Arvet verksted og doktorgrad #

Ane Thon Knutsens er utdannet med bachelor, master og PhD fra Kunsthøgskolen i Oslo, men gikk først på Einar Granum Kunstfagskole. Hun var med på å etablere det åpne verkstedet Fellesverkstedet i Oslo, hvor hun nylig utviklet en kommunikasjonsstilling før hun i høst fikk jobb som førsteamanuensis i grafisk design på Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg har hun en praksis som frilans designer, boktrykker, forsker og kunstner. Som spesialisert innen letterpress/boktrykk, er hun en av få som forvalter teknologien i Norge, og var den første grafiske designeren i Norden til å disputere på kunstnerisk grunnlag.

– Kan du si litt om din faglige reise og hvordan du bestemte deg for boktrykk som retning innen grafisk design?

– Første gang jeg var borti boktrykk gikk jeg mitt første år på bachelor og fikk plass på et kurs i boktrykk med Maziar Raein, som hadde satt i stand trykkeriet som ble feid av banen på slutten av 80-tallet. Jeg tenkte nok ikke at dette skulle bli jobben min den gangen, men jeg husker jeg satt en lang tekst og forsvant fullstendig ned i det puslete arbeidet. Maziar ga med siden en egen nøkkel til verkstedet og jeg brukte mye av fritiden på å pusle rundt og finne ut av ting alene der nede. Jeg søkte så master for å kunne fordype meg videre og bodde mer eller mindre på skolen de to årene. Omtrent da jeg leverte masterprosjektet mitt arvet jeg hele trykkeriet til Otto Stenersen nedi Hausmannsgate da de skulle fusjonere med Nils grafisk (jeg hadde vært der flere ganger å spurt dem ut om boktrykk, så det var ikke helt tilfeldig at de ringte.) Dette var i 2012 og det var knapt et menneske som interesserte seg for boktrykk, de fleste prøvde egentlig å få meg fra det. Men jeg hadde vært i England og sett hva som skjedde der, hvor de hadde et levende miljø rundt boktrykk, og tenkte at dette må jo komme hit en dag også. Jeg kommer fra en handlekraftig familie der man ikke sitter å vente på at andre skal gjøre ting, men sæler på selv og gjør noe med det. Et lykketreff var det å komme over Fellesverkstedet som akkurat var i ferd med å etablere et pilotverksted i Urtegata.

– Jeg tok kontakt og spurte om de hadde plass til meg og et lastebillass med trykkeutstyr, og de sa ja. Det var helt fantastisk å være med å utvikle og drifte et stort åpnet verksted og få teste ut og finne ut av hva jeg selv ville med teknologien. Men, på et tidspunkt skjønte jeg at jeg ikke var så interessert i preg og kun det tekniske, uten det konseptuelle ble det ble liksom ikke noe mer enn form. Jeg følte jo også at det var et ansvar jeg hadde arvet og at jeg måtte gå grundig til verks. Så jeg søkte stilling som stipendiat på KHiO for å forske på boktrykk og hvilket potensiale som bodde i teknologien utover preg i papiret. Gjennom de årene syns jeg at jeg har funnet mye relevant boktrykk kan brukes til, som forskningsmetode særlig innen litteraturfeltet som har en tendens til å glemme at bøker ikke eksisterer uten formgivere, samt som et pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng, både som teori og praksis, og som en kunstnerisk uttrykksform i sin egen rett.

– Du har valgt en mer analog og taktil tilnærming til grafisk design som fag - kan du si litt om hvorfor?

– Jeg er veldig glad i verktøy og materialer, særlig papir, fordi det er levende. Hvert papir har en egenvilje og personlighet, det er visse ting de ikke vil gå med på mens de i andre situasjoner er samarbeidsvillige og bidrar til å løfte et innhold. Papir og boktrykk er begge veldig logisk og håndfast. Jeg tror mange tror at jeg bare står nedi kjelleren og stabler bokstaver, men det er mye som foregår digitalt. Jeg har jobbet med kombinasjoner av digitale og analoge teknikker siden 2008, men det er en integrert del av praksisen og ikke noe jeg syns er så interessant at synes for sin egen del. De siste årene har jeg jobbet mest med CNC-fresing av løse typer. At repertoaret av løse typer kan utvides med nye skrifttyper er veldig motiverende, særlig samarbeid gjort med Ellmer Stefan som har en tilnærming til typografi som er preget av en stor nysgjerrighet, samtidig som det er ekstremt formsikkert. Jobben min til daglig er et lappeteppe av undervisning, forskningsprosjekt, utstillingspraksis, research, formidling og oppdrag. Jeg føler meg utrolig heldig som har klart å lage meg verdens beste jobb.

Digital tyngdekraft #

Med utstillingen Typografiske begreper illustrert ønsket Knutsen at bidragsyterne skulle føle seg komfortable og tok derfor på seg alt ansvar på forhånd om noe skulle gå galt. På den måten kunne de kreative slappe av og konsentrere seg om å ha det gøy i prosessen.

– Jeg er utrolig imponert over hvor bredt spekter av uttrykk det ble og hvor entusiastiske alle var i møte med oppgaven, sier hun.

– Det er selvsagt et privilegium å få jobbe med så dyktige fagfolk som har vært ute for benspenn før, så det ble ingen kriser å snakke om. Alle visste at det er en teknologi som har sine begrensinger, som ikke går med på hva som helst. Noen har erfaring med boktrykk fra før, men det var viktig for meg at dette ikke skulle være et prosjekt for dem som allerede kunne det. Når det er sagt var folk langt mer eksperimentelle og vågale enn jeg forventet, og det skyldes nok at de fleste kommer fra det digitale der tyngdekraften er irrelevant.

– Kanskje ble det en slags full-circle, da koding i grafisk design først ble brukt i forbindelse med programmering av settemaskiner før det gikk inn i det digitale. De som bygde InDesign (og Word for den saks skyld) bygget det på logikken og begrepene fra boktrykk. Det gir jo mening, men nå, hvor det snart har gått 40 år siden Apple lanserte den første Macen, har det gjennom samtaler med bidragsyterne blitt tydelig at begreper og prinsipper som en gang var fullstendig logiske i visse tilfeller har nærmet seg (om ikke blitt) abstrakte. Da er det kanskje ikke så rart at typografi har rykte på seg for å være vanskelig. Praktisk kunnskap om historien er en nøkkel og et hjelpemiddel for å bli trygg på og forstå vår hvor vi kommer fra og vår plass i utviklingen.

Les mer om utstillingen Typografiske begreper illustrert