Grafill og åndsverkloven

Opphavsretten er svært viktig som direkte og indirekte forutsetning for økonomien til Grafills medlemmer. I løpet av de nærmeste to-tre ukene vil Stortinget vedta en ny åndsverklov, loven som regulerer opphavsretten. Denne artikkelen tar for seg noen av de viktigste punktene som berører deg som Grafill-medlem.

Illustrasjon Hanne Berkaak

Av Christian Wadahl Uhlen, advokat (LL.M.) MNA

1. Overordnet
Dagens åndsverklov er fra 1961. Den har blitt lappet på flere ganger, men en helhetlig oppgradering har vært etterlyst lenge. Grafills medlemmer vil sannsynligvis merke lite i det daglige til endringene, utover at loven gjøres mer moderne og oversiktlig.  

På noen punkter har det likevel vært høy debattemperatur mellom partene i kulturlivet. Utfallet av disse diskusjonene vet vi antagelig ikke før 15. mai, når det forventes at Stortinget stemmer over nytt lovforslag.  

Grafill er aller mest opptatt av at de folkevalgte klarer å tenke helhetlig og langsiktig om hvordan man best tilrettelegger for sunn økonomisk vekst og gode vilkår for norske skapere av kreative uttrykk. Dette er nødvendig for at Norge skal hevde seg kulturelt og økonomisk, for å legge til rette for innovasjon, og å tiltrekke oss kloke hoder og sunne investeringer.  

2. Formål
Lovforslaget inneholder et klart uttrykt formål. Forslaget innebærer at loven på den ene siden skal sikre skapernes rettigheter, samtidig som dette avveies mot samfunnets interesse i tilgang til det som skapes.  Loven skal også legge til rette for at det skal bli enklere å inngå avtaler om bruk av åndsverk.  

Balansert riktig skal disse tre forholdene gi insentiv til kulturell produksjon. Det støtter vi.

3. Overdragelsesbestemmelser
Forenklet sagt må man i større eller mindre grad selge rettigheter for å tjene penger på opphavsrett. Lovens forslag til særregler om slike avtaler har til dels vært svært omstridt i høringsrundene.

3.1. Spesialitetsprinsippet
Åndsverkloven har i dag et spesialitetsprinsipp. Grensene for prinsippet er ikke skarpe, men det er lite kontroversielt at det innebærer at uklare avtaler skal tolkes restriktivt i opphavsmannens favør. Det betyr at dersom det er tvil om omfanget av kjøpers utnyttelsesrett, så tolkes avtalen til kunsterens (selgerens) fordel.

Det har derimot vært mer omdiskutert om prinsippet også skal gi kjøperen risikoen for å bevise hva som er avtalt. Her hadde vi ønsket en klar regel som ga kjøperen bevisrisikoen, men dette er ikke tatt inn i forslaget.

3.2. Arbeids-/ oppdragsoverdragelser
Lovforslaget har en særregel om at verk skapt i arbeidsforhold antas å gå over til arbeidsgiver «i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål». Denne formuleringen samsvarer i stor grad med rettspraksis og juridisk teori. Det nye er at regelen vil fremgå direkte av lovteksten.

Mer kontroversielt er at lovforslaget utvider regelen til å omfatte oppdragsforhold og liknende tilknytningsforhold «hvor verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes». Denne utvidelsen mener vi er uheldig, og ønsker den strøket fra forslaget.  

Vi er redd for at utvidelsen i praksis vil medføre at skaperne må bevise hvor mye økonomisk risiko de har tatt i et prosjekt for å beholde legitime rettigheter. Vi er heller ikke trygge på at departement eller stortingspolitikere kjenner kulturliv og kreative næringer godt nok til å forstå hvor mye økonomisk risiko grafiske designere, illustratører, tegneserieskapere og andre faktisk tar.  

3.3. Rett til rimelig vederlag
Det foreslås en ny regel om rett til rimelig vederlag ved overdragelser. Dette er en styrking av skaperne som vi er glade for at tas inn i loven.  Vi ønsker likevel at regelen gis ytterligere tyngde ved at fremtidig utvikling av relevante forhold kan ha betydning ved fastsettelsen av vederlaget, og at skaperne får en effektiv måte å håndheve vederlagsretten på.

4. Klasseromsregelen
Åndsverkloven skiller mellom bruk som skjer innenfor og utenfor det private området. Innenfor det private området står den enkelte bruker svært fritt. Lovforslaget har en regel om at «Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området». Det skal dermed ikke betales vederlag for en lærers fremføring eller overføring av en PowerPoint-presentasjon full av illustrasjoner, eller strømming av en film til en klasse.  

I dag betaler skolene Kopinor-vederlag for eksemplarfremstillingen (kopieringen) som skjer ved at illustrasjoner brukes i presentasjonen. Vi bekymret over at skolene/ kommunene vil motsette seg dette dersom klasseromsregelen vedtas.

Vi mener uansett det er kunstig å anse klasserom som det private området, og at man dermed utvisker skillet privat/ offentlig. Regelen er også uheldig i lys av den tekniske utviklingen som har gjort det svært enkelt å klippe ethvert visuelt verk inn i materiell ment til bruk i klasseromsundervisningen.  

Vi vil holde dere oppdatert på utviklingen i lovprosessen, og ber dere ta kontakt om dere har spørsmål. 

Kontakt vår advokat her