Du vet sikkert mye om antikvaskriften: om dens slektskap med den humanistiske minuskelskriften – om seriffer og strekkontrast og skjeve akser – om bokstavenes formmessige tilpasning til teknologien og til endringer i stiloppfatning gjennom renessanse, barokk, klassisisme, jugend og videre frem til i dag.

Men hva er det som har gjort antikvaskriften til den overlegent mest leste trykkskriften for det latinske alfabetet? Hvordan kom antikvaen seg ut i Europa? Hvilke hindringer møtte den på veien? Og hvordan vant antikvaen over verdens første trykkskrift, den gotiske? Var det ren funksjonell overlegenhet?

Øyvin Rannem er forfatteren av «Bokstavene i historien. Maktsymbol fra Augustus til Mussolini» som kom i 2017. Der fikk vi historien om de store bokstavene og deres rolle i europeisk historie. Nå er han kommet med oppfølgeren. «Arven etter Aldus. En historie om trykkskriften» er den tilsvarende historien om de små bokstavene, om antikvaskriftens vei fra Italia og ut i Europa i konkurranse med gotisk skrift – en ideologisk kamp som faktisk ikke var helt over før utpå 1900-tallet.

Vi får høre hvordan politikk, ideologi og religiøse strømninger, kjente personer og historiske begivenheter har påvirket antikvaens utvikling og utbredelse – ofte på en overraskende måte.

Reisefølge er den venetianske boktrykkeren Aldus Manutius og hans praktverk – den merkelige romanen «Hypnerotomachia Poliphili» fra 1499 – som det fins et eksemplar av på Nasjonalbiblioteket. Aldus har bidratt til antikvaens utbredelse på en måte som kanskje ikke så mange kjenner til. Boken kommer også med mindre kjent stoff om Johann Gutenberg, hans liv og hans oppfinnelse, om Nicolaus Jenson, John Baskerville, Giambattista Bodoni, William Morris m.fl.

Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har undervist i typografi og skrifthistorie, blant annet ved Høgskolen i Buskerud. Rannem har mange års erfaring fra trykkeri og forlag og var i en årrekke engasjert i utviklings- og analysearbeid knyttet til ny teknologi i grafisk bransje. Rannem har skrevet flere bøker om typografi, blant annet Bokstavene i historien (2017), som Dagens Næringslivs kritiker Bjørn Gabrielsen karakteriserte som «sakprosa i verdensklasse». Han mottok Grafills klassikerpris for 2021.

Velkommen til Grafills hus!

Gratis for medlemmer / kroner 150,- for ikke-medlemmer.

Dato: Torsdag 13. april 2023
Tid: Dørene åpner kl. 17.30, foredraget starter kl. 18.00
Sted: Grafills Hus i Møllergata 39, Oslo
Billetter: https://app.checkin.no/event/5...