– Vi er en gjeng kunstnere og designere fra ulike fagfelt som fant sammen i en felles sak; gjennom arbeidene våre hadde vi alle utforsket Erling Viksjøs formspråk, betongarkitekturens symbolverdi og Picasso og Nesjars kunst - forent i den rivningstruede Y-blokka, sier initiativtakerne selv.

– Utstillingen er en protest og en hyllest, men også en invitasjon til debatt. Etter at Y-blokka ble bestemt revet i 2014 har mange stemmer engasjert seg i kampen for å bevare den og løftet den frem som et nasjonalt arkitektonisk kulturminne. Det er dette som er bakteppet for vårt engasjement.

Utstillingen ble muliggjort av et stipend fra Grafill, og skulle etter planen settes opp i 2020. Da Statsbygg i januar inngikk avtale med Veidekke om destruksjon av Y-blokka bestemte de seg imidlertid for å fremskynde utstillingsåpningen.

– Saralinn, husdesigner for Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, kontaktet Ane, Anders og Frode på bakgrunn av felles interesse for Y-blokka, og tok deretter initiativ til å sende en søknad. Senere har vi blitt en større gruppe som har arbeidet tett sammen opp mot utstillingen. Vi ønsker å understreke hva det er vi er i ferd med å miste. Dette er en sak som haster.

– Hva er deres eget forhold til Y-blokka?

– Som Oslo-borgere har vi alle levd tett på bygningen. Rivningsprosessen har påvirket måten vi ser den og behandler den på. Vi kom sammen fordi vi alle har jobbet med Y-blokka i våre forskjellige kunstneriske virker; med arkitekturen, og med kunsten - særlig Pablo Picasso og Carl Nesjars "Fiskerne", som er Y-blokkas ansikt utad. Engasjementet vårt har vokst seg sterkere frem mot utstillingsåpning. Vi har vært på befaring og sett konsekvensene av 22. juli-bombingen med egne øyne, vi har satt oss inn i den offentlige diskursen og dykket dypt i den historiske bakgrunnen. Dette har gjort prosjektet både politisk og personlig for oss alle.

– Hva håper dere oppnå med utstillingen?

– Prosessen rundt rivningen av Y-blokka er en del av en større historie om markedsstyrt samfunnsutvikling, senest eksemplifisert i debatten rundt NSBs navneskifte. Y-blokka symboliserer jo selve antitesten til Høyre-regjeringens idealsamfunn, og vi kunstnere er blant dem som kjenner presset fra modernisering og kommersialisering tydeligst på kroppen. Ikke minst er miljøkostnadene ved å stadig rive gammelt for å bygge nytt store, og dårlig forenelig med Oslos ønske om å bli europeisk miljøhovedstad i 2019. Kanskje burde gjenbrukstankegangen også omfatte byutvikling?

– Debatten rundt rivningen er preget av steile fronter, og det virker til tider ganske håpløst å skulle endre noens mening. Derfor denne tittelen som lar seg tolke begge veier: «Ja, la oss endelig bli kvitt selve symbolet på AP-velferdsstaten», men også en ironisering over ekkoet fra 22. juli. Håpet er at utstillingen ikke bare skal preke til menigheten. Å ty til kunsten er et siste halmstrå i kampen - en ordløs protest der logiske argumenter ikke lenger leder frem. Samtidig har vi spekket katalogen med dyptpløyende tekster skrevet av dyktige fagfolk - også med rom for å diskutere de uheldige sidene ved Y. Vår hypotese er at jo bedre dokumentert Y-blokka blir, jo sterkere symbolkraft får den. Og jo vanskeligere blir den å fjerne. Slik blir utstillingen en del av strategien for å styrke Y-blokkas overlevelsesevne.