Særlig uavhengig stilling – en vanskelig regel å bruke
Arbeidsmiljøloven regulerer flere forhold, blant annet arbeidstid, pauser og overtid. For særlig uavhengige stillinger er det laget unntak fra reglene, for eksempel når det gjelder til overtidsbetaling. Men hvem har egentlig en slik stilling?
Av Marie Grønvik, advokatfullmektig i Grafill
Ikke alle har krav på overtid #
I arbeidsmiljøloven er det detaljerte regler om arbeidstid. Det er blant annet regulert hvor mange timer det er lov til å jobbe daglig og ukentlig, hvor hyppige og lange pauser man skal ha, hvor mye overtid det er lov til å jobbe, og hva man har krav på i overtidsbetaling. For noen arbeidstakere gjelder imidlertid ikke disse arbeidstidsreglene.
Arbeidstakere i «særlig uavhengig» stilling er blant de som er unntatt fra arbeidstidsreglene i loven, jf. § 10-12 (2).
Stillingens reelle innhold er avgjørende #
Det har vist seg at unntaksregelen brukes på flere arbeidstakere enn det som har vært lovgivers intensjon. Ansatte som i realiteten ikke har en «særlig uavhengig» stilling, blir likevel definert som det i arbeidsavtalen sin. En av følgene er da at flere arbeidstakere enn det loven gir adgang til, blir unntatt fra for eksempel retten til overtidsbetaling.
Regelen kan fremstå uklar og vanskelig å bruke for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er ikke alltid enkelt å definere hvem som skal kategoriseres som «særlig uavhengig» og ikke.
Selv om mange arbeidstakere i dag har fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor, så skal det mer til før man kan defineres som «særlig uavhengig». Det er stillingens reelle innhold som er avgjørende, ikke hva som står i kontrakten.
Hvem er «særlig uavhengig» #
Unntaket kan bare brukes på arbeidstakere som selv kontrollerer arbeidstiden sin. Dersom man er underlagt fast kontroll med arbeidstiden, f.eks. ved å levere timelister eller stemple inn og ut fra jobb, vil det ikke være snakk om en «særlig uavhengig» stilling.
«Særlig uavhengige» arbeidstakere har ofte overordnede og ansvarsfulle stillinger, og en klar selvstendighet med hensyn til hvordan de organiserer og gjennomfører arbeidsoppgavene sine. De står gjerne fritt til å vurdere behovet for egen arbeidsinnsats, og prioriterer selv hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre og hvilke de eventuelt delegerer til andre. Arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger har begrenset plikt til å rapportere til arbeidsgiver/overordnede, de har friere spillerom, og har gjerne selvstendig beslutningsmyndighet. Som regel har også særlig uavhengige arbeidstakere et lønnsnivå som svarer til det ansvaret og den selvstendigheten som ligger til stillingen.
Konkret vurdering #
Loven gir ingen klar definisjon, og det må vurderes konkret fra sak til sak hvem som har «særlig uavhengig» stiling og ikke.
Å være prosjektmedarbeider er ikke i seg selv tilstrekkelig for å være omfattet av begrepet. Når man jobber i prosjekt har man ofte stor frihet, men samtidig er man i praksis styrt av prosjektets utvikling, krav fra kunder og lignende omstendigheter.
Dersom man ikke selv bestemmer oppdragsmengden, men får tildelt oppgaver og styres av ytre omstendigheter og arbeidsgivers behov, har man ikke en «særlig uavhengig» stilling.
Uheldige fysiske og psykiske belastninger #
Det er viktig å huske at alle arbeidstakere – også de som er unntatt fra reglene om arbeidstid – har krav på arbeidstid som ikke medfører uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for dette.
Har du en «særlig uavhengig» stilling? #
Hvis du har flere spørsmål knyttet til dette, eller du lurer på om du selv har en «særlig uavhengig» stilling eller ikke, kan du ta kontakt med Marie som er advokatfullmektig i Grafill. Marie kan også bistå deg i andre spørsmål knyttet til ditt arbeidsforhold.
Sist oppdatert 21. februar 2022