Tegneserieskaper Kristian Krohg-Sørensen er utdannet journalist og russlandviter, og har oppnådd stor suksess med sin skildring av Johannes Andersen aka. Gulosten. Første bind ble nominert til både Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur og Tegneserieprisen, ble kåret til Årets beste tegneserie av Empirix og var en del av Årets beste bøker 2015 hos både Klassekampen og Dagbladet. Oppfølgeren Gulosten: Gentlemansforbryteren, som ble gitt ut i 2020, ligger an til å bli en tilsvarende suksess.

– Jeg har alltid tegnet, og aldri sluttet med å tegne. Tegneserieinteressen var der tidlig, og det var spesielt Lucky Luke som oppslukte meg da jeg var liten. Jeg fikk veldig sansen for å fortelle historier med den kombinasjonen av tekst og tegning, sier Kristian Krohg-Sørensen.

Han brukte imidlertid en god del år på å bestemme seg for at det var tegneserieskaper han ville bli.

– Først jobbet jeg noen år i Forsvaret, så tok jeg en mastergrad i russlandstudier og en i journalistikk. Jeg jobbet noen år i NRK før jeg begynte med tegning på fulltid. Nå bor og jobber jeg i Oslo, og pendler mellom leilighet på Helsfyr og kontor på Grønland.

– Hvordan karakteriserer folk illustrasjonsstilen din? Og hvordan vil du selv beskrive den?

– Stilen min blir ofte kalt "røff" og "upolert". Jeg skulle nok ønske den var renere, men jeg er ikke tålmodig nok til å legge meg helt på ligne claire-nivået. Siden jeg bruker splittpenn og flytende tusj, fører det vel naturlig nok med seg en litt gammeldags følelse. Jeg er også glad i å krysskravere og lage mye skygge. I det siste har jeg begynt å prøve meg fram med litt ulike teknikker: Både akvarell og fargeblyant, og til og med digital tegning gjør at jeg (forhåpentligvis) utvikler både teknikk og stil.

– Kan du si litt om hvordan overgangen fra journalist til tegneserieskaper var? Kan de to feltene mikses og blandes?

– For min del besto overgangen mest i at jeg benyttet NRK-arkivet til å finne ut mer om Gulosten. Det er jo research som er fellesnevneren, vil jeg tro, og muligheten for å kunne drive formidling og historiefortelling. Men tegneserie er jo én av flere uttrykksformer, og kan fint brukes til å drive ekte journalistikk, slik Joe Sacco har gjort i sine bøker om Palestina og krigene på Balkan. Det jeg gjør med Gulosten-bøkene, er mer dramatisert sakprosa, som like fullt krever en god del research.

Gulosten er historien om motstandsmann og spritsmugler Johannes Andersen (1898–1970). Andersen var fra Grünerløkka i Oslo, og gikk også under det kreative aliaset "Gulosten". Der første bok, Liv i helvete, tar for seg Andersens ungdomsår skildrer bok nummer to Gulostens voksenliv med blant annet både smugling av sprit fra kontinentet og også et fengselsopphold.

– Hvordan fikk du ideen til å lage serie om Gulosten? Og hva tror du det er med karakteren som fenger så voldsomt?

– Det var bestefaren min som fortalte meg en historie om Gulosten. Han var fra Vadheim, ei bygd i Sognefjorden der Gulosten begikk et dobbeltdrap på to tyske krigsfanger sommeren 1945. Jeg ble interessert i historien, og i denne fyren med det rare navnet. Jeg hadde begynt å leke med tanken på å lage en større tegneseriehistorie, og jo mer jeg fant ut om Gulostens liv, jo tydeligere så jeg det for meg som en tegneserie. En slik livshistorie fenger både fordi den handler om en turbulent fase av norgeshistorien, med både mellomkrigstiden og krigen - men også fordi det er en historie om å leve på utsiden av samfunnet, og forsøke å forholde seg til det gode selskap.

– Kan du si litt om det å lage tegneserie om fiktive versus ekte personer? Foretrekker du den ene fremfor den andre?

– Foreløpig har jeg liten erfaring med å lage tegneserie om fiktive personer. Men når jeg dramatiserer livet til en ekte person, må jeg være nøye med hva som er den ”sanne” historien (som kan være ulik avhengig av hvem som skildrer den) og hva som er dramatisering, eller et resultat av at jeg tar meg såkalte kunstneriske friheter. Jeg kan tenke meg at det må føles litt friere å fortelle om en fiktiv person, samtidig som jeg synes det er spennende å forsøke å tolke reelle historiske personers tanker og handlemåter.

– Hva slags planer har du videre etter Gulosten-trilogien?

– Nå blir det sannsynligvis fire eller fem Gulosten-bøker! Det er så mye å fortelle, så om jeg skal komme helt i mål må jeg opp i volum. Jeg har ikke rukket å se så langt forbi det ennå, men har en del planer i skisseblokka som ennå ikke har materialisert seg helt.

Les mer om prisen Årets tegneserie