– USA brenner, sier Sarah Faith Gottesdiener. – Kvinners kropper er underlagt så mange lover, mens det samme ikke gjelder for våpen, sier Kelly Rakowski. Begge forsøker de å endre det amerikanske samfunnet gjennom design.

Av Kristina Ketola Bore #

– Jeg kaller det feministisk propaganda, hva enn det betyr. Jeg er interessert i å hovedsakelig forstyrre rom gjennom å lage objekter som folk vil henge opp på veggen sin eller kle seg i. Det er en måte å få inn beskjeder i hverdagslivet, sier Sarah Faith Gottesdiener.

Halvparten av tiden sin bruker Faith Gottesdiener på å aktiverer spørsmål om kjønn og feminisme i sitt arbeid som grafisk design, mens resten av arbeidstiden går til mer kommersielle arbeider for kunder som Nike, Sephora og andre livsstilmerker. Det er i arbeidene hennes med plakater, t-skjorter, vesker og andre tekstiltrykk at temaer rundt feminisme og mangfold blir tatt opp.

– Da jeg først begynte å jobbe kalte jeg meg en kunstner, men jeg forstod raskt at det var mer effektivt å være en designer. Det som er fantastisk med grafisk design er at selv om det er på mange måter en satans bleie, så er det veldig tilgjengelig fordi folk enkelt kan kjøpe og nyte det.

For dersom man liker det man ser, så kjøper man det kanskje, forteller hun. Og slik ønsker hun at bruker skal gå inn i en dialog med arbeidet.

–  Jeg liker å lage arbeid som folk kan engasjere seg i på et personlig nivå og invitere inn i livet sitt.

Dypdykk i historien
Slik som flere andre amerikanske kunstnere og designer som jobber med spørsmål om mangfold og feminisme, selger Faith Gottesdiener arbeidene sine på den Los Angeles-baserte butikken og studioet Otherwild, drevet av Rachel Berks. Butikken har også nylig lansert sin andre kleskolleksjon i samarbeid med designer og fotoredaktør for design- og arkitekturmagasinet Metropolis Magazine, Kelly Rakowski. Hun har siden november 2014 drevet Instagram-kontoen Herstory – først startet som en måte for Rakowski å lære mer om lesbisk kulturhistorie.

– Jeg skulle ønske alle hadde kunnskap om kvinners historie og lesbisk historie fordi det åpner øynene for så mange forskjellige ideer. Jeg er veldig interessert i å introdusere lesbisk kultur til massene, forteller hun over Skype fra New York.

– Men jeg innså at jeg måtte grave ordentlig dypt for å finne noe. Selv i LGBT-arkiver var det hovedsakelig arkiver om homofile menn. Jeg tror det er veldig viktig å vite hva kvinnene som jobbet for like rettigheter gikk gjennom, og hvordan deres spørsmål relaterer seg til hva som skjer i dag.

Kontoen Herstory har siden 2014 vokst til å ha rundt 50 000 følgere, og med et fokus på lesbisk kultur fra begynnelsen på 1900-tallet opp til i dag, var selve utgangspunktet for kontoen arkivene til organisasjonen Lesbian Herstory Archives i Brooklyn. Men Rakowski har også funnet frem til flere kilder, både i biblioteker, på nett og i bøker. Og fra å kun være et personlig prosjekt har det nå blitt en informasjonskanal for flere.

– Instagram gjør ting tilnærmelig og enkelt å dykke ned i. Dersom du virkelig er interessert i noe på kontoen så kan du følge opp referansene i bildekreditten. Forhåpentligvis følger folk informasjonen videre, sier Rakwoski.

Inviterer inn
– Når jeg lager arbeid vil jeg at folk skal kjøpe det eller bli engasjert av det, forteller Faith Gottesdiener.

– Jeg vil ikke at formen skal være et skjold eller en vakt som avviser folk, heller vil jeg invitere folk inn. Dersom det er stygt eller ser rart ut så ville ikke folk bli engasjert av arbeidet på samme måte, sier hun.

For Faith Gottesdiener er det viktig at arbeidet nærmest forfører beskueren. På den måten skal man gå i dialog med det, spørre seg selv hva det er man ser, og bruke mer tid med arbeidet i et forsøk på å forstå det.

– Jeg vil ikke at formen skal vekke følelser som ubehag eller avsmak. Jeg forstår hvorfor folk bruker de virkemidlene, og jeg pleide lage kunst som brukte det. Men som vi sier i USA, man får flere bier med honning.

Akkurat dette med å la formen tiltrekke, er også noe Rakowski snakker om.

– For meg handler det alltid om det visuelle. Jeg vil at det skal se bra ut slik at folk kan konsumere det på en måte som er gøy og behagelig, forteller hun.

På kontoen presenterer hun historiske eksempler av typografi, håndmalte skilt, plakater, buttons og t-skjorter. I tillegg til arbeider laget av mer kjente designere og kunstnere slik som New York-kollektivet Gran Fury, presenteres også arbeider av mindre kjente og ukjente opphavspersoner. Blant disse arbeidene er buttons for en lesbisk telefonlinje, håndtegnede skilt med slagord som «Crush Phallic Imperalism» og «I RAISED ONE GREAT DYKE», samt historiske fotografier.

– Fordi jeg studerte grafisk design ser jeg alltid etter t-skjorter, logoer, skilt og lignende grafisk materiale, sier Rakowski.

– Jeg er avhengig av å se på bilder. Å ha en designbakgrunn hjelper, dette er jo også art direction.

Come out
For den nye kolleksjonen med Otherwild har Rakowski laget symerker med slagordet «Come Out», en t-skjorte med tittelen Nip Tee som viser to bryst i profil vendt mot hverandre, samt en caps med to kvinnesymboler lagt over hverandre. Nip Tee-skjorten er hentet fra et historisk bilde der en kvinne har tegnet motivet med en tusj direkte på sin egen skjorte. Det samme opphavet har trykket «How Dare You Assume I’m Straight» fra den første Otherwild/Herstory-kolleksjonen, som er hentet fra et annet bilde i Rakowski sine arkiver.

– Makten til for eksempel håndmalte protestskilt er utrolig sterk, en kombinasjon av beskjed og design er alltid mektig, sier Rakowski.

– I design har man muligheten til å formidle en beskjed på en direkte og visuelt tiltalende måte.

Akkurat dette aktiverer også Faith Gottesdiener, men i hennes arbeider er derimot ikke beskjedene alltid like tydelige. Heller vil hun invitere oss til å reflektere over arbeidet. Utover skjorter og plakater med tekster slik som «You are Feminist Art», «Witch! Witch! Is Witch?» og «Women, Wimmin, Womin, Womyn», inkluderer ett av arbeidene hennes et bilde av månen med et repeterende slagord satt i gotisk skrift: «The Moon is Feminist Art».

– Jeg ble inspirert av feminine ikoner, der jeg ser månen som det gudommelig feminine, forteller hun om prosessen bak.

– Samtidig ville jeg finne ut hva det er rundt oss som er kjønnsløst eller nøytralt. Hva kan vi ta tilbake, hva kan vi gjøre feministisk og sterkt?

Dette var for designeren en måte å utfordre hvordan vi leser eller forstår det vi omgir oss med. I stedet for at alle objekter har som utgangspunkt det hetronormative eller maskuline, ønsker hun at vi stiller spørsmål til hva som kan lades med det feminine.

– Ved å stille sånne spørsmål kan vi oppdage hvor mye som er feminint eller queer i verden. Men dette er et typisk arbeid som gjør at folk sier: «Jeg skjønner det ikke». Også sier jeg: «Hva tror du det betyr?»

Design som kraft
Både i USA og i Europa ser man en økning i viljen til å snakke og jobbe med temaer som mangfold, feminisme og likeverd. Både innen media, men også spesielt i design, kunst og tilhørende disipliner.

– Det er mange som jobber med disse temaene nå. Jeg er heldig fordi jeg alltid har jobbet med det, og nå legger folk merke til det, forteller Faith Gottesdiener.

– Jeg føler samtalen er mye mer tilstede nå enn den noen gang har vært, sier Rakwoski.

Samtidig virker både USA og Europa å befinne seg i en krise, der ekstreme makter drar i flere ender.

– Vi følte vi var på vei fremover også skjedde Orlando-skytingen. Da innser du at folk fortsatt er skrudde og homofobiske, forteller Rakwoski.

– Men det er da man må jobbe hardere, og forstå at det enda er mye arbeid som må gjøres, legger hun til.

Også Faith Gottesdiener fremstiller et amerikansk samfunn der det fortsatt er mye ulikheter og lite oppmerksomhet rundt dem.

– Det føles uansvarlig når designere later som ingenting skjer, som at USA ikke brenner. Det overrasker meg, erklærer hun.

Både Rakowski og Faith Gottesdiener forteller om styrken i det å skape, og begge aktivere dette i egen praksis. Hos begge utøverne ligger det et håp om at oppmerksomhet og nye tankesett kan bidra til positiv endring.

– Vi lever i en skummel tid. Det er mye fremgang, men også mye som presser imot. Kvinners kropper er underlagt så mange lover, mens det samme ikke gjelder for våpen. Men vi må fortsette å snakke om det og jobbe mot det, sier Rakwoski, og legger til:

– Skiltene i årets Pride-paraden var fantastiske. Folk er der ute og protesterer, og viser hva de tror på. Vi må fortsette å lage ting og protestere. Forhåpentligvis kan ting endre seg.