Litt om systemer, japansk tekstilinnpakning og indekskort.

Tekst av Thea Urdal – for tiden aktuell med stipendutstillingen BILLY
Foto Alex Asensi/Thea Urdal

For de alle fleste vil navnet BILLY assosieres med bøker. Og BILLY er riktig nok en bokhylle fra IKEA, men BILLY er også veldig mye mer. I dette tilfellet — på Grafill frem til søndag 30. oktober — er BILLY rammeverket for et lite fremtidsbibliotek for design.

I en tid preget av flom og brann er bøker et komplisert, poetisk medium — så verdifullt og så sårbart på samme tid, og vi kan dessverre ikke belage oss på at fysiske representasjoner vil vare bestandig. Derfor består BILLY i all hovedsak av abstrakte ideer — legemliggjort i form av indekskort.

Nå tenker du kanskje: Men det er da vitterlig bøker i dette biblioteket? For det har jeg sett når jeg har spasert forbi vinduet og tittet inn! Joda, det er nok av bøker, men disse fungerer mer som taktile symboler (selv om tankegodset er aldri så reelt). Dette er bøker som BILLY har bidratt med — som en start og oppmuntring. For biblioteket skal ideelt sett bygges av de besøkende og være en organisme i kontinuerlig endring, slik alle verdens bibliotek burde være.

BILLY er altså ikke et ferdig bibliotek og det vil det aldri bli.

Det var cirka 80 bøker ved åpning 6. oktober. 30. oktober vil den utvidede samlingen fungere som en slags tidskapsel anno oktober 2022 — som utvilsomt vil se helt annerledes i 2032 og 2062. Fremtiden er allerede i morgen og jeg ønsket med BILLY å fremme tanker, ideer og historier som jeg tror det kan være fint å ta med seg i den imaginære bagen når man jobber som designer.

Dette kalles alternativ historiefortelling.

Om system og mangler #

Helt fra jeg tok masteren min på KHiO i grafisk design har jeg nerdet i bibliotekenes verden. Da fokuserte jeg i all hovedsak på Aby Warburgs bibliotek og hans klassifiseringssystem som baserer seg på den såkalte «law of the neighbour», men prosjektet var mer deskriptivt enn kritisk.

BILLY er imidlertid en subtil og poetisk kritikk av systemene vi bruker for klassifisere innhold — og med dette prosjektet ønsker jeg å sette søkelys på hvem og hva som inkluderes og utelates på grunn av disse systemene. Og ikke minst hvem som har makt til å fylle biblioteket med innhold.

Det finnes mange systemer innenfor bibliotekverdenen. Det som imidlertid er aller mest brukt er Dewey — som du sikkert har lagt merke til som de små hoved- og desimaltallene som står klistret på hver bok på ditt lokale bibliotek. Dewey-systemet er oppkalt etter den amerikanske bibliotekaren Melvin Delwey, en svært kontroversiell figur som til tross for at han var med-grunnlegger av American Library Association sa seg nødt til å forlate samme gruppe for diskriminerende og trakasserende oppførsel mot kvinner, i tillegg til rasistiske og anti-semittiske utsagn. Trivelig.

Dewey-systemet er delt inn i ti hovedkategorier (og videre titallsgrunpper):

  • 000 Referanse, informasjon og datamaskiner
  • 100 Filosofi, psykologi, etikk
  • 200 Religion
  • 300 Samfunnsvitenskap
  • 400 Språk
  • 500 Naturvitenskap og matematikk
  • 600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap
  • 700 Kunst og fritidsaktiviteter
  • 800 Litteratur
  • 900 Historie, biografi og geografi

En av hovedinnvendingene mot Dewey som klassifiseringssystem er at det samler fag, men sprer emner, noe som kan gjøre det komplisert å vite hvilken kategori man skal velge — dette blir en subjektiv vurdering for hver bibliotekar, som igjen gjør det komplisert å finne informasjonen man er ute etter.

Dewey-systemet er allikevel mest kritisert for å ha en diskriminerende, homofobisk og rasistisk klassifisering. Dette skriver den skeive journalisten Jess deCourcy Hinds godt om i New York Times-essayet «Oh, Dewey, where would you put me?».

Systemet har blitt revidert 23 ganger opp gjennom årene, men er fortsatt datert og etnosentrisk (det favoriserer for eksempel spesielt kristendom som religion, vestlige lands historie og menn). Dewey er også et system som eies av et privat firma, OCLO, og alle som bruker systemet må betale for lisensieringen.

Blå, oransje og grønn #

Men over til BILLY og fremtidsbiblioteket i Møllergata 39.

Jeg ønsket med BILLY å bidra til alternativ historiefortelling og sette søkelys på de små historiene som gjerne forsvinner i mylderet i en hverdag som i urovekkende grad er preget av algoritmer.

Videre ville jeg fremme biblioteket som et visuelt system og vise andre måter for klassifisering, såkalt radikal katalogisering. Dette er et begrep som bibliotekforsker Emily Drabinsky lanserte i artikkelen «Teaching the Radical Catalogue» hvor hun (litt enkelt forklart) oppfordrer til utfordring og radikalisering av de eksisterende systemene innenfor biblioteket.

Jeg er en tverrfaglig designer. Med en BA i produktdesign i tekstil er det vanskelig for meg å ikke innlemme tekstil i prosjektene mine. Jeg blir rolig av tekstil. Så da jeg skulle tenke ut en optisk representasjon for bibliotekenes systemer fant jeg fort ut at jeg ville pakke inn bøkene i fargerike tekstiler og husket på den japanske innpakningsteknikken furoshiki.

Furoshiki er en innpakningstradisjon som er over 1000 år gammel. Det å kunne låne og videreføre en slik tradisjon er viktig, og det er flott hvis de besøkende har lyst til å utforske hvordan de kan lage ulikt særpreg med sine innpakninger, enten med å lage store «blader» med knutene sine eller la seg bli inspirert av andre, for eksempel Tomoko Osawa fra Kyoto Culture Experience Center.

Jeg har pakket inn bøkene i biblioteket i tekstil i tre ulike farger:

  1. Signalblå for kategorien «Pleasure» (bøker som gir en assosiasjon til glede, nytelse og velbehag)
  2. Klar oransje for «Friction» (bøker som kanskje gir noe mer motstand — og som virvler opp følelser)
  3. Syregrønn for «Curiosity» (bøker som vekker nysgjerrighet og trang til undersøkelse).

Dette er gjort for å understreke og visualisere klassifiseringssystemene som bibliotekene opererer med, men som sjelden blir lagt merke til.

Kanskje de innpakkede bøkene vekker glede i deg, eller en følelse av omsorg? Eller kanskje de får deg til å tenke på sensurering og tilbakeholdelse? Kanskje du synes det mangler farger i BILLY-systemet og ikke minst kategorier?

BILLY er som nevnt et bibliotek i flux og alle forslag til endring mottas med takk. Fyll ut indekskortene og skriv gjerne alt dere tenker på — ikke bare det som foreslås.

Pakk inn, pakk opp og pakk inn igjen.

Denne uken åpnet jeg opp noen bøker og det var fint å se hvordan de avkledde bøkene stod mot de fargerike, tekstilkledde. I neste uke skal jeg pakke noen flere inn og andre opp. Som en slag runddans eller evig unboxing-video fra YouTube.

Om deltakelse #

Jeg håper at dette tekstile systemet kan gjøre det lettere for enkelte å delta inn i vår kollektive historiefortelling: At det blir enklere å tørre og tenke at bidraget du foreslår passer inn, for her kan du — hvis du vil — «gjemme» bidraget ditt i fargerik tekstil.

Det er noe komisk, men jeg har opplevd at få leser BILLY-bruksanvisningen som ligger i biblioteket. Men det går bra! For dette har vist seg å være et (i all hovedsak) visuelt system, som skal kunne fungere intuitivt, uten bruksanvisning — med fri tolkning.

Og ikke tenk at det skal være så «riktig». Tenk hva du vil ha med inn i fremtiden. Kanskje det er en bok om akvareller? Eller en kokebok som markerte en viktig tid i livet ditt? Vi trenger et enorm spekter av ideer og tanker i tiden som kommer.

Ettersom BILLY er personlig opptatt av plantefarging av tekstil, heksekunst, samisk historiefortelling og feministisk koding har BILLY inkludert dette, i tillegg til tegneserier om den iranske revolusjonen og science fiction med klima som bakteppe. Dette er BILLys inngang. Men BILLY er nysgjerrig på deg.

Så — hva vil du inkludere i fremtidens designbibliotek?

Tenk på boken du leser igjen og igjen, den du ville reddet i en flom, eller en brann. Den som gir deg glede, motstand eller vekker nysgjerrighet.

Så deler du den.