Et vindu er nesten litt som en dataskjerm, med et motiv som endrer seg kontinuerlig avhengig av tid på døgnet, årstid og ukedag. Noen scenarioer forandrer seg lite, andre steder skjer det mye. Det gjelder både det man tilfeldigvis ser når man kikker opp fra arbeidsbordet, eller en spesiell utsikt man oppsøker med en kaffekopp i hånden. De er alle små observasjoner som gjøres i løpet av en hverdag, og er interessante nettopp derfor.

Av Dorthe Smeby

Børge B. Bredenbekk, grafisk designer/illustratør
www.bredenbekk.com

Ut vinduet mitt i Brenneriveien ser jeg noe som kanskje er det skitneste og mest urbane smuget i Oslo. Med foreløpig rimelig leie i gamle industrilokaler, klorer kulturinstanser som klubben Blå, Strykejernet, KEM, en haug med øvingslokaler og andre lavbudsjetts aktiviteter seg fast i området. På den andre siden av elven er fabrikklokalene allerede pusset opp med store glassfronter, fulle av sexy byråer fra mediabransjen. Litt lenger borte er vestkanten på østkanten, Mathallen - lørdagshandelen for fiffen. Brenneriveien derimot stinker av og til av urin, og vi har både rotter, væpnet ran og ekte graffiti. Enn så lenge.

Moa Nordahl, grafisk designer

Varje morgon ser jag ut över vår bakgård när jag drar undan gardinerna. Det är en väldigt mysig bakgård, med blandade husformer och texturer. Jag har ingen aning om vem som bor i husen, men jag vet vem som bor under dem. En liten grävling har bosatt sig hos oss och lever ett hemligt liv med gångar under våra plank. Våra närmaste granne hade turen att få se grävlingen en tidig sommarmorgon, och jag har alltid en smula av förhoppning när jag drar undan gardinerna i gryningen, att den ska stå där nere i gräset och se på mig.

Christin Malén Andreassen, art director
www.christinmalenandreassen.com

Da jeg kom til New York for seks måneder siden var jeg redd for at jeg skulle bli blasert. At jeg skulle glemme å se hvor heldig jeg er som får være her. At jeg skulle slutte å se det rundt meg. Og sånn har det faktisk blitt - bortsett fra når ettermiddagen kommer og solen forbereder seg på å gå ned for dagen (selv om ingenting annet her gir seg). Da er det en spesiell stemning som brer seg utenfor veggene, en slags magisk atmosfære. Jeg ser ut av vinduet fra skrivebordet mitt og tenker "Wow, er jeg her?" Like overrasket som dagen før, og dagen før der igjen, og før der igjen.

Eivind Stoud Platou
www.madebyhandverk.no

Handverk holder til i Galleberg godshus, ved nedlagte Galleberg togstasjon i Sande, Vestfold. Utenfor vinduene våre er det kulturlandskap. Topp for oss, vi er jo opptatt av kultur. Ellers er det kuer, katter, gress, hester, korn, skog, et og annet rådyr, barnehagebarn i gule vester på tur, og en gang i timen kommer et tog eller to. Ellers er det veldig mye himmel. Av og til er jeg utenfor vinduene våre, når jeg maler eller bygger noe som er greiest å gjøre utendørs.

Remi Juliebø, grafisk designer og illustratør
www.painbucket.com

Utenfor vinduet mitt her i Brenneriveien 9 har jeg utsikt rett i veggen til KEM og Strykejernet. Her kan jeg skimte både litt himmel, og mye fargerik gatekunst. I helgene kan man, om man har vinduet åpent, kjenne en vag lukt av jazztobakk, da de som vanker her har funnet ut at denne bakgaten er perfekt for en liten pust i bakken. Her har jeg også observert en liten spurveunge, som hadde ramla ut av reiret sitt på taket. Ved hjelp av stiger fra Blå kunne jeg klatre opp på taket og videre opp på neste tak, og på den måten få satt fuglen tilbake dit den kom fra. Mammaen dens virket fornøyd med resultatet. Jeg er egenlig fornøyd med utsikten i og med at den ikke er for mørk, eller blir for lys når sola skinner på sitt meste.