Rapport fra London Design Festival

Med den økonomiske usikkerheten som UK har hatt de siste årene skulle man tro det sto dårlig til på designfronten, men det er hyggelig å rapportere at det er tvert om. Her investeres det øyensynlig i kreativt arbeide som aldri før. Det er tydelig at engelskmennene forstår verdien av design i et beinhardt marked. London Design Festival er i sitt tiende år, og et godt eksempel på en fruktbar designmark med et svimlende antall små og store utstillinger over hele byen.

Av Eivind Molvær, Commando Group

Første stopp er Design Museum, som alltid er verdt et besøk, festival eller ei. Her er det to utsillinger på gang, Digital Crystal og Designed to Win. Førstnevnte er et prosjekt i regi av krystallprodusenten Swarovski, som har invitert 14 kunstere til å formidle hvordan hukommelse kan tolkes i en digital hverdag. Ja, det er rare greier, men veldig fine resultater! Naturlig nok er krystaller en fellesnevner. Den andre utstillingen er strengt tatt ikke en del av LDF, men en førolympisk utstilling av sportsutstyr, der selve utstillingsdesignet også utmerket seg.

Fra Design Museum er ikke veien lang til South Bank Centre, der utstillingen Designersblock holder hus. Designersblock er en tradisjonsrik utstilling som feirer 15 år i år, altså fem år eldre enn LDF-konseptet. Jeg møter primus motors Rory Dodd og Piers Roberts ved inngangen. De bruker ca 3 mnd på organisering av Designersblock i året, men har ellers en normal designpraksis. Jeg nevner at det ser ut som at det står bra til med designbransjen, økonomien til tross? De er enige, men skyter inn at selv om næringslivet forstår at design er viktig, er det ikke nødvendigvis slik at design blir brukt riktig.

Roey Hunt debuterer på Designersblock med en møbelserie kalt Blocks, som består av solid tre (Som han får av en venn som er tre-kirurg!) og mangfoldige lag polyester og lakk.

Type-wrapping av Esther Khang kombinerer typografi og keramikk.

Neste utstilling er Design Junction, som huser tre etasjer med design fra de fleste disipliner, inkludert en stor gorilla av bildekk, våre gelévenner Bompas&Parr, pene sko fra Carréducker og en demonstrasjon av hvordan stolprodusenten Thonet bøyer tre.

På Design Junction kunne man også se utstillingen av Myung Nam An, som har studert keramikk ved Camberwell (UAL). Veldig smakfulle saker som man vil ta på, men dét får man ikke lov til.

Dag 2: 100% Design er flaggskipet til London Design Festival, og en mastodont av en interiørmesse. Enorme Earls Court var fylt til randen av store og små aktører fra hele verden. Lasere, kobber, tre, marmor, skinn og fargen mørkegrønn er månedens smak.

Det ble litt for mye av det gode på 100% Design, så vi fortet oss videre til V&A, der vi hadde booket oss inn på en guidet visning av installasjonen PRISM av Keiichi Matsuda som samler data fra hele London – for eksempel vindstyrke og antall ledige bysykler, og projekterer disse innenfra en stor mangefasettert konstruksjon lagd av tre og rispapir.

Heatherwick Studios sto bak installasjonen ved inngangen til V&A, som var lagd av en mengde trafikkjegler.

Dag 3 starter på 100% Norway, som i sitt niende år trygt kan kalles fast inventar under London Design Festival. Årets utstilling er igjen kuratert av Henrietta Thompson (Norgesvenn, Kurator og redaktør for bl. a Wallpaper) og Benedicte Sunde (Norsk Designråd / DogA), og har en fin balanse av etablerte designere og unge talenter.

Tiltrekkende produkter: Rudi Wulff har designet en serie produkter der magnetisme er en usynlig men vesentlig del av funksjonen. De modulbaserte salt og pepperbørsene «On the spot» kan enkelt stables og deles ved hjelp av skjulte magneter. Serviettholderen «Bull’s eye» fremstår også som et naturlig bruksområde for magnetisme, en kule holder serviettene nede mens brukeren enkelt kan nappe ut en serviett.

Lars Beller Fjetland har med bordet «Nuki» lagd et luksusprodukt som kan flatpakkes. Bordet kombinerer japanske konstruksjonsprinsipper og nordisk alm, en fusjon som bude få Monocle til å sikle. Beller stiller også ut prosjektet «Re-turned», en serie trefugler lagd av gamle møbeldeler som blir produsert og distribuert av discipline.eu.

Rosinen i pølsa: London Art Book Fair. Planen var å ta bilder/prate med folk først, og så handle bøker. Det endte med at jeg ikke kjøpte en eneste bok, etter to etasjer med det beste verden har å by på virket tanken på å måtte velge en bok eller tre som en umulighet.

En gjest på London Art Book Fair, grafisk designer Christopher Lawson sier han gjerne skulle sett flere bøker til redusert pris, slik det har vært tidligere år. «It was better last year». Flere av forleggerene rapporterer også at det var større trafikk i fjor. Utstillingdesignet er også midre påkostet i år. Likevel – mange interessante utgivelser.

Den snart norges- og Grafill-aktuelle grafiske designeren Sara De Bondt og Anthony Hudek grunnla Occasional Papers i 2008, og har et titalls kvalitetsbøker om kunst, arkitetktur, film, litteratur og grafisk design på samvittigheten. Som mange andre forlag på denne bokmessen er Occasional Papers et nonprofit foretak, og alle midler går inn i nye prosjekter. Ekstra interessant er det at Sara er både, redaktør, designer og forlegger – nesten alle ledd i produksjonsprosessen til en bok.

Den gamle anarkisten, kunstneren og typografen Peter Chasseaud stilte ut boktrykk. Da jeg spurte hvorfor han hadde Xerox-kopierte visittkort, og ikke kort trykket med bly som alt det andre han stilte ut svarte at han joda, han har det også, men de grafiske designerne tar alle sammen.

Peter får også siste ord, selv om det får en nesten ironisk klang når det er trykket med en nesten utdødd teknikk; Das buch ist nicht tot! (Boken er ikke død!)