Kronikk Dagsavisen: Tør du tenke utenfor boksen?

Før koronakrisen traff oss med orkanstyrke, var det ikke nok designere til å mette markedet. Nå er havet svart for store deler av designbransjen.

Nå er tiden for å bruke kompetansen til designerne, oppfordrer Lene Renneflott og Tone Bergan i denne kronikken

Nå er tiden for å bruke kompetansen til designerne, oppfordrer Lene Renneflott og Tone Bergan i denne kronikken

Tekst:
Lene Renneflott, daglig leder i Grafill
Tone Bergan, seniorrådgiver design i DOGA - Design og arkitektur Norge

En undersøkelse Grafill nylig gjennomførte, viste at mange designere er permittert, oppdrag er stoppet eller satt på vent. Konkurser er nærliggende og en generasjon designere kan gå tapt om denne utviklingen fortsetter. Dette er et urovekkende scenario for designbransjen, men kan også ha kritiske konsekvenser for næringsliv og offentlig sektor. Norge trenger designkompetansen mer enn noen gang!

For å overleve nå må virksomheter åpne for nye muligheter, skape forståelse for mer radikale beslutninger og gi større villighet til å prøve nye løsninger utenfor komfortsonen. Å tenke utenfor boksen krever et eget kompetansesett: evne til kritisk tenkning og problemløsning, kreativitet og innovasjon, digitale ferdigheter og kommunikasjon. Norske designere har høy faglighet og er godt trent i disse ferdighetene. De besitter derfor både metodikken og verktøyene til å hjelpe bedrifter møte samfunnets nye behov og endrede markeder.

Virksomheter som satser på design og innovasjon leverer bedre resultater. En McKinsey-studie fra 2018 på tvers av bransjer og land viste at bedriftene om var ledende på design hadde en årlig vekst som var tre ganger så høy som gjennomsnittet i sin bransje. Over en femårsperiode leverte de beste en avkastning som var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet.

Det er alltid risikabelt å skulle endre måten vi jobber på. Da får erfarne fagfolk en viktig rolle. Grafiske designere, tjenestedesignere og produktdesignere kan selvfølgelig aldri erstatte den samlede kompetansen en eksisterende virksomhet har ervervet seg over lang tid, men de har verktøyene til å skape de endringene som trengs.

Med god designtenkning reduseres risiko samtidig som løsninger blir mer treffsikre. Med brukerfokus gjennom hele utviklingsløpet, prioriteres det fortløpende og mer effektivt for å unngå unødvendig ressursbruk og investeringer. Da behovet for hjemkjørte dagligvarer eksploderte, tilpasset interaksjonsdesignerne i Kolonial.no seg kontinuerlig ved å fokusere på å dekke brukernes behov og teste nye løsninger. Sjelden har de fått testet sin forretningsplan på brukerdrevet innovasjon så grundig som under pandemien. Også NAV har måttet redesigne sine digitale søknadsportaler slik at krisepakkene når ut til alle som trenger det.

Lenge har designerne her til lands ligget helt i front i verden når det gjelder innovasjon og digitalisering, både i privat næringsliv og i offentlig sektor. Norge har noen av verdens dyktigste og mest erfarne designere. Da European Design Awards nylig kåret det beste av europeisk design, ble Norge mestvinnende nasjon. De siste årene har mange designstudenter hatt jobbtilbud før de er uteksaminert, og i år er det igjen rekordmange søkere til designstudiene på Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og NTNU. Dette viser designfagenes status og samfunnets behov for dem.

Norske designere ønsker å være med å løse utfordringene i samfunnet, de vil bidra til å skape bærekraftige produkter og tjenester og systemiske endringer som vil være grunnstammen i «den nye normalen». Om ressursene er knappe og valgmulighetene mange, slipp designerne til og bruk kompetansen deres for alt den er verdt. Det vil lønne seg!

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 19. mai 2020.