Innspill til kunstermeldingen
Februar 2019

Grafill er interesseorganisasjonen for illustratører, tegneserieskapere, satiretegnere, animatører, digitale designere og grafiske designere. Felles for våre medlemmer er at de er utøvere innen visuell kommunikasjon. Samfunnets behov for visuell kommunikasjon er økende. Våre medlemmer og fagområder står dermed foran en økning i forretningsmuligheter og arbeidsplasser i årene som kommer. Dette er unikt i en kultur- og næringspolitisk kontekst.

All kommunikasjon og formidling er i stor endring i dagens samfunn. Digitalisering og globalisering skaper imidlertid behov for mer visuell og språkoverskridende kommunikasjon. Det fører også til at våre utøveres behov og utfordringer er komplekse. På den ene siden er det behov for bevaring av det tradisjonsrike og håndverksmessige gjennom for eksempel bokkunstfagene illustrasjon, typografi og grafisk design. På den andre siden må norske fagutøvere beherske og utvikle de nye visningsflatene som følger digitaliseringen.

Enhver tilnærming til kunst- og kulturfeltet må ivareta dette spennet.

Kulturdepartementet har bedt om innspill på følgende temaer:

1. Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke

2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig

3. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen

4. Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere

De fleste av våre medlemmer jobber oppdragsbasert i et skjæringspunkt mellom kultur og næring. Kun i liten grad vil de ha inntekter fra det frie kunstneriske virke. Vårt svar må derfor leses med det bakteppet. Vi vil derfor også legge hovedvekten av tilbakemeldinger på de tre siste temaene som det er bedt om innspill til.

1. Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke.

Vårt innspill her knytter seg i hovedsak til begrepsbruk. I hvilken grad skiller det kunstneriske seg fra det kulturnæringsmessige? Er det et spørsmål om kommersielle suksess eller kunstnerisk intensjon (eller pretensjon)? Er det et spørsmål om hvordan kunstneren mottar inntekten? Er det et spørsmål om rolle i kulturfeltet?

For våre medlemmer har det næringsmessige hele tiden vært uatskillelig fra deres kunstneriske virke, og omvendt. De kombinerer sin kunstneriske klo med det næringsmessige for å gi oppdragsgiver og oppdragsgivers kunder eller brukere merverdi. For Grafill og våre medlemmer oppleves det dermed som om skillene mellom kunst, kultur og næring lever i et teoretisk vakuum. Følgen av dette er at det er bortimot umulig å overskue om konsekvensene av ulike tiltak innen kunst, kultur og næring samvirker eller motvirker hverandre.

For oss som lever i denne spagaten daglig etterlyses et tverrfaglig apparat som fanger opp, analyserer og skjærer gjennom disse motsetningene.

2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig

2.1. Åndsverkloven, kollektive vederlagsordninger

På tross av at det ikke er naturlig å omtale som et «statlig tiltak», vil vi likevel fremheve den positive betydningen av revisjonen av åndsverkloven som gjør det mulig å opprettholde de gode kollektive vederlagsordningene vi har i Norge. Den betydningen som sterk opphavsrett, gode kollektive forvaltningsorganisasjoner og samarbeidende interesseorganisasjoner har for dagens kunstnerpraksis kan ikke overvurderes.

De nevnte elementene inngår i det kulturelle kretsløpet, og sikrer kunstnerisk produksjon, faglig kvalitet og bredde gjennom individuelle tiltak som stipender, samt kollektive tiltak som fremmer fagene og gir støtte til utøverne i form av for eksempel rådgivning og kompetanseutvikling.

For Grafill er det derfor viktig at departementet følger opp «klasseromsregelen» og styrker privatkopieringskompensasjonen.

2.2. Pengestrømsanalyse bokbransjen

Grafill ønsker en grundig gjennomgang av pengestrømmer, aktører og maktfordelingen i norsk bokpolitikk. De av Grafills medlemmer som sliter mest økonomisk er illustratører og designere som primært jobber med bøker, med forlagene som hovedoppdragsgivere. Flere av de direkte eller indirekte støtteordningene for litteratur, som momsfritak, innkjøpsordninger, Kulturrådets støtteordninger m.v., kommer i for liten grad våre utøvere til gode.

Litteraturstøtte må også stimulere forlagene til å handle illustrasjon og design fra mangfoldet av kvalifiserte og faglig sterke utøvere som bor og jobber i Norge.

2.3. Bokavtalen og konkurranselovens unntak for bokbransjen

Det konkurranserettslige unntaket for bokomsetning er i realiteten en særskilt kulturpolitisk støtteordning. Slik vi også spilte inn til Kulturmeldingen, må de viktige støtteordningene for norske bøker videreføres for å sikre både kvalitet og mangfold for alle lesere, gjennom både bilder og ord. Barn, unge, voksne med lese- og skrivevansker og minoritetsspråklige nås lettere med visuell litteratur. Dreiningen av bokomsetning fra analoge til digitale eksemplarer vil ytterligere forsterke viktigheten av visuelle komponenter i all litteratur.

Våre utøvere på bokområdet står svakest i forhandlingene med forlag og andre aktører. Deres inntekter er særdeles lave. De vil likevel som hovedregel anses som foretak; omfattet av alle konkurranselovens regler, men uten muligheter til å koordinere priser eller andre konkurransesensitive vilkår.

Vi har derfor bedt Nærings- og fiskeridepartementet endre Forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Unntaket i dagens forskrift § 10 gjelder kun forfattere og oversettere. Dette må utvides til å omfatte bokillustratører og -designere. Vi viser for øvrig til vårt høringsinnspill til NFD, som også er oversendt i kopi til KUD.

3. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen

Grafills fagområder anerkjennes i økende grad for den rollen de har – ikke bare innen formgiving og kommunikasjon – men også ved innsiktsprosesser, kreativitet og strategisk konseptutvikling. I særdeleshet har designkompetanse en viktig rolle i digitaliseringen: God design sikrer at nye tjenester og løsninger kommuniserer riktig med brukerne, tilrettelegger for gode og enkle beslutningsprosesser, riktige beslutninger og gode brukeropplevelser.

Norge har et derfor et økende behov for kreative utøvere og kunstnere – både innen våre fagområder og andre kunstneriske felt. Dette skyldes for det første at samfunnets og næringens behov for design, visualisering av data, illustrert og animert innhold øker i takt med teknologiutviklingen. For det andre er våre utøvere vant til å samarbeide på tvers av fagområder og disipliner, fra tech til kunst. En følge av dette er at de også trekker kunstnere fra andre disipliner med seg inn i næringsoppdrag for å skape gode brukeropplevelser.

Statusen til våre fagområder øker. Private bedrifter ansetter illustratører og designere in-house. Offentlig sektor engasjerer og anskaffer designkompetanse og -leveranser. Vi mener dette skyldes våre utøveres evne til å skape synlige resultater og å formidle den bedrifts- og samfunnsøkonomiske gevinsten og verdiskapningen god design og formgiving bidrar med. Designere inviteres derfor i økende grad inn i viktige strategiske posisjoner i samfunnsutviklingen.

Samtidig vokser den visuelle litteraturen i bredde, mengde og kvalitet. Den når stadig nye målgrupper og bidrar gjennom dette til den litterære samfunnsutviklingen. I spennet mellom bildeboken, tegneserien, dataspillet og den grafiske romanen bidrar mange norske illustratører til å levendegjøre litteraturen og fortellerkunsten for et mangfold av lesere, hvorav mange ikke nås gjennom andre kanaler. Våre utøvere spiller derfor også en viktig rolle i kulturdannelsen, i å hindre utenforskap og fremme inkludering og integrering.

4. Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere

En av Grafills viktigste vedtektsfestede oppgaver er å arbeide for å styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for våre medlemmer, som i all hovedsak er næringsdrivende. Styrking av entreprenørskapskompetanse gjør vi gjennom individuell rådgivning, kursing, og samarbeid med andre aktører. Rammevilkår og sosiale rettigheter søker vi endret gjennom lobbyvirksomhet, politisk arbeid og samarbeid på feltet. Departementet må derfor tilrettelegge for at interesseorganisasjonene opprettholdes.

Samtidig ser vi at svært mange av våre medlemmer driver enkeltmannsforetak, med få sosiale rettigheter og varierende merkantile ferdigheter. Ethvert tiltak – uavhengig av næring – som er med på å styrke næringskompetanse og sosiale rettigheter i et «løsarbeidersamfunn» vil derfor også styrke våre medlemmer.

Videre ser vi at det er økende grad av konkurranser og anbudsprosesser ved innkjøp av våre medlemmers tjenester. Private og offentlige aktører bør stimuleres til å handle fra mangfoldet av kvalifiserte og faglig sterke utøvere som bor og jobber i Norge. Dette fordrer rettferdige offentlige vilkår, anbudsprosesser og kontrakter.

Med Grafills unike posisjon i landskapet kultur, samfunn og næring stiller vi oss mer enn gjerne til Kulturdepartementets disposisjon ved spørsmål tilknyttet våre fagområders fremtid.