De nye skriftdesignerne. Del 1: Frode Bo Helland

De fleste designere og illustratører har forsøkt å tegne skrift på ett eller annet tidspunkt, meg selv inkludert. Det ender som oftest opp med en «artig» display-skrift som forblir i illustratordokumentet. Én vekt, kun majuskler, tall og kanskje et ampersandtegn. Det er vanskelig å tegne en god skrift, og det tar kjempelang tid. Og når du har gjort det, stjeler vi fonten din og deler den med alle vennene våre. Det fins også minst tolv brukbare skrifter allerede sier Massimo Vignelli, så hvorfor velger tilsynelatende friske mennesker å forfølge en karriere som skriftdesigner? Jeg har snakket med tre talentfulle typer.

Av Eivind Molvær, Commando Group

Jeg ble oppmerksom på Frode gjennom typografinettstedet Typophile, der han er kjent for å ytre direkte og ærlige meninger. Det var likevel arbeidstegningene av skriften Aften som overbeviste meg om at her har vi med en lovende norsk skriftesigner å gjøre. Aften er en grotesk med sjarmerende detaljer og åpne, lyssterke former – tilgjengelig for kjøp om ikke så lenge. Frode er født i 1985 og sluttet på skolen før fullført videregående utdanning for å lage magasiner.

_Hei Frode! Når du begynner å tegne på en ny skrift, har du et tiltenkt formål for skriften?

Det er 50/50. Kjedelig svar, men noen ganger er det et tydelig problem å løse – andre ganger er jeg bare fascinert av former og prinsipper.

_Hvor stor del av din daglige praksis er skriftdesign?

Jeg jobber i alle fall 50 % av arbeidstiden min med skrifttegning. En del er relatert til Monokrom [Norges nyeste skriftforlag, stiftet av Frode og Sindre Bremnes], men jeg får også lekt mye med bokstaver i min designvirksomhet. Logoer, lettering, noe spesialtegnet skrift, hinting av andres skrifter. Foreløpig kommer mesteparten av inntektene mine fra grafisk design. Sånn er det vel i gründerfasen.

_Du er selvlært som skriftdesigner, det later til å være tendensen blant skriftdesignere?

Jeg har inntrykk av at de aller fleste har studert grafisk design (eller lignende) først, og av de nye designerne (de som er noe å snakke om i alle fall) som dukker opp nå har de fleste videreutdannet seg ved et av masterstudiene i Reading eller Den Haag. Uheldigvis blir det fort litt flokkmentalitet når mange går på noen få linjer.

_Tror du et norsk tilbud om studier i skriftdesign hadde vært positivt for norsk design?

Nå er det jo faktisk litt ting som skjer allerede: Veronica Burian og José Scaglione (via Julia Vance, tro?) har hatt workshop for en gjeng studenter på Universitetet i Gjøvik. Andrea Tinnes hos KHIB, Underware har holdt workshop for Grafill i Bergen og det er sikkert mer som har gått under radaren min. Et rendyrket studie ville sikkert hatt noe for seg, men jeg er såpass hipster at jeg aller helst vil ha skatten min for meg sjæl.

_Så du ser helst at avansert skriftdesign forblir for spesielt innvidde?

Jeg har ingen preferanser der, men jeg er synes på generell basis at det slippes veldig mange dårlig produserte, og lite kreative, skrifter for tiden. Jeg skulle gjerne sett flere virkelig gode ting. Jeg skulle ønske folk hadde kjærlighet til håndverket og respekt for de som har tråkka opp løypa før dem.

_Finnes det ikke allerede for mange skrifttyper? Spør for en venn.

Ah – døden! Stiller dere det samme spørsmålet til arkitekter, musikere og forfattere? Jeg er sikker på at noen har svart bedre enn hva jeg kan, men noen tanker har jeg jo: Det vil alltid være et behov for å skille seg ut, det vil alltid dukke opp nye tekniske utfordringer, og estetiske idealer forandrer seg. Skrift har utviklet seg i tusenvis av år, og skrifttyper i hundrevis. Hvorfor skal det plutselig stanse nå? Det er for eksempel bare ganske nylig at skriftdesignere har begynt å løsrive seg fra emulasjon av analoge redskaper og omfavnet datamaskinen som et verktøy i seg selv. Glem heller ikke at en skrifttype er som en symfoni. En akkord kan være spilt en million ganger før, men satt i en ny kontekst skapes noe helt nytt.

Det er ikke tvil om at det finnes forferdelig mange skrifttyper (hvorav de aller fleste elendige), men med en gang du skal løse en spesifikk oppgave tvinger det seg fram både tekniske og estetiske behov. Da er plutselig alternativene forsvinnende få.