Den aller første boken grafisk designer og kunstformidler Nina Ansten designet, var for Yoko Ono utstillingen ved Astrup Fearnley Museet i 2005. Siden har hun designet profiler og bøker for utstillinger med kunstnere som Damien Hirst, Andy Warhol, Hans Gude og Morten Viskum. Blant annet. Vi tok en prat om bokdesign, typografi, kunst og fotografi, om friheten til å designe egne arbeidsdager, og om å kunne pakke med seg kontoret – til et valgfritt sted! 

Tekst: Christina Skreiberg

– Nina! Fortell litt om hvor du er utdannet og litt om veien fra studietiden til nå! 

– Jeg er utdannet ved Central St. Martins College of Art & design (University of the Arts London). Jeg studerte Visuell Kommunikasjon med spesialisering innen grafisk design, typografi og foto. Uteksaminert i 2001. I januar 2007 bestemte jeg meg for å satse fullt og helt på egen virksomhet. I dag driver jeg Nina Ansten Studio og jobber med kommunikasjonsdesign, idé- og konseptutvikling, grafisk design og foto. Mitt hovedsatsningsfelt siden oppstart har vært å jobbe innenfor feltet kunstformidling. Et typisk prosjekt innenfor kunstformidling kan være å designe en bok, en profil for en kunstutstilling, utstillingsdesign eller utvikle et produkt som skal brukes i formidlingssammenheng. Det er min drømmejobb! 

– Hvorfor har du valgt å starte eget firma? 

– En viktig grunn var at jeg ville velge hva slags prosjekter jeg jobber med. Frihet til å velge hva jeg skal jobbe med, hvor og når. Jeg ville gjerne kombinere mine tre store interesser: Kunst, design og foto. 

– Jeg har alltid hatt en sterk interesse for kunst. Etter studiene var jeg særlig opptatt av kunstnere som jobbet idébasert og ofte med utgangspunkt i tekst, som f.eks. Yoko Ono, Jenny Holzer og Ed Ruscha. Da Yoko Ono skulle stille ut på Astrup Fearnley Museet i Oslo fikk jeg sjansen til å pitche på oppdraget om å designe den visuelle kommunikasjonen til utstillingen. Utrolig nok fikk jeg oppdraget selv om jeg hverken hadde jobbet med kunstutstillinger eller hadde designet en eneste bok på oppdrag tidligere. Yoko Ono boken jeg designet har fremdeles en viktig plass i bokhylla mi. Det ble en ærlig bok, og dette oppdraget la på mange måter grunnlaget for hvordan jeg jobber med kunstformidling i dag. 

– Etter Yoko Ono utstillingen satte jeg meg en målsetting om å jobbe med kunstformidling omtrent 30% av tiden. Nå tror jeg den brøken har snudd, og jeg jobber omtrent 70% med kunstformidling og 30% med næringsliv og andre kunder.

– Er det et livsstilvalg å jobbe slik? 

– Ja! For å jobbe selvstendig gir meg frihet til å pakke ned kontoret og flytte med meg arbeidshverdagen til et annet sted for en periode. Det er for meg gull verdt, både privat, inspirasjonsmessig og med tanke på nettverk og nye kontakter! Til en annen by, et annet land. Kanskje til et sted med utsikt mot havet, eller midt i en storby. Jeg har bl.a. jobbet fra Jæren, London, Kristiansand og New York. Jeg byttelåner ofte leilighet og kontor med venner og kolleger i samme bransje. 

– Beskriv gjerne hvordan du ”angriper” et nytt utstillings- og bokprosjekt.  

– Min første oppgave er å forstå, formulere og tydeliggjøre hva som skal formidles. Både til bok- og utstillingsprosjekter jobber jeg i et tett samarbeid med kurator, særlig i oppstartsfasen. Dette er et tverrfaglig samarbeid: Sammen utvikler vi et formidlingskonsept, som jeg visualiserer i utstillingens profil. Profilen skal både representere prosjektet utad og kommuniseres inne i utstillingslokalet. 

– Jeg forsøker alltid å arrangere et fysisk møte med alle i arbeidsgruppen, helst tidlig i prosessen. Om vi jobber med en nålevende kunstner drar jeg ofte på atelierbesøk; kunst er noe taktilt, som bør sees og oppleves for å kunne formidles på best mulig måte. Mye kan selvsagt kommuniseres over mail og telefon, men det å møtes gir det beste utgangspunkt for et godt samarbeid. I et fysisk møte er det lettere å fange opp små kuriositeter som vanskelig lar seg spore i omfangsrike prosjektbeskrivelser. Det er detaljer jeg kan ta utgangspunkt i for å gi det visuelle uttrykket en unik karakter. Det kan være stikkord som kurator har notert i margen, eller små anekdoter som kommer frem i samtaler om prosjektet. 

– Når premisser, innhold og konsept for boken er formulert så utvikler jeg et visuelt konsept. Jeg lager en prototype av boken og presenterer skisser som diskuterer format, typografi, layout, papirvalg, produksjonsmetode, m.m. Jeg presenterer aldri detaljer i første presentasjon. Først når det visuelle konseptet er godkjent så begynner det detaljerte arbeidet med å sette layout og typografere teksten. Omslaget er noe jeg jobber idémessig med gjennom hele prosessen, men som aldri ferdigstilles før i siste fase. Etter at jeg har bearbeidet og visualisert innholdet så vil omslaget ofte falle naturlig på plass.

– Kunstbøkene du lager byr gjerne på mer enn det vi ser i utstillingene. Fortell… 

– En klassisk kunstkatalog vil ofte fungere som dokumentasjon av kunsten du møter i utstillingen. En slik publikasjon kan være svært nyttig i formidlingssammenheng, men jeg synes det er ekstra interessant å få jobbe med boken som et diskuterende og utforskende prosjekt i seg selv. Det er spennende å tenke på kunstboken som en forlengelse av gallerirommet, som et utvidet refleksjonsrom hvor leseren inspireres til å fortsette undersøkelsen av kunsten og de tema den berører.

– Fortell litt om din interesse for typografi. 

– Ja, jeg tror det er en interesse som ble vekket til live av professor Phil Baines ved St. Martins. Baines dro oss gatelangs i London på jakt etter skrifttyper på kirkespir, bygninger og skilt på undergrunnen. Vi ble introdusert for gamle trykkemetoder som boktrykk, og ble drillet i den typografiske historien og oppmuntret til både å hedre og å bryte gamle regler. Baines er kjent for sin unike og eksperimentelle typografi, med sterke historiske referanser. Han er også ufattelig god på å få lange kompliserte tekster til å trille uanstrengt, og lettlest, side etter side. Baines gav oss et lite hefte med grunnleggende ’typographic guidelines’ som han hadde samlet for byrået ’The Partners’ en gang på 90-tallet. Jeg har en omfangsrik stabel med bøker om typografi, men utrolig nok ser jeg at han har klart å fange det mest nødvendige på 8 små sider. Jeg må innrømme at jeg fremdeles finner trygghet i å ha dette lille krøllete heftet liggende i øverste skrivebordsskuff!    

– Du har jobbet med Vestfossen Kunstlaboratorium siden 2011. Hvordan begynte samarbeidet og hvordan er det å ha et slikt langvarig samarbeid? 

– Jeg er glad i langsiktige samarbeid, det er fint for begge parter og ikke minst for sluttproduktet. Man blir godt kjent med både folk, arbeidsform og organisasjon. Det er spennende å være med å styrke en virksomhet sin identitet og merkevare over tid.  Samarbeidet med Vestfossen startet faktisk med en bok: Jeg hadde nettopp designet en bok for kunstneren Morten Viskum, i forbindelse med hans utstilling ved Sørlandets Kunstmuseum. Morten er jo også daglig leder i Vestfossen, og han inviterte meg til en samtale om et mulig samarbeid. Jeg falt veldig for Kunstlaboratoriets visjon om å gjøre kunst av høy kvalitet tilgjengelig for alle. Å sette gode rammer for kunsten, og å skape gode møter mellom kunsten og publikum – det er grunnsteinen i alle prosjekter vi gjør sammen. Jeg designer en visuell profil til hver sesong, som kommuniserer kunsten og det kuratoriske prosjektet. Profilen implementeres i markedsføringen, i utstillingen og på bøker og andre publikasjoner. 

– Trives du med å bruke mange sider av deg selv i oppdragene dine? 

– Det er flott å få bruke hele spekteret av sin kompetanse, dette er en av grunnene til at jeg startet for meg selv. Det gir også varierte arbeidsdager når man fyller ulike roller: 

– I første del av et prosjekt samarbeider jeg ofte tett med oppdragsgiver omkring konsept og innhold. Til de fleste prosjekt følger deretter en periode hvor jeg dukker ned i materien og ikke har så tett kontakt med de andre i prosjektet. Dette er tid jeg verdsetter, men jeg er også veldig glad i å være ute i felten og treffe folk!  I siste fase følger jeg produksjonen, jeg har f.eks. hatt mange fantastiske arbeidsdager på trykkeri! Det er noe magisk ved det å følge de digitale filene frem til trykksverte på papir, eller til foliepreg på et omslag.    

– Jeg liker godt prosjekt hvor jeg er involvert i hele prosessen, fra innholdsutvikling og idé til utforming og produksjon. Design er jo først og fremst tankearbeid og problemløsning, deretter utvikler man en form som fremmer innholdet. Til sist må prosjektet produseres, digitalt eller maskinelt. 

– Har du et bevisst forhold til hvor bøkene trykkes? 

– Så langt det lar seg gjøre forsøker jeg å holde produksjonen lokalt. Jeg er kvalitetsbevisst i valg av produsenter, et godt trykk og en vakker innbinding er avgjørende for sluttresultatet! Lokale leverandører gir mulighet til tettere oppfølging og fortløpende dialog. Jeg kan ofte rådføre meg med trykkeriet allerede i idéfasen av et prosjekt. Jeg tenker det er viktig å støtte opp om norske fageksperter innenfor trykk og innbinding. Om alle norske bøker trykkes i Øst Europa eller Kina så mister vi viktig kompetanse og kunnskap i Norge. Fra et miljømessig ståsted er det også trist å bestille boktransport halve jorden rundt ... Vi er derfor stolte av at samtlige bøker jeg har designet for Vestfossen Kunstlaboratorium er produsert innenlands.  

– Du har jobbet på mange bokprosjekt sammen med kurator og kunsthistoriker Mari F. Sundet. Hvordan foregår et slikt samarbeid, med en kurator? 

– Ofte jobber vi parallelt med en bok og et tilhørende utstillingsprosjekt. I bokprosjektet undersøker vi kunsten som blir presentert, hvordan kunstnerne jobber, og de tema som omhandles. Vi har også undersøkt hvordan ulike kunstsamlinger er bygd opp, og hvordan de fungerer og oppleves i praksis. Sammen danner tekst, bilder og design et utvidet vokabular. Enkelte steder har fotografiene vært utgangspunktet for teksten, andre steder er teksten det bærende element. Mari er en meget dyktig kurator og redaktør, men også en dyktig prosjektleder. Vi jobber sammen om det idémessige fundamentet, innholdet og hvordan historien skal fortelles. Jeg fotograferer og jobber med designet underveis, Mari forfatter tekstene.    

– Du samarbeider også på bokprosjekt direkte med kunstnere, uten kurator eller redaktør. Hvordan fungerer det? 

– Du kan si at jeg da får en slags redaksjonell kurator-rolle, men i kraft av mitt yrke så vil jeg ha en annen innfallsvinkel enn f.eks. en kunsthistoriker. Disse prosjektene kan noen ganger ta en form hvor boken blir et verk i seg selv. Jeg har hatt gleden av å jobbe med enkelte kunstnere over lengre perioder, og jeg tror man utvikler en varhet for et kunstnerskap over tid som er positivt for arbeidet.  

– At boken blir et verk, eller en del av det, har særlig vært tilfelle i mitt samarbeid med kunstneren Morten Viskum: Vi har samarbeidet nært på flere bokprosjekt, og han har plassert bøker jeg har designet direkte i sine kunstverk. Et eksempel er en omfattende bok som viser hans kunstsamling: Boken har han integrert i en skulptur. Ved en annen anledning hentet Viskum inn bøker jeg hadde designet i en installasjon, og dekorerte omslagene med malerier som han malte med en død hånd. 

– Du er også en dyktig fotograf. Når begynte du å fotografere, og hvordan bruker du kunnskapen? 

– Helt siden studiene har jeg alltid jobbet aktivt med foto som et verktøy innenfor visuell kommunikasjon. Under studietiden i London spesialiserte jeg meg innenfor foto, jobbet analogt, og tilbragte timevis i mørkerommet hver uke. Etter å ha vunnet en D&AD foto-studentpris fikk jeg sommerjobb som fotoassistent for den ikoniske motefotografen Rankin, på Dazed & Confused Magazine. Det var inspirerende å jobbe tett på fotograf, art directors og designere ved magasinet. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være fantastisk å få jobbe både med foto, design og art direction. 

– Som art director eller kreativ leder så skal man overse alle aspekter ved et prosjekt. Jeg tenker det er naturlig å videreutvikle de visuelle verktøy man selv behersker eller har interesse for, og å leie inn ekspertise på andre områder. Da jeg studerte ble vi oppfordret til en helhetlig tankegang hvor idéen er det viktigste. Vi ble oppfordret til enten å lære oss den teknikken som var nødvendig for å fremme budskapet, eller leie inn en ekspert på området. En slik innfallsvinkel fører til at man tilegner seg kompetanse på flere områder, og man blir en god oppdragsgiver når man skal leie inn ekstern ekspertise. Jeg ser at flere av de jeg studerte sammen med på St Martins ikke nødvendigvis jobber innenfor klassisk grafisk design eller art direction: De jobber også som f.eks. klesdesignere, illustratører, produkt designere, forfattere ... og fotografer. 

– Da jeg begynte å jobbe i Norge etter studietiden i London, så merket jeg at det nesten ble oppfattet som litt ’uhørt’ at en grafisk designer også skulle fotografere. I dag er det vanlig at en designer behersker ulike teknikker. Både teknologi og fag utvikler seg. Langt tilbake i tid hadde vi egne typografer, i dag er det helt naturlig at en grafisk designer tar seg av dette. Men noen designere er selvsagt bedre på typografi enn andre, og vi trenger fremdeles eksperter på ulike fagfelt. Vi har fremdeles behov for spesialiserte fotografer som er eksperter innenfor sitt område! Dersom mine prosjekt tilsier det så leier jeg inn en dyktig fotograf som er spesialist innenfor det nødvendige området. Jeg mener at idéen er det viktigste, og at man deretter finner den beste kanalen til å formidle budskapet.  

– Hvor henter du inspirasjon og ny kunnskap? 

– Gjennom samtaler, reiser, kunst, arkitektur, film, bøker, forelesninger, … Når man jobber selvstendig får man kanskje et mer aktivt forhold til det å tilegne seg ny kunnskap og inspirasjon. Det være seg at man trenger et nytt kurs i programvare, faglig inspirasjon gjennom å melde seg på et foredrag eller det å invitere en kollega ut på lunsj.

– Har du noen konkrete inspirasjonskilder du vil anbefale? 

– Design og kunst er en del av samfunnet, og som designere jobber vi med kommunikasjon til verden omkring oss. Mitt beste inspirasjonstips er å orientere seg i samfunnet man lever i. Les skjønnlitteratur, psykologi og vitenskap, følg med på nyheter. Gå i teater eller se en ballett. Mine beste inspirasjonskilder er som oftest ikke direkte fagrelatert.  

– Jeg finner mye inspirasjon i gode samtaler, om det er med en kollega, gode venner, eller en eldre nabo. Det er viktig å drøfte tanker med andre! 

– Husk at man ikke trenger å være et stort konsern for å arrangere faglige frokostmøter eller starte et diskusjonsforum! 

– Hvordan er din arbeidsrytme? Har du noen konkrete rutiner som er viktig for deg? 

– Egentlig ikke, jeg organiserer mine arbeidsdager etter de prosjektene jeg jobber med. Men en god start på dagen er viktig! Jeg har morgenmøter, selv om jeg bare er en person. Et morgenmøte inkluderer alltid god kaffe, en avis, en gjennomgang av dagens agenda og en titt på ukeplanen. Jeg er helt avhengig av detaljerte lister, jeg er jo også min egen prosjektleder.  

– Også tar jeg en real pause midt på dagen, uansett hvor jeg jobber fra. I tillegg til et godt måltid skal pausen helst inneholde enten en god samtale, fysisk aktivitet og/eller en naturopplevelse. Ikke så strenge krav her: Kaffe på benk i parken eller nesen ut av vinduet teller i travle perioder. Jeg har ei god venninne som er ergoterapeut: Hun sier det er godt for hjertet å strekke på nakken og se på noe grønt – minst en gang om dagen. Et råd jeg forsøker å følge, selv i vinterhalvåret!

– Hva er det beste med å være selvstendig? 

– Frihet til å designe mine egne arbeidsdager, og muligheten til å pakke med meg kontoret – til et valgfritt sted!  

Portrettfoto: Torstein Brechan