeer formidler vi mange bildebøker for voksne. I høst kommer for eksempel Anna Fiske med en ny bildebok for voksne; «Alt som er nytt», som har fått støtte fra Leser søker bok. Dynamikken og variasjonen bildene tilfører historien skaper mange rom leseren kan gå inn, og lar virkelig fortellingens mange lag synke inn i oss under lesinga. Denne bildeboka er god for voksne uansett om du har leseutfordringer eller ikke. Og det vil også være en bok som egner seg godt for formidling i språkkafeer. Denne måten å tenke på er viktig for oss i Leser søker bok - vi er på jakt etter felles leseopplevelser med alle de ulike tolkningslagene som måtte finnes der, at det faktisk er et helt unikt rom litteraturen tilbyr. Boka skal være for alle, rett og slett, rett bok til rett leser krever et mangfold av ulike utgivelser, konstaterer Vindenes.

– På hvilke måter kan bildebøker og tegneserier bidra positivt overfor en målgruppe med leseutfordringer?

– Hver femte skoleelev, og faktisk så mange som hver tredje voksen i befolkningen, sliter med å lese en vanlig tekst. Det er et stort tall, men det betyr også at det er helt vanlig. Det er altfor mange som ikke er en del av et større «vi» i bok-Norge, og derfor må vi som utvikler og formidler bøker være klar over hvilke grep som inkluderer flere. Mange sliter med sjølve avkodinga av tekst, eller samspill mellom ord og bilde når de leser. Har du leseutfordringer, blir du ofte tilbudt litteratur beregna på langt yngre lesere, fordi formidlere tenker at dette er enklere bøker å lese. Men du har selvfølgelig et ønske om å lese samme kvalitetslitteratur som alle andre, sjøl om orda ikke flyter lett under lesinga, understreker Vindenes. - Bildebøker og tegneserier står i særklasse når det gjelder å skape store leseopplevelser, for de som ellers har få bøker å velge mellom. Ta for eksempel Martin Ernstsens tegneserieadaptasjon av Sult der det visuelle bærer fortellinga. Utgivelsen står helstøpt på egne kunstneriske bein, men gir likevel lesere som ikke kan lese originalen, en mulighet til å møte Hamsuns klassiker. Det er faktisk ganske sterkt, når vi i Leser søker bok møter folk som sier at nå, endelig har de kunnet lese Sult for første gang. Og de leser utgivelsen side om side med folk som ikke har leseutfordringer, fordi serieskaperen har tatt noen ekstra runder med de kunstneriske valgene underveis. Det er mange gode tegneserier og bildebøker som ikke er tilgjengelig for de som sliter med å lese; det kan være en font som er vanskelig, måten teksten er satt på, dårlig lesekontrast - eller historier med for mange brudd og uklare fram- og tilbakepek som gjør fortellingen for uoversiktlig. Ofte er det forholdsvis små justeringer som skal til for å inkludere de med leseutfordringer, grep som spiller på lag med den kunstneriske kvaliteten i utgivelsen. Det er denne type prosjekt Leser søker bok ser etter, når vi søker samarbeid med illustratører og serieskapere.

Klikk for å se bildet "Nagel Avb 2019" i full størrelse

Mange lærere tenker fremdeles at bildebøker og tegneserier ikke er krevende nok når elever velger seg bøker. Så det er nok å ta tak i, forteller Eivor Vindenes.

En viktig satsning for å utvikle feltet videre

– Hva betyr Årets vakreste Bøker og samarbeidet rundt fagdagen for dere?

– Årets vakreste Bøker er rett og slett en av årets store høydepunkter, der hele bransjen og fagfeltet løftes og blir sett, alt fra de kunstneriske prestasjonene til designere som setter bøkene med stor omsorg. For oss i Leser søker bok er utdeling av prisen Årets best tilrettelagte Bok selvfølgelig viktig. År etter år har denne prisen gått til utgivelser som også har utmerka seg i allmennmarkedet ellers, som Marta Breen og Jenny Jordals 60 damer du skulle ha møtt, ABC av Mari Kanstad Johnsen eller Nagel av Sigbjørn Lilleeng. Det viser at det ligger et stort kunstnerisk potensial i utgivelser når forfattere, illustratører og tegneserieskapere inkluderer de som har leseutfordringer. Og Årets vakreste fagdag må jo ha kommet for å bli? Vi i Leser søker bok ser i alle fall fagdagen som en viktig satsing for å utvikle feltet videre, avslutter Eivor Vindenes.

Mandag 2. november hylles den visuelle litteraturen med en helt ny fagdag i forbindelse med den tradisjonsrike prisutdelingen for Årets vakreste Bøker. Begge arrangementet kan følges via strømming på Grafill TV.

Les mer om Ord og bilde - Årets vakreste fagdag

Gå til Grafill TV

Hovedbilde: Prisvinnende bøker i utstillingen Årets vakreste Bøker 2019 (foto Alex Asensi).