Det finsk-norske designstudioet Blank Blank beskriver seg selv som et rekesmørbrød med en dæsj av sitron, og lager grafisk design og visuelle eksperimenter fra basen i Berlin.

Av Dorthe Smeby

Kunstnerbydelen Kreuzberg i den tyske hovedstaden er preget av hyggelige kaféer, små butikker, gallerier, hipstere på sykkel og spennende gatekunst. Området beskrives som det beste nabolaget å besøke om man ønsker å oppleve den perfekte hamburger, men også om man vil ta pulsen på hva som rører seg i Berlins kreative miljøer. Designstudioet Blank Blank har holdt til her siden 2007, i ateliér-kollektivet Muscle Temple som de deler med kunstnere, filmskapere, fotografer, redaktører og andre likesinnede.

Kundekontraster
Med røtter i Finland og Norge ble Blank Blank startet i Bergen for ni år siden, og består til daglig av Petri Henriksson og hans assistent Jørund Hannevold. Studioet produserer grafisk design og visuell kommunikasjon til blant annet plakater, albumcovere, bøker, kataloger, magasiner og andre type publikasjoner, men i følge Petri Henriksson er det ytterst vanskelig å beskrive et karakteristisk Blank Blank prosjekt.

- En fellesnevner kan være at vi hovedsakelig jobber innen kunst, film og musikk, sier han.

- Vi er for eksempel i daglig kontakt med Bergen Kunsthall, som vi lager publikasjoner og annet materiell for. Her er vi del av et team bestående av en redaktør, en kunstner og oss. Disse prosjektene kan være ganske omfattende og langvarige, med mye personlig kontakt med kunstnerne vi jobber med.

Som kontrast til de stadige bokprosjektene, som både kan ta flere måneder og innebærer mye stillesitting foran datamaskinen, liker Blank Blank også godt å jobbe hands on med mer fysiske ideer, som ofte innebærer å lage ting fra scratch.

- En gang fikk vi forespørsel om å lage et plateomslag til et band ved navn The Low Frequency in Stereo, og sammen med fotografen Sirio Magnabosco gikk vi i jernvarehandelen med et ønske om å utforske materialitet i stein, treverk og jern, forteller Petri.

- Vi snekret sammen en fire kvadratmeters bordplate, og på to dager støpte, bygget og knuste vi oss frem til et motiv på 200 kilo. Vi hadde kun én uke på oss fra vi aksepterte oppdraget til ferdiggjøring. I år feirer vi også den første utgivelsen på vårt eget plateselskap, en plate med musikk inspirert av filmen CORD. Prosjektet startet som en løs ide, men plutselig satt vi der med 12 entusiastiske artister, og i samarbeid med det colombianske regissør- og fotograf-paret Carlos Vasquez og Pablo González bega vi oss ut på en ganske omfattende produksjon, med plateslipp i Osaka, Tokyo og Berlin. For å realisere det hele bygget vi like greit vårt eget silketrykkstudio og gjorde all trykking og innpakking selv for hånd. Det tok et par måneder med blodslit, men var verdt det.

Design i perspektiv
Allsidighet virker å være stikkordet, med et tankesett som innebærer at undersøkelser og testing leder til nye løsninger og ny form. Og selv om de setter pris på god planlegging har de også registrert at de aller fineste løsningene ofte kommer når et tilfeldig element ender opp i sluttresultatet i stedet for at alt er for detaljstyrt.

- Jeg vet ikke om man kan kalle det en filosofi, men mye av det vi gjør har ofte et organisk element i seg, eller kanskje man kan si et visst rom for tilfeldighet, sier Petri.

- Det er også viktig for oss å se design i et større perspektiv - hva som skjer når produktet er ferdig og det entrer den “virkelige verden”. Altså hvordan en “riktig” eller “feil" kontekstuell sammensetning kan påvirke opplevelsen av produktet, og minne en på at design ikke eksisterer i et vakuum, eller, for å sette det litt på spissen, i et hvitt infinity-space. Berlin er et godt og levende eksempel - her står plakatkulturen ekstremt sterkt og på gateplan ligger visuelle stiler og vidt sprikende estetikk lag på lag og tett i tett. Man kan kalle det rot, men det er noe fint og veldig inspirerende ved det også.

Som et byrå med stort fokus på print og analoge løsninger er spørsmålet om hvorvidt de føler den utelukkende digitale tidsalderen puste dem i nakken ikke til å komme unna. Og er det slik at de tror opplevelser på skjerm sakte men sikkert vil ta over for trykt media?

- Jeg har alltid vært fascinert av trykkerier, menneskebygde trykkemaskiner og all kunnskapen som ligger i trykking og papir. Det er en veldig organisk prosedyre, og man må kjenne hvordan papiret bøyer seg og hvordan lyset eller fuktighet påvirker det. Det er som en slags tilfeldighet man kan prøve å kontrollere, men som aldri kan bli fullstendig perfekt, sier Petri.

- Men ting er definitivt i ferd med å skje. Mange trykkerier blir større, mer kostnadseffektive og mer presise, flere ting kan bli gjort raskere og enklere på skjerm, og det vil sikkert påvirke arbeidene som blir gjort, men jeg tipper det ikke er hele sannheten. Jeg har tro på at det finnes folk som setter pris på alternative løsninger og alternative måter å gjøre ting på.

- Hva er drømmeprosjektet deres?

- Det er kanskje ikke et drømmeprosjekt, men jeg kunne ha tenkt meg å jobbe mer med bøker på et litt dypere nivå, med så mye tid jeg ønsker til disposisjon. Som sagt har vi nettopp bygget oss et silketrykkstudio, og virkelig begynt å eksperimentere med teknikken. Ellers kunne jeg tenkt meg å jobbe med noen av de lokale trykkeriene vi kjenner her i Berlin for å gjøre noe litt utenom det vanlige, gjerne med god tid. Så egentlig kan man si at jeg ikke drømmer om prosjekter, men om mer tid til å lage prosjekter ut av drømmene mine.