Skrift i Oslo
«Skrift i Oslo» er ei kartlegging av skilt og bokstavar i Oslo gjennom hundre år. Utstillinga viser 704 fotografi, samt fysiske skilt og andre gjenstandar frå perioden 1863 til 1963. Målet er å vise mangfaldet av visuelle uttrykk som fann stad i Oslo, før skrift vart standarisert på tvers av landegrenser.
For dei fleste er skrift tilnærma luft, teke inn utan mykje ettertanke. Dette er eit forsøk på å setje lys på kva innverknad skrift har på den visuelle kulturen vår; korleis eit spekter av visuelle uttrykk preger måten vi føler, tenkjer og tek stilling til informasjonen rundt oss.
Bileta fortel mange historier på ein gong. Dei er valt ut på grunnlag av skrifta i dei, men bokstavane er ofte berre i bakgrunnen. Bileta viser situasjonar frå kvardagsliv og historiske hendingar. Vi ser korleis skrift, arkitektur, fotografi, samt utallige andre kulturelle markørar, utviklar seg i takt med byen.
Skrift handlar sjeldan om seg sjølv, og står som regel i teneste til andre. Den tek ofte ei form som fremjer bodskapen til det som står skrive, samt ber preg av kvar og når den er laga. På den måten er utstillinga eit særskilt høve til å få auge på Oslo si heilt eigne visuelle dialekt.
Utstillinga er utforma av Arve Båtevik. Han er utdanna Art Director frå École cantonale d’art de Lausanne. Båtevik har nett flytta tilbake til Noreg etter 5 år i Sveits.
Salgsutstilling
Boka Skrift i Oslo blir lansert 24. september, og kan kjøpast i kiosken på utstillinga. Det vil òg vere nokre få silketrykte plakatar til salgs.
Grunna korona-situasjonen er opninga av utstillinga eit lukka arrangement. Opninga for øvrige besøkande vert difor fredag 25. september klokka 9–16.
Utstillingen står 25. september til 11. oktober
Måndag til Fredag 9–16
Laurdag og Sundag 12–16
Åpningstale #
Velkommen til Grafills R21 og åpningen av denne utstillingen: Skrift i Oslo som er utformet at Arve Båtvik. Jeg heter Lene Renneflott og er daglig leder i Grafill.
Jeg har alltid jobbet tett på designere i min karriere, men det er først de siste årene at jeg endelig har kommet tettere på skriftdesignerne. De som jobber med det som Arve så flott beskriver som «nesten luft» og «det vi tar inn uten så mye ettertanke». Og sånn er det jo med mye skrift, når den funker så bare tar vi den inn. Skriften blir den perfekte formidler om du vil. Samtidig er det ikke bare den fantastiske umerkelige skriften og skiltingen i en by som er utstilt her. Det er også de kraftfulle og ikoniske logoene, som det gamle NSB-skiltet der borte.
Med denne utstillingen føler jeg at både skriftens og skiltdesignets rolle utfordres, men også omgivelsesdesignets rolle blir plutselig en annen. Som oftest når vi snakker om omgivelsesdesign i dag så mener vi når for eksempel en flyplass eller et område defineres visuelt på en slik måte at det både skal være brukervennlig og lett å finne fram i gjerne med et estetisk tilsnitt. Skiltdesign i et striglet omgivelsesdesign vil alltid forholde seg til regler og stå i sammenheng til hverandre – satt i et system om du vil.
Her er det byens konglomerat (eller kaos) av uttrykk som kommer frem. Noen står til hverandre, noen står i motsetning til hverandre. Noen er hverdagslige, noen er eksepsjonelle og noen beskriver skrift vi gjerne skulle vært foruten – som jødemarkeringene på butikkrutene under andre verdenskrig. Her får vi se skriften i byen vår fra mange forskjellige vinkler og på mange forskjellige måter. Og på alle måter har dette betydning ikke bare for historien til byen vår, men også norsk designhistorie.
Det mest fantastiske med stipendutstillingene til Grafill er det faglige mangfoldet vi får stille ut når stipendiatene sklir over målstreken på åpningskvelden. Det sier seg selv at dette har vært et materiale det har tatt tid å samle og sette sammen til en utstilling.
Personlig er noe av det som besnærer meg mest med akkurat denne utstillingen det at den ønsker å undersøke om Oslo by kan sies å ha en egen visuell dialekt. På den måten løfter Arve frem noe som ofte sees, men ikke legges merke til nemlig omgivelsenes design og byrommets mange visuelle markører og språk.
Når vi får se alle disse skriftuttrykkene, alle disse skiltene i utstillingens kontekst, med og mot hverandre, så ser vi dem kanskje på en ny måte og dermed får vi tid til kanskje nå dvele litt ved noe som vi kan ha tatt for gitt eller aldri la merke til, men som har en nostalgisk verdi for oss likevel. Sånn som det er for meg med det gamle Fisk og Vilt-skiltet som jeg har sett hundre ganger, men plutselig så her og minnene om et gammelt Oslo og en tidligere meg strømmet på.
Vi er så glade for å ha denne visuelle fortellingen om Oslos skrifthistorie her hos oss, Arve, tusen takk for alt arbeidet du har lagt ned i det. Jeg vet at du også har lyst til å si noen ord.
– Lene Renneflott, daglig leder i Grafill