Av Thea Urdal

Thea: Kan dere fortelle litt om hvordan samarbeidet kom på plass?

Amanda-Li Kollberg: Jeg synes det er opplagt at du starter, Peter.

Peter Folkmar: Jeg er utdannet grafisk designer fra arkitektskolen i København, men har alltid jobbet som grafisk designer. Etter jeg var ferdig med studiene i 2007 jobbet jeg åtte år i større designbyråer i København. Jeg var omgitt av dyktige designere, men vi fikk aldri tid til å snakke fag. Det gikk så hurtig og vi skulle alltid videre fra oppgave til oppgave. Man gjorde seg så mange tanker om formgivning mens man jobbet på prosjektene, men vi snakket aldri om det i en større sammenheng. Og de designarrangementene som foregikk i København da handlet mest om form og suksess, ikke feil og prosess.

Da jeg ble selvstendig designer kom jeg fort i snakk med andre som hadde det på samme måte, og vi var en liten gjeng som da startet POST i 2016, skrev søknader og konseptualiserte innholdet. Vi visste bare at vi ville lage en designkonferanse som var kritiske overfor faget og som handler om de etiske, politiske og sosiale aspektene ved grafisk design. Hva betyr det å sette bilder ut i verden? Hva slags effekt eller manglende effekt kan det ha? Og hva slags maktstrukturer er vi med på å opprettholde?

Siri Lee Lindskrog: Jeg kommer fra København og er utdannet grafisk designer. Jeg driver designbyrået Formal Settings med Amanda, og vi bor begge i Berlin nå etter at jeg har hatt et lengre opphold i New York. Jeg kom inn i historien i 2019, etter at jeg hadde deltatt på en del POST-arrangementer og blitt begeistret av fellesskapsfølelsen. Jeg opplevde på den tiden at det manglet en del historier og samtaler innenfor det grafiske design-feltet og det var ganske rørende å oppleve at dette ble tatt tak i, i min egen hjemby. Det var et ordentlig fint community. Jeg kjente at jeg søkte meg til dette miljøet, og ønsket at det skulle kunne vokse og trives.

Amanda: Siri og jeg har på et vis vokst opp sammen som designere. Når man studerer grafisk design lærer man design som et håndverk, men også som en tjeneste man gir — man hjelper andre å forme sin stemme. Det er vanskelig å tre ut av denne rollen. Som grafisk designere kan vi opprettholde og forsterke normer og strukturer, eller så kan man sette spørsmålstegn og utfordre. Vi kunne merke at vi hadde behov for å blande inn egne holdninger og tanker, og begynte å forme en praksis som var mer holistisk, sånn at vi kunne delta i diskusjoner og snakke med, og lære fra andre som ser ting på helt andre måter.

Peter: På konferansen i København i 2019 deltok aktører fra Grafill i Oslo, Beckmanns i Stockholm, designskolen i København og Aalto i Helsinki. Og samtlige av disse var interesserte i å se på om vi kunne få til et tverrskandinavisk samarbeid. På den tiden var vi bare to ganske overarbeidede mennesker som holdt i POST, så denne forespørselen var utrolig godt timet. Det å ha muligheten til å tre inn i institusjoner med noen satte strukturer og rammer virket veldig tiltalende, og noe som ga mye mening — da ble det en slags designkulturell utveksling. Vi fikk støtte fra Nordisk kulturfond og har planlagt arrangementer i Oslo, Stockholm og Helsinki. Korona bremset det hele, men vi lagde et mindre arrangement i København og der var Amanda og Siri…

Amanda: Vi hadde dratt ens ærend for å delta, vi ville gjerne kobles på prosjektet.

Thea: Det er jo forbilledlig at dere har klart å holde i dette tross så mye uro. Jeg håper og tror at det kommer til å komme flere prosjekter som dette fremover, som fremmer kritisk diskurs innenfor grafisk design-feltet. Det er godt å se hvordan slike arrangementer er med på å bidra til en form for krysspollinering mellom de ulike designkulturene. Hva slags diskurser eller diskusjoner føler dere designere bør engasjere seg i i dag?

Amanda: Det kan man svare på på mange ulike måter, men ettersom vi har en praksis som er basert her i Norden, i Nord-Europa, så har vi klare influenser fra Bauhaus, Sveits og USA. Det er veldig vestlig forankret. Og vi vil gjerne prøve å blande mer. Hva kan bringes inn av alternativ historiefortelling som det er bruk for å høre? Det skjer videre mye innenfor teknologi, AI, automation, som også det forskes mye på — og da kan vi hente frem eksperter innenfor disse feltene.

Peter: I Norden har vi en idé om nordisk eksepsjonalisme, at vi bor i verdens likeste samfunn og så videre. Og innenfor grafisk design er vi ekstremt sneversynte, også fordi vi ligner hverandre så veldig. Det er en veldig lite mangfoldig industri, både med tanke på kjønn og kulturell bakgrunn. I all hovedsak er det mange hvite menn på konferanser som snakker om hvor flinke de er. Vi jobber for en god kjønnsfordeling mellom alle kjønn, henter inn aktører utenfor Europa og fjerner oss fra den rent vestlige tankegangen. Dette er veldig kompleks. Vi kommer ikke med noen svar, vi ønsker å inkludere så mange ulike stemmer som mulig inn i diskusjonen. Vi kan kun bli klokere.

Thea: Det som jeg synes er fint er at dere kaster et stort nett rundt marginaliserte stemmer, for å bidra til en alternativ historiefortelling. Og så har dere en god redaksjonell spissing videre, med tydelige budskap og tema for hvert av disse arrangementene. Det er jo til dels ganske komplisert tankegods i bunn, men jeg opplever at det formidles på en god og raus måte. Fokuset for dette arrangementet i helgen er ENTANGLEMENT. Kan dere snakke litt om dette?

Siri: Vi har valgt å jobbe med entanglement fordi vi er interessert i hva som ligger mellom de individuelle problemene, om sammenhengen i mellomrommene. Her ligger det også en undersøkende holdning, en som ikke er solutionist-orientert, jeg vet ikke helt hvordan man skal oversette det, men tanken er vel å ikke tenke at vi kan løse problemer, men heller kollektivt komme sammen om å dele ideer. Være nysgjerrig, åpne opp for fag på et høyere nivå, og se hvordan vi er entangled med alle andre elementer og vesener rundt oss.

Peter: Vi hadde en arbeidstittel som var mer vidløftig, transgressions, men det å bryte gjennom en grense har noe destruktivt ved seg, som ikke vi nødvendig er så opptatt av. Vi har også snakket om hierarkisk språkbruk og semantikk, og da er entanglement interessant. Vi er ikke akademikere, vi er designere, og kan heller invitere folk som er klokere enn oss til å forklare ting i detalj.

Siri: Vi bruker også entanglement som et redaksjonelt grep på den måten vi bygger innhold på nettsiden, med overlappende artikler og fotnoter — som veldig sjeldent gir konkrete definisjoner, men heller leder videre til andre plattformer, eller stiller videre spørsmål. Vi prøver å bryte med alt som er lineært, og omfavner det som kanskje er litt rotete.

Amanda: Det kan også være assosiasjoner.

Siri: Ja, eller bare bilder. Logoen vår er jo POST fotnote 1, Design fotnote 2 og Festival fotnote 3 og for hvert nyhetsbrev er det nye definisjoner på disse ordene.

Thea: Det virker som et veldig levende dokument, og illuderer kanskje til det såkalte Wood Wide Web, denne tanken om at alle organismer i skogen er knyttet sammen og kommuniserer i et flatt hierarki, og er symbiotisk avhengig av hverandre. I skogen er det jo også litt rotete, og forvirrende, som jo er en motsats til mye design som kan være veldig glatt og polert, etnosentrisk og homogent. Jeg tenker vi har et ansvar om å fremme andre narrativer. Mottakerne er nok også mye mer klare for det, ettersom vi er vant med kompleks research på internett og ormehull. Synapsene er allerede koblet sammen.

Amanda: Vitenskapen finner jo bare flere og flere koblinger mellom organismer, ikke bare i naturen, men co-dependency i kultur, mellom mennesker. Det mentale og det fysiske, hvordan det hele er filtret sammen. Vitenskapen er på vei dit, og da må designkursen også rettes den veien. Det er det motsatte av murer og grenser, men heller sammenfiltring og grenseoverskridelse.

Thea: Er det noe avslutningsvis dere ønsker å få med? Noe dere gjerne vil at mottakerne skal sitte igjen med etter deltakelse?

Peter: Jeg håper det kommer til å komme mer spørsmål. Det er vanskelig å få spørsmål ut av en designcrowd. Vi er ikke nødvendigvis så verbale. Vi er visuelt tenkende mennesker, så vi kommuniserer med bilder. Og vi sitter foran skjermene våre og er kanskje litt eneboere. Men vi håper å kunne lage et trygt og inkluderende rom med flat struktur som kan oppfordre til empowerment og spørsmålsstilling.

Siri: Ja, helt enig. Det at nye fellesskap blir skapt er viktig for meg. Selve symposiumet er viktig, med utvekslingen av kunnskap, men jeg er kanskje like opptatt av disse mellomrommene mellom samtalene. Nye relasjoner i pausene, på festene og etterfestene. Både med norske aktører og de som reiser fra andre steder i verden.

Amanda: Så er det viktig å understreke at alle samtalene legges opp på nettsiden online, så det er mulig å kunne se ting igjen og stille videre spørsmål til foredragsholderne. Vi håper jo at det kan bli en rullende ball med mennesker, en tangle, som gjør at dette fellesskapet kan fortsette.

Les mer om Post Design Tangle 2022