Hva mener vi egentlig når vi beskriver boken som vakker? Hva ligger i begrepet og hvordan brukes det? I forkant av fjorårets Årets vakreste Bøker intervjuet vi grafisk designere og forleggere om hva begrepet betyr for dem.

Av Kristina Ketola Bore

Roger Willems #

Forlegger i Roma Publications, grafisk designer basert i Amsterdam. Arbeider hovedsakelig med bokdesign.

– Jeg vil påstå at begrepet vakker kan være problematisk, fordi det bærer med seg iboende innhold som ikke er objektiv eller fritt fra assosiasjoner. Men hva leser du inn i begrepet i konteksten av boken?

– Det stemmer at det kan ha en dobbel mening. Det kan uttrykket dyp beundring, men det kan også bare bety at noe er fint laget, uten at det egentlig er spesielt spennende.

– Hva tror du en bokkonkurranse som berømmer begrepet vakker bidrar med til grafisk design-feltet?

– Jeg liker egentlig ikke begrepet «most beautiful» i konkurranser. I Nederland kaller vi det «best verzorgde», løst oversatt til «best tatt vare på», som gir meg samme forstyrrende følelse, som om noen kan måle og bedømme det. Men det betyr faktisk ikke så mye hva du kaller det. Det hele avhenger av kvaliteten og perspektivet til juryen, og om en organisasjon klarer å gjøre konkurransen til en interessant hendelse. Når det er gjort med et åpent sinn i forhold til alle typer publikasjoner, fra etablerte utgivere til eksperimentelle selv-publiserte kunstpublikasjoner, så tror jeg at det har stor verdi for grafisk design-feltet. Siden det er del av en lang tradisjon så hadde det vært synd å slutte med det. En konkurranse er et åpent anrop for å reflektere over tradisjonen og legger grunnlag for anerkjennelse, utdannelse, utveksling og promotering, og kanskje en fest.

– Det finnes mange tekster om begrepet vakker, både i forhold til estetikk og antropologi, så vel som i kjønnsstudier og queer teori. Men hvilke mekanismer tror du at vi aktiverer når vi knytter begrepet opp mot et objekt, slik som boken?

– Utenom at en vakker bok er godt designet, godt trykket på attraktive materialer og friksjonsløst bundet, så er det mer ved den, akkurat som med mennesker. En virkelig vakker bok er ikke kjedelig, og den bærer med seg en viss spenning i hele sin komposisjon, der både innhold og alder spiller en rolle. Ideer fra nært og fjernt er komponert og materialisert i et objekt som sammen blir til noe som kan minne om en personlighet, tålmodig ventende på en bokhylle.

Roma Publications at Fondazione Guiliani, Rome, 2015

Klikk for å se bildet "Roma Fg 1" i full størrelse

Roma Publications at Fondazione Guiliani, Rome, 2015

Geert Goiris, Peak Oil (Roma Publication 312), designed by Roger Willems

Klikk for å se bildet "Roma 312 Spread" i full størrelse

Geert Goiris, Peak Oil (Roma Publication 312), designed by Roger Willems

Lous Martens, Animal Books (Roma Publication 311), designed by Martens family

Klikk for å se bildet "Img 0807" i full størrelse

Lous Martens, Animal Books (Roma Publication 311), designed by Martens family

Happy 2018! from Roger, Batia, Leo and Johan

Klikk for å se bildet "Happy 2018" i full størrelse

Happy 2018! from Roger, Batia, Leo and Johan

Parasto Backman #

Driver Studio Parasto Backman, underviser på Konstfacks masterprogram i visuell kommunikasjon og arbeider hovedsakelig i kultursektoren, blant annet med bokdesign.

– I Sverige har dere Svensk Bokkonst-konkurransen, mens vi i Norge og i flere andre europeiske land bruker begrepet årets vakreste bøker. Hva tenker du det innebærer å kalle en bok nettopp vakker? Eventuelt, hva er det vi forsøker å si?

– Jeg tror det handler om å forsøke identifisere «god smak», noe som ofte baserer seg på utelukkende sosiale avtaler i visuell kultur. I disse sammenhengene ønsker jeg et mindre homogent bilde av hva som anses som vakkert eller «god smak», og det første trinnet er at institusjoner vurderer hvilke erfaringer og referanser som er representert i juryene som oppnevnes. For eksempel, hva er de vant med å se på og vurdere? Og hvilke premisser og normer er det basert på? Organisasjonen som organiserer bør også jobber aktivt for å finne mindre homogene grupper. På denne måten kan begrepet vakker i forhold til bøker og grafiske former bli mer mangfoldig.

– Hva kan det å løfte fram godt designede bøker gjøre for designfeltet?

– Hvis vi sammenligner visuell kommunikasjon og grafisk design med andre områder som film, litteratur, musikk og arkitektur, så finnes det ingen offentlig samtale om visuell kommunikasjon. Det er problematisk siden visuell kommunikasjon tar stor plass i det offentlige rommet. Av denne grunn tror jeg at grafisk designkonkurranser er viktige, og samtalen som kan føres om grafisk form i forbindelse med konkurransen. I kjølvannet av konkurransene må vi spørre og snakke om hva vi ser, hvem som kommuniserer og hvem vi er som ser.

– I hvilken grad fetisjerer vi boken ved å kalle den vakker?

– Det er ingenting galt i at en bok betraktes som estetisk tiltalende eller vakker, men det er viktig å spørre hvorfor den regnes som vakkert, for hvem og i hvilken sammenheng.

Sara de Bondt #

Grafisk designer basert i London, og forlegger i Occasional Papers. Arbeider blant annet med bokdesign med spesiell interesse i grafisk designs historie. Hun står også bak utgivelsen og konferansen Form of the Book.

– Begrepet vakker kan bære med seg iboende innhold som ikke er objektiv eller fritt fra assosiasjoner, og slik kan det påståelig også være et problematisk begrep å bruke i en konkurranse. Men hva leser du inn i begrepet i konteksten av boken?

– Jeg tror ikke det er et problem å være subjektiv så lenge du uttrykker en personlig mening. Men vakker er ikke et ord jeg ville brukt til å beskrive en bok. Det vakre for meg er noe som er rørende, som for eksempel mennesker du elsker, naturfenomen, musikk eller kunst. Ordet kan da heller bli brukt til å beskrive en boks innhold, for eksempel et vakkert dikt, historie eller illustrasjon.

– Jeg vet for mye om hvordan bøker lages til å kunne bli rørt av bokdesign. Det er som en fysioterapeut som umiddelbart ser hvorfor du går på en gitt måte, men ikke får med seg øyenfargen din. En venn av meg som er typograf, fortalte meg hvordan han har problemer med å lese bøker fordi han ikke lenger kan se forbi typesnittene og brekkingen av teksten.

– For Occasional Papers, er vakker et kriterium som gjør en bok vellykket?

– Jeg kan kun snakke for meg selv, og ikke for partneren min Antony Hudek, eller vår distribusjonssjef, Piper Haywood. Men jeg ville sagt at det ikke er det.

– Våre vellykkede titler er titlene som når folk, bøker som fyller et tomrom eller som har en eller annen form for ringvirkning. En viss attraktivitet hjelper, men ordet vakker er litt for sterkt for det. Noen av våre bøker selger ikke i det hele tatt, men vi syns fortsatt de er vellykkede fordi vi begge mente at det var et behov for dem.

– Når det kommer til design, så ville jeg brukt kriterier som tilgjengelighet, holdbarhet, bærekraft, hensiktsmessighet og økonomi. At bøker er attraktive er viktig, fordi du trenger at boken skiller seg ut i en butikk, og kundene må føle det som om det er noe de vil investere penger i. Boken må være annerledes fra de andre. Kanskje noe veldig stygt – som et dypbrunt, bæsjefarga papir for eksempel – kan være vellykket eller attraktivt, men jeg ville ikke kalt det vakkert. Materialitet er veldig viktig for oss, som papir, binding og trykk.

– Hva tror du en bokkonkurranse som berømmer begrepet vakker bidrar med til grafisk design-feltet?

– Å bruke ordet vakker i en tittel på en bokkonkurranse er ikke særlig nyttig. Det sier ingenting om alle de tingene grafisk design kan gjøre for verden utenfor. Det virker litt tullete som en profesjon å berømme hverandre for å ha laget noe vakkert. Kan vi være litt mer ambisiøse enn som så?

– Det er mange ting som gjør grafisk design vellykket, og som ikke handler om det vakre. Designet av Ray-Gun magasinet ble nok sikkert kalt stygt da det først kom ut i de tidlig 1990-årene, men det hadde en enorm innvirkning på grafisk design-feltet. Ordet vakker er linket til moter, sesonger, selvbilde og forbruk.

– Australienere har The Cornish Family Prize for Art & Design Publishing, og britene British Book Design and Production Awards. Begrepene og ordene som står ved siden av «design» i titlene påvirker også hva som vinner i disse konkurransene. Jeg ville sagt den første konkurransen handler mer om innhold, den andre mer om trykk. I Belgia hadde vi en stund den fantastiske Prix Fernand Baudin, navngitt etter den velkjente belgiske typografen. Det er synd den ikke finnes mer. Men dersom du ikke vet hvem Naudin er, så vet du kanskje heller ikke hva prisen står for. Og vi burde heller ikke ha flere konkurranser navngitt etter menn!

– Den sveitsiske The Most Beautiful Swiss Books har vært svært vellykket. Navnet dateres tilbake til 1943, da konkurransen ble initiert av Jan Tschichold, så det er en viss verdi i å beholde navnet. Jeg tok del i to juryer der, og kan ikke huske at ordet «vakker» ble brukt under utvelgelsesprosessen.

– I tillegg til tittelen på en konkurranse, så er det like verdifullt å ha et klart sett med jurykriterier og en gjennomsiktig prosess. Jeg forsøker alltid å se på om alle delene av boken passer sammen, og om hvert element er ordentlig overveid. Innovasjon spiller også en viktig rolle – har designeren forsøkt å gjøre noe annerledes? Selv om det i seg selv også er et annet tvilsomt begrep! Kanskje innovasjon er det neste begrepet vi bør diskutere.