Et minneord for Morten Berner 1946 – 2022

Minneordet fra Harald Nordberg, Walter Grønli og Trond Bredesen er ført i pennen av Geir Skomsøy etter samtaler mellom disse fire. Alle var de svært aktive og engasjert sammen med Morten i hele hans tid i Grafill, og de beholdt den gode kontakten også senere. Vi setter stor pris på å dele deres siste hilsen.

Morten Berner (1946-2022)

Det sies at livet passerer i revy når vi dør. Om hvorvidt dette er sant eller ei, får vi alle tidsnok vite. Men det jeg vet, er at deler av denne revyen farer gjennom mitt hode når venner og gode kollegaer dør. Det kan beskrives som en mental billedstrøm av begivenheter vi delte med hverandre. Noe muntert, annet fylt med alvor. Morten Berner, Grafills tidligere og mangeårige leder, var en slik bransjekollega og noen av disse bildene er det verdt å huske ham for.

Det første bildet viser Morten som den nye lederen av Grafill i 1991. Ny var også organisasjonen som ble etablert det samme året. Den kan beskrives som et tvangsekteskap mellom Norske Grafiske Designere og Norsk Illustratørforbund., drevet fram av økonomi og politikk. Dette var nemlig kravet staten stilte når vederlagsmidler for kopiering skulle fordeles. Aktørene måtte finne sammen i dette ekteskapet. Noen ganger kunne det lukte svovel i skjøtene mellom profesjonene.

Det neste bildet viser ham som organisasjonsbyggeren. To ulike fagkulturer skulle forenes og behovene balanseres på rettferdig vis. Dessuten måtte organisasjonen utvikles til en toneangivende aktør for bransjen. Som tidligere kommunikasjonssjef i Televerkets TBK og generalsekretær i Husfliden hadde han forutsetningene. Morten var ikke helt ukjent med å rette ut vrange knuter og få folk til å virke sammen. At han også dro til sjøs i ungdomsårene, var antagelig en god skole i generell livsmestring. I alle fall når det gjaldt evnen til improvisasjon.

Det er her bildet av lederen trer tydeligere fram. På sitt joviale vis kom han lett i kontakt med folk og mottok alle med et smil og en klem. Han hadde alltid tid til en prat over en kaffe, noen ganger en øl, om det bød seg slik. Han åpnet hjemmet for sosiale sammenkomster med norske kollegaer når utenlandske fagutøvere kom på besøk. Han gikk metodisk til verks, og skaffet en grundig oversikt over organisasjonen og medlemmenes behov rundt om i lokallagene. Det er ikke den sterkeste ryggen som bærer den tyngste børa, sies det, men den mest ydmyke. Denne kvaliteten var selve forutsetningen for at ledelsen hans ble vellykket. Han kunne forhandle og diskutere uten å være oppsatt på å få det siste ordet.

Nå passer det med et annet, men beslektet bilde. Mange av våre fagutøvere kommer fra håndverksfamilier. Dette med å skape ting, og jobbe med hendene, er noe som forener designeren og illustratøren. På fritiden var Morten en mester i tredreiing og kunne dreie hattebremmer ned til en millimeters tykkelse. Denne interessen for håndverk var antagelig en medvirkende årsak til at åndsverk og rettigheter ble en av hans viktigste kampsaker i Grafill.

Bildet av strategen tar form. Han var i aktiv forkant på det meste og humper i veien ble løst med en pragmatisk ro og gjennomføringsevne. Han var smart, hadde økonomisk teft og styrte planmessig leie og kjøp av lokaler for å trygge organisasjonens økonomi. Han spilte en viktig rolle i nyetableringer som fremmet fagene. Foreninger og tiltak som Leser Søker Bok, Ord og Bilde og Nasjonalbibliotekets innkjøpsordning for originalillustrasjoner, er gode eksempler på dette. Han organiserte arrangementer som Årets Vakreste Bøker, Visuelt-dagene og andre faglige treffpunkter hvor fagprofesjonene kom sammen. Dette var leirbålene som varmet og styrket Grafills fellesskapsfølelse. I denne tiden vokste medlemstallet, men også innflytelsen på rettighetsproblematikk og generell bransjepolitikk. Dette ble etterhvert til en myndig stemme.

God ledelse er også å vite når man bør gi seg, og i 2005 var det slutt. Da hadde Morten stått i en krevende jobb i hele fjorten år. Da kunne han, sikkert med et stolt tilbakeblikk, se hvordan Grafill var omformet til en veldrevet og profesjonell organisasjon. Til sammenligning har Grafill hatt fire ledere siden Morten ga seg. Det er da vi ser bildet av stayeren, mannen som sto i det – uansett hva det måtte være.

Alle disse bildene er mosaikkbiter fra tiden med Morten. Vi tar nå farvel med organisasjonsbyggeren, strategen, håndverkeren og stayeren. Men, også med en god venn og kollega. Han var et menneske med et stort hjerte og omsorg for sine ansatte og medlemmer. De rørende og spontane reaksjonene på hans bortgang viser til fulle hvor populær han var. Han ga sitt for å bygge noe solid for faget vårt.

Våre tanker går til hans nærmeste.

(Minneordet ble først publisert på kreativtforum.no)