Av Frida StĂžvern, Netlife

Netlife stĂžtter Plan International sin kampanje “Girls first”. Der belyser de hvordan vĂ„r verden er designet for menn. Visste du for eksempel at kvinner har 47% stĂžrre sannsynlighet for Ă„ bli alvorlig skadet i en trafikkulykke enn menn? En av grunnene er at tilstrekkelig testing av en krasj med bilbelte med kvinnelige dukker ikke ble innfĂžrt fĂžr i 2012 — fĂžr det var alle dukkene proporsjonert som menn, og vi vet alle at Dwayne Johnson og Reese Witherspoon er akkurat likt utformet..

Sexistisk taleassistent
Man designer ikke dÄrlige tjenester av ond hensikt, men som en konsekvens av lite brukermedvirkning og manglende empati. Som et resultat ender vi opp med kjÞnnsdiskriminerende taleassistenter og brede pianotangenter.

Ja du leste riktig, sexistisk taleassistent. Flere husstanders venn Alexa forstĂ„r menn 70% bedre enn kvinner. Dette har den amerikanske sprĂ„kprofessoren Rachel Tatman undersĂžkt. Det er faktisk ikke fordi kvinners stemme er mer komplisert Ă„ legge til rette for enn menns. Tvert imot er kvinners stemme mer forstĂ„elig i enkelte tilfeller. De prater gjerne saktere og har lengre vokaler som skiller seg mer fra hverandre. Det Tatman konkluderer med er at: Ja, en gjennomsnittlig kvinnestemme er forskjellig fra en manns. Av den grunn vil en taleassistent designet for menn ikke vĂŠre like brukervennlig for en kvinne. SĂ„ vi kan jo spĂžrre oss selv — hvorfor lanserer vi produkter som ekskluderer halve befolkningen?

Er det ikke fascinerende at vi lever i en tid der din Ford Focus kun hÞrer pÄ mannen som sitter i passasjersetet?

NÄr det er sagt kan vi jo undre oss over at nesten alle taleassistenter har kvinnelige navn og stemmer i utgangspunktet. Eller, det er faktisk ikke sÄ rart. Mange store teknologiselskaper har gjort undersÞkelser som viser at det er en stÞrre preferanse for kvinnelige assistenter. Grunnlaget baserte seg pÄ at kvinners tale oppfattes som mer hÞflig, mindre direkte og mer imÞtekommende. Hvorvidt denne preferansen er basert pÄ fakta eller fiksjon kan man diskutere.

Pianister med smÄ hender er ogsÄ offer for dÄrlige designvalg. De har stÞrre risiko for Ä ha leddplager og har det vanskeligere med Ä komme pÄ et profesjonelt nivÄ. Man kan se pÄ det som at hendene deres er for smÄ, eller som gode designere vil vi stille spÞrsmÄlet: Er tangentene for store?

Designe for likestilling
Vi kan flytte den samme tankegangen vekk fra produkter til tjenester. For hvordan kan vi designe for likestilling? Det har Kjetil Bjorvatn sett pĂ„. Bjorvatn skriver i Aftenposten hvordan han og to masterstudenter ved NHH utforsket hvordan de kunne gi et vennlig “dytt” til likestilling, ved Ă„ se pĂ„ valgarkitekturen til Nav nĂ„r det kom til foreldrepermisjon.

De utfordret standardvalget der mor skal ta ut all permisjonen i hele fellesperioden, for sÄ Ä mÄtte sende ekstra dokumentasjon dersom far Þnsker Ä ta del i denne perioden, til et nytt standardvalg der fellesperioden var likt fordelt mellom foreldrene. Dobbelt sÄ mange valgte Ä fordele fellesperioden likt, da dette ble standardvalget. Og de traff ikke bare én gruppe, fordelingen ble mer jevn pÄ tvers av demografi. Denne endringen pÄvirker ikke valgfriheten til familien, men hjelper dem Ä ta et aktivt valg som ikke er tatt for dem.

Hensikten med denne teksten er at vi som designere ikke skal bruke brukertesting eller -medvirkning som en sjekkliste, men at vi aktivt utforsker, utvikler, tester og tar valg for det vi lager. Vi skal ikke designe lĂžsninger til oss selv, men til mennesker der ute. Derfor trenger vi Ă„ snakke med folk for Ă„ lĂžse det virkelige problemet. Vi kan ikke anta at vi forstĂ„r hvor folk kommer fra, hvordan de reagerer, tenker eller hva de fĂžler — selv om vi brukertester aldri sĂ„ mye. Vi mĂ„ alltid strebe mot Ă„ inkludere dem vi designer for i vĂ„re designprosesser.

Tre gode designrÄd for likestilling

• Design med folk ikke for folk.
• Ikke lat som du er brukeren din — snakk med brukerene og ha dem med i prosessen.
• Tenk utenfor boksen. Du har har hĂžrt det fĂžr, men stiller vi de riktige spĂžrsmĂ„lene? DefinĂ©r og jobb med problemstillingen din. Den er dynamisk. Stopp med antagelser og fordommer.

Som Plan sier — det er pĂ„ tide Ă„ putte jenter fĂžrst. Som dyktige designere skal vi ha ferdigheter som empati, etikk og ansvar. For Ă„ skape noe verdifullt og bĂŠrekraftig er vĂ„r rolle som designere Ă„ sĂžrge for Ă„ skape en verden med greier som fungerer for alle.

Takk til Marte GrÄberg, Daniel Jacobsen Hasan, BjÞrn Bergslien, Kaja van Domburg og flere gode kollegaer

Artikkel ble fĂžrste gang publisert her