Visuell litteratur endelig høyt på agendaen til Kulturrådet

Høgskulen i Volda har skrevet en utredning som tar for seg Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur.

Lars Julius Halvorsen legger frem rapportens hovedforslag.

Lars Julius Halvorsen legger frem rapportens hovedforslag.

Rapporten «Logikker i strid» ble lansert, analysert og diskutert på Litteraturhuset 27. oktober. Arrangementet ble streamet, og Lene Renneflott, daglig leder i Grafill var på plass i salen sammen med forfatterforeningene og andre utvalgte gjester.

Selve rapporten har viet uvanlig mye plass, faktisk to hele kapitler, til gode diskusjoner om utviklingen på hele det visuelle litteraturfeltet og forslag til tiltak som kan bidra til å løfte og anerkjenne den visuelle litteraturen og dens skapere ytterligere. I stadig flere sammenhenger ser vi at den visuelle litteraturen hevder seg og det er en stor seier for hele det visuelle feltet når illustrasjon som bærende fortellerelement endelig tas så seriøst. Her har flere aktører på feltet bidratt til å løfte illustrasjon og tegneserier de siste årene, ikke minst Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) og Norsk barnebokinstitutt. I tillegg har dette vært et av flere viktige satsningsområder i Grafills handlingsplan for å bedre vilkårene til utøvere som jobber med bøker.

Mer visuell kompetanse inn i vurderingsutvalgene
Det i lengre tid vært jobbet fra flere hold for å få mer illustrasjonskompetanse inn i de litterære vurderingsutvalgene hos Kulturrådet. Grafill har også spilt inn dette gjentatte ganger, men bokillustratørene har mye å takke NBU for og Grafill er svært takknemlig for det gode samarbeidet våre to organisasjoner har fått på plass. NBU har gjort en stor innsats og nådd frem ved å konsekvent løfte illustratørens rolle sammen med forfatterens i barne- og ungdomslitteraturen. Derfor er det ekstra gledelig å se at dette også er et av forslagene i utredningen:

- Ei løysing er å knyte til seg fleire medlemer i vurderingsutvala, slik at ein er sikra gode diskusjonar i skjønnsvurderinga og slik oppfyller vilkåret om «vurdering gjennom diskusjon mellom ideelle kritikarar». Tendensen med meir blandingsuttrykk og sjangerblandingar innanfor den visuelle litteraturen aukar behovet for breitt samansette vurderingsutval, der visuell kompetanse er godt representert (s. 355, Hillestad, I og Halvorsen, LJ).

Helt konkret argumenterer rapporten for at det alltid må være mer enn en person med visuell kompetanse i vurderingen av visuell litteratur. Dette er løftet så høyt at det er et av de syv oppsummerende punktene i rapportens konklusjon

- Det innføres en rutine for minst to visuelle litterater i vurdering av hvert illustrert verk

(s. 472, rapportens konklusjon)​

Forslag om automatisering av innkjøpsordningen for nye norske tegneserier
Rapporten "Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet" er skrevet av Paul Bjerke, Lars J. Halvorsen og Anemari Neple (red.).

– Vi finner i stor grad at de ordningene som eksisterer i dag fungerer i tråd med hensikten, sa Lars Julius Halvorsen, en av de sentrale forskerne som selv har intervjuet mange bokillustratører og tegneserieskapere i arbeidet med rapporten. Hovedgrepet rapporten foreslår er en automatisering av innkjøpsordningene for nye norske tegneserier og ny norsk sakprosa. En automatisering i ordningen mener forskerne at vil gi likebehandling, økt forutsigbarhet for forlag og utøvere og sørge for at bibliotekene får bøkene mens de ennå er ferske. Forsinkelsen i distribusjonen til bibliotekene er et av problemområdene denne utredningen har til felles med andre tidligere utredninger av ordningene.

Litteraturkritiker Guri Fjeldberg deltok via video med innlegg om barne- og ungdomslitteraturen.

Klikk for å se bildet "Rapport Volda 2" i full størrelse

Litteraturkritiker Guri Fjeldberg deltok via video med innlegg om barne- og ungdomslitteraturen.

Kulturrådet allerede i gang med å bearbeide funnene
Selv om «Logikker i strid» først ble offisielt lansert denne uken er Kulturrådet allerede i gang med å bearbeide forslagene i rapporten. Daglig leder i Grafill har fått lese en tidlig kopi og deltar aktivt i kontaktutvalget som Kulturrådet involverer i arbeidet med funnene i rapporten. I høst jobbes det med Kulturrådets ordninger for barne- og ungdomslitteraturen som særlig berører illustratører, mens våren vil vies til å vurdere tegneserieordningene.

Grafill Tegneserie har engasjert seg stort i behovet for å øke tegneseriepotten og vil naturlig nok være aktive i dette arbeidet. Det er nå grunn til forsiktig optimisme på tegneseriefeltet takket være utredningens konklusjon som blant annet sier: «Vårt funn er at de selektive innkjøpsordningene [...) for tegneserier er underfinansierte. For tegneserier fører dette til at færre gode titler blir skapt og gitt ut.»

Ikke alt er rosenrødt
Selv om rapportens direkte forslag om automatisering av innkjøpsordningene og mer indirekte, men fortsatt tydelige forslag, om å øke tegneseriepotten er i tråd med hva Grafill og flere på litteraturfeltet ønsker seg, så vil dette i praksis kreve at det bevilges betydelig mer midler over statsbudsjettet. Som styreleder Heidi Marie Kriznik i Den norske forfatterforening og flere poengterte i innleggene sine under lanseringen er det ingenting i årets statsbudsjettforslag som viser vilje til å øke midlene i kulturfondet og innkjøpsordningen. Årets forslag til statsbudsjett utgjør i praksis heller en nedgang i disse.

Derfor vil det være viktig å holde trykket oppe i tiden fremover og Grafill akter å være tilstede og jobbe for å få til de endringene som rådsmedlem Anne Oterholm poengterte: – Vi ser det er behov for noen endringer i ordningene, og er glade for å ha fått et så godt utgangspunkt for videre debatt. Dette er en diskusjon som bør engasjere alle som er opptatt av litteratur i Norge.

Her er lenke til rapporten: Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet