Kanskje ser man et spor i snøen, eller striper på en bordplate som danner et bilde. Andre ganger blir gjentagende rugler på veggen en spennende struktur, på samme måte som det alltid er interessant å studere mønsteret som oppstår på baksiden av lårene etter at man har sittet lenge i en kurvstol med shorts på. Ofte har man et fint mønster rett ved siden av seg.

Av Dorthe Smeby

Erik Johan Worsøe Eriksen, grafisk designer og fotograf i ERIK(SEN)
www.facebook.com/ErikEriksenOslo

Mønsteret på skjerfet mitt er et system av vertikale og horisontale fargebånd av forskjellige bredder som danner ruter av ulik størrelse og farge; mest brunt og grått, med litt blått og lilla. Twill-vevingen, med to tråder over og to under, og en diagonal forskyvning for hver omgang gir en fiskebeins-struktur i bunnen, under selve mønsteret. Trådene fra renningen krysser trådene i innslaget og det oppstår optiske fargeblandinger som lurer øyet til å se et vell av fargenyanser som egentlig ikke er der. Fargene blør i hverandre som gradients i Illustrator eller som en del av et fotografi ute av fokus. Det er et tradisjonelt tartan-mønster, skotskrutete, er det litt upresise navnet mange bruker. Upresist, fordi tartan opprinnelig ble laget både i Skottland, Wales og Irland. Og sannsynligvis i mange andre tilstøtende områder også. Skjerfet mitt er laget i Italia, men det er designet av sjefs-red head Vivienne Westwood, selve erkepunkeren og den egentlige dronningen av England.

Anna Karlsson, partner i Forest
www.forestry.no

Jag samlar på bilder som inspirerar mig. Det kan vara typografi, konst, mat, färger, arkitektur, växter eller vad som helst. Dessa bilder använder jag som bakgrundsbilder på datorn. För att de ofta är i dålig kvalitet eller screenshots, så lägger jag dem som tiles, i repetitioner, och då bildar de mönster. Ibland fina, ibland inte så fina alls. Denna, som är en detalj från någon moské, blev väldigt symmetrisk och den har jag sett på varje dag denna vinter.

Cathrine Louise Finstad, illustratør
www.norskehemmeligheter.no

Det mønsteret som er nærmest meg om dagen er dette! Bokstavlig talt. Med snøføyka rundt veggene er det greit å kunne surre seg inn i et pledd som er farget av både sol og mørk kakao. I tillegg til fargene liker jeg variasjonen av bredden på stripene og at trådene har begynt å veve seg i hverandre etter mange års bruk. På den måten blir teppet mer og mer unikt ettersom årene går. Teppet ble kjøpt etter verdens kaldeste busstur i Mexico for haugevis av år siden. Jeg vet det er verdt masse penger, for det var nesten ingen pris jeg ikke var villig til å betale for å bli kvitt hutring og gåsehud på bussen den gangen.

Susann Johansen, grafisk designer i Straydog
www.straydog.no

Mønster og geometriske former er mitt grafiske dop. Denne boka designet av Kennetch Schultz er den tingen på pulten min som gjør meg mest glad. Mønsteret er enkelt og komplekst på samme tid. Det gir en effekt som minner litt om disse hypnose-lekene vi fikk i Donald i barndommen. Jeg har riktignok ikke kjøpt akkurat denne boka på grunn av mønsteret, men symptomene på “yrkesskaden” er tydelige nok til å diagnostisere meg. Det er en del ubrukte og ubrukelige ting som ligger i skuffer og skap på grunn av appellerende mønster. En dag får jeg nok bruk for dem. #inspirasjon?

Janne Norheim, art director i Aldente reklamebyrå
www.al-dente.no

Jeg liker godt art by accident-mønstere. I en mappe på skrivebordet mitt lagrer jeg skjermbilder av tilfeldige mønstre som dukker opp gjennom menneskelige og maskinelle feil. Andre ganger er det et mønster i en helt vanlig ting som plutselig blir synlig. Ordbøkene foran meg, for eksempel. Jeg lagrer og fotograferer tilfeldige mønstre hele tiden i den tro at jeg en dag får bruk for dem. Og jeg liker å leve i den tro.

Johanne Halvorsen, partner  i Forest
www.forestry.no

The Pyraminx Crystal, en litt mer vrien variant av Rubriks kube. 12 sider og 12 farger. Jeg liker geometriske mønstre, grunnformer, enkle ting som repeteres, former man kan ane fine matematiske formler bak. Utseendet og funksjonen gjør denne lille skulpturen til en av mine favoritter. En komplisert pyntegjenstand som venter på å bli løst. Den står der på hylla, klar til å lekes med. Jeg liker vanskelige ting jeg ikke helt forstår, og det er derfor ganske morsomt og litt beroligende å se på den. Jeg endrer noen ganger på stillingene, men har nok aldri tenkt til å prøve å løse den. Jeg tar et par omdreininger for å bytte om på fargene, og vil helst se mest mulig rosa på en gang!