Fonter man kommer over i bybildet har mange fellestrekk, men kan også være svært ulike. Noen er nøye planlagte skriftbilder, mens andre er skriblet ned i et øyeblikks innskytelse. Enten de skal informere om noe, vise veien, eller fortelle noe viktig, er de som regel alle valgt på grunn av sin korrekte tydelighet, lesbarhet og gode form.

Av Dorthe Smeby

Hans Marius Midtgarden, freelance grafisk designer
www.brenneriveien.no

I Grensen yrer det av kjedebutikker, men her er også den mer ærverdige og historisk pregede Grændsens Skotøimagazin (etbl. 1889) i Grensen 12 fortsatt oppegående. Denne gården brant i 1950. Det var da denne 8 etasjes forretningsgården kom opp. Etterhvert ble den rustne skiltingen erstattet med plastskilt. Dette stod en lang stund, men ble så heldigvis byttet tilbake til den originale skiltingen for rundt 20 år siden. På dagtid er ikke dette akkurat den vakreste funkisbygningen vi har her i byen, og også typografien her kan virke tykk og klumpete hvis ikke lysrørene står på, men om natten forvandles heldigvis den stygge andungen om til en flott svane. Neonlysene ruver majestetisk over butikkvinduene, og de vertikale linjene fører synet ned til selve inngangen. Bygningen blir nesten borte bak skiltingen, og på mystisk vis kan det nesten se ut som bokstavene svever på nattehimmelen. I dette tilfelle vil jeg si det er bra vi har så lange dager med mørke her.

Hvis man vil se et bedre eksempel på dagtid, foreslår jeg Backegården i kvartalet ovenfor. Denne svarte typografien gir en god kontrast til den hvite bygningen (bygget i 1964, og tegnet av arkitekt G. Eide). For ikke å snakke om den morsomme Ø’en i skiltingen av Joh. Jørg. Backe A/S (etablert samme år som Grændsens Skotøimagazin), og S’en i «GRENSEN» over inngangen får man vann i munnen av.

Line Holtskog, grafisk designer hos GRID
www.grid.no

Hver gang jeg skal ta bussen fra Sagene blir jeg stående å stirre på de håndmalte bokstavene over Stockflethsgate 60. Jeg synes spesielt den tjukke buen i h-en, og den litt skjelvende d-en er veldig sjarmerende. Det skulle vært flere håndmalte skilt som dette i bybildet, det gjør alt så mye koseligere. Men hadde det vært veldig mange av disse, hadde det vel ikke føltes like skattejakt-aktig når man først kom over dem.

En annen herlighet kom jeg over da jeg besøkte en venninne i London. Jeg stoppet opp og lurte på hva de mystiske rune-lignende tegnene på andre siden av kanalen var. Da vannet til slutt stilnet, og jeg så at tegnene ble til "Shoreditch" (navnet på området) i speilbildet, fikk jeg frysninger. En gatefont med en skjult overraskelse.

 

Ole Peder Juve, grafisk designer i Kraus & Pabst
www.kraus-pabst.no

Allskog er en av åtte andelseiere i Norges skogeierforbund. En kunde. Trøndelag. Jeg lager informasjonsmateriell for dem. Seriøst. Derfor overrasker det meg at de bedriver tagging. På Majorstua i Oslo (!). Men når denne (overraskelsen) har gitt seg, er det vidunderlig å se med hvilken trass mot mediet (grov sprayboks) og fingerspitzgefühl taggen er utført; den feminine timbre mot skitten, gulnet puss, den dramatiske inngangen med en oversized A (majuskel som resten), de dempede L-ene og det plutselige klimakset i den overmodige S-en. Og til sist: dobbeltavslutningen med de beskjedne sistebokstavene som til overraskelse avsluttes med de gåtefulle prikkene. For et dénouement! Så gåtefullt uavsluttet. Og ikke nok med det: er det et evighetstegn som understreker enigmaen? Jeg tror det …

Kristian Hammerstad, illustratør
www.kristianhammerstad.com

Jeg går forbi denne døren hver dag til og fra jobb, og den sniker seg inn i synsfeltet mitt hver gang. Jeg liker godt den gamle ornamentikken, alle de fine fargene og all skriften, og den megafon-lignende høytaleren. Det ser ut som det kunne vært hovedkvarteret til en urban cyber-gerilja, ledet av Ice T med slalombriller og dreadlocks.

Anders Roede, grafisk designer i Kraus & Pabst
www.kraus-pabst.no

Fin estetikk dette her. En font som både er tydelig å lese, og som samtidig enkel å påføre. Sjablonghullene mottar fargen lett, det renner litt og blir litt frynsete i kanten, men meldingen er klinkende klar. Form følger funksjon i denne ujålete fremgangsmåten. Den gode lesbarheten er en absolutt nødvendighet, og blir opplagt valgt framfor manerisk estetikk og kul samtidsgrafikk. Sjablonger funker fordi enkelhet er en nødvendighet. Ingen tvil om at ildsfarlig avfall skal håndteres med forsiktighet.