Bokkunstprisen 2022

Kari Nordby #

Det hender at viktige utøvere, som har hatt stor betydning for fagene våre, av ulike grunner blir oversett. Noen ganger er det personer som var forut for sin tid, eller som endret yrkesretning før noen så hvor viktig arbeidet deres var. Årets vinner av Bokkunstprisen er et av de tydeligste eksemplene på dette.

Kari Nordby startet sin utdanning i 1959–60 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) – noe overraskende på tekstillinjen. For å komme inn i et yrke som hun lettere kunne livnære seg av søkte hun seg over til de grafiske fagene, og gikk andre og tredje året på bok- og reklamelinjen ved Tegne- og Kunstindustriskolen i København. I denne perioden arbeidet hun i feriene som reklametegner i Steddings annonsebyrå i Drammen. Her fikk hun tips av en engelsk kollega om å søke seg til London College of Printing, hvor hun studerte i tidsrommet 1963–64. Etter studiene fikk hun jobb som formgiver i Linotype and Machinery Ltd i London. Her arbeidet hun først og fremst med å designe firmaets trykksaker og tidsskrift. Hvem hadde trodd at det var en norsk designer som formga Linotypes brevark på begynnelsen av 1960-tallet?

I 1965 overtok Nordby jobben til Leif Anisdahl i Gyldendal. Her videreutviklet hun mye av Anisdahls arbeid både med Fakkel- og Lanterne-seriene, samt tidsskriftet Vinduet. I tillegg designet hun omslag til en rekke regulære utgivelser, et par spesielle diktsamlinger og tidsskriftet Prisma for det nyoppstartede Henie Onstad Kunstsenter.

Nordby hadde en systematisk tilnærming til designet av de ulike seriene, som kan minne om designet for Penguin fra samme periode. Hun strammet opp typografien og layouten på Fakkel- og Lanterne-bøkene, og differensierte de forskjellige seriene med ulike virkemidler. Det tydeligste grepet gjorde hun med bokseriene Studiefakkel og Kjempefakkel – i begge tilfeller et typografisk oppsett, uten bruk av bilder. Dette skapte et tydelig seriepreg, hvor ulike titler kun var skilt ved bruk av farge. Dette kan i dag høres selvfølgelig ut, men på midten av 1960-tallet var dette noe helt nytt. Selv om Nordby kun jobbet i Gyldendal i fire år, var det spor av hennes design i flere tiår fremover.

I 1969 flyttet Nordby til Montreal i Canada, hvor hun arbeidet hos Jacques Guillon Designers Inc., et lite designstudio med internasjonal anerkjennelse. Her jobbet hun hovedsaklig med typografi og ikoner for Montreals nye flyplass. Etter et år sluttet hun i studioet for å arbeide freelance for ulike organisasjoner, og designet blant annet flere bøker for McGill Queen University Press.

I 1970–71 reiste Nordby gjennom Amerika, fra Canada til Colombia, noe som også bidro til å vekke hennes interesse for ulike kulturer. Da hun i 1971 kom tilbake til Norge, begynte hun som designer i Universitetsforlaget. Her designet hun blant annet bokserier og akademiske tidsskrift og flere omfattende bøker. Et par av bøkene hun formgav i denne perioden ble premiert i Årets vakreste Bøker. Parallelt med arbeidet i Universitetsforlaget, begynte Nordby å studere ved Universitetet i Oslo. Hun utdannet seg etter hvert til sosialantropolog, før hun fikk jobb i Justisdepartementet.

På tross av en relativt kort karriere som bokdesigner, gjorde Nordby et pionerarbeid som har blitt stående i ettertid, men som har fått overraskende lite oppmerksomhet. Derfor er det ekstra gledelig å tildele Bokkunstprisen 2022 til Kari Nordby.

(Foto Jørn Aagaard)

Her kan du lese et stort intervju med prisvinneren, og under se opptak av samtalen mellom Kari Nordby og Aslak Gurholt som fant sted under åpningen av utstillingen Årets vakreste Bøker 2022.