Ståle Gerhardsens pappaperm startet en prosess som endte med at han ga ut bok på eget forlag. Har du tanker om å gjøre noe lignende bør du lese denne historien, fra pappaperm til Pappaperm. 

Av Tom Tande

Pappaperm. For de fleste er den over nesten før den begynte, og etterpå husker man knapt hva som skjedde. Så ikke for Ståle Gerhardsen. Han lagde bok om det. 

Historien er kjent fra Ståles egen blogg, rørosnytt.no, Dagbladet, DN, God Morgen Norge, Cafemom.com og The Independent, for å nevne en brøkdel av stedene den er omtalt: Illustratør, kunstner, street artist, smykkedesigner, mellomleggspapir-tegner, forfatter og småbarnspappa Ståle Gerhardsen fra Trondheim kontaktes av et forlag som vil lage bok om hans opplevelser fra tiden han var i pappaperm. Prosjektet har han begynt å dele på Instagram, under #pappapermtegninger. Ikke ferdige illustrasjoner, men raske skisser. Ikke så mange heller, men det han rakk, mellom bleieskift, koking av grøt, lek med Lego, trilleturer, trøsting, vasking av gulv, trilleturer, bleieskift, barne-tv, koking av Lego, trøsting av gulv etc, etc, etzzzzzzz ... Men så, som snø fra en skyfri himmel i Antarktis (det er faktisk ikke uvanlig), forandrer forlaget mening. Markedsavdelingen har mistet troen på prosjektet og nå ønsker de likevel ikke å gi ut boken. I en blanding av sinne og fortvilelse utbroderer Ståle sin skuffelse i et blogginnlegg. Støtten fra følgerne er overveldende, og der og da bestemmer han seg for å gi ut boken selv. Etter noen timers hektisk nattarbeid ligger prosjektet ute på kickstarter.com. Ståle håper å kunne samle inn 25.000 kroner, som er det han må betale for å trykke 500 eksemplarer i pocketformat. Det er hans plan A. Slik skulle det ikke gå. 

Tips #1: Ikke undervurder sinne og skuffelse som motivasjonskraft.

– Jeg er født uten av-knapp.

Hverdagsbroderier
– Jeg er født uten av-knapp, ler Ståle. Hvis du tror han overdriver, anbefaler jeg et besøk på bloggen Ståle utbroderer sin hverdag. Bloggen generelt, og hans forsøk på å oppsummere året 2017 spesielt, er rystende/inspirerende lesning – avhengig av om du blir slått ut eller oppmuntret av å lese om turbomennesker som i løpet av ett år får tid til alt det vi andre bare kan drømme om å få til i løpet av et helt liv med støtte fra Michele Ferrari og et kobbel curlingforeldre. Når man er født uten av-knapp, er det opplagt at man ikke lar seg stoppe av et forlag som sier nei, iallfall ikke dersom man, som Ståle, gjennom flere gode tilbakemeldinger har fått klokketro på at prosjektet er relevant for mange. Reaksjonen fra bloggens følgere ble enda en indikasjon på at han hadde rett. Pengebeløpet han drømte om, og trengte, ble nemlig donert i løpet av to døgn. Følgerne hans syns det var kult at han delte sitt nederlag med dem, at ikke alt på sosiale medier er solskinnshistorier, men de syntes tydeligvis det ville være enda kulere om han faktisk fikk det til. Men i iveren den natten, leste ikke Ståle reglene for Kickstarter så nøye. De var mer omfattende og strengere enn han hadde forstått i farten. Men av og til er det en fordel med strenge regler.

Tips #2: Har du ikke en italiensk dopinglege med på laget, se til vennelista di på Facebook.

Tid ble penger
– Selv om jeg nådde målet om 25.000,- allerede etter to døgn, sa reglene at jeg måtte la kampanjen ligge ute i 28 dager til. Dermed fikk jeg tid til å involvere folk mye mer i prosjektet. 

Ståle, som i flere år har forelest om merkevarebygging i sosiale medier, vet at involvering er et nøkkelord for å lykkes. Derfor ble potensielle bidragsytere til Pappaperm lokket med alt fra å bli nevnt i takketeksten (kr 100), til å få fem signerte bøker pluss en illustrasjon av seg selv på side 3 (kr 15.000). Den mest populære «pakken» var navn i takkelisten og signert bok fritt tilsendt, for moderate kr 250. 60 personer valgte denne varianten. 

Tips #3: Gi dine støttespillere mange muligheter til å involvere seg i prosjektet.

– I stedet for å putte pengene i lomma, puttet jeg dem i boka.

Takk Forlaget 
– Det hele endte med at jeg ved kampanjens utløp hadde fått inn over 56.000,-. I stedet for å putte pengene i lomma, puttet jeg dem i boka, siden det tross alt var den alle hadde støttet. Så da ble det flere sider, og hardcover. Men for å kunne gi ut en bok, må man ha et ISBN-nummer. Det var først da jeg kom på tanken om at det kunne være kult å lage et forlag. Siden dette var et dugnadsprosjekt, kalte jeg det for Takk Forlaget. Så nå gir jeg ut bøker på Takk Forlaget. Det er et halveis dogme at bøkene må være finasiert på Kickstarter eller andre lignende plattformer, sånn at de allerede har et slags publikum. Pappaperm er et godt eksempel, den hadde solgt i over 1000 eksemplarer allerede før den kom fra trykkeriet. 

– Så du tenker at du også kan gi ut andres bøker? 

– Foreløpig har det vært egne bøker, men straks jeg etablerte forlaget begynte jeg å få henvendelser fra andre. Så nå er det jeg som sitter på forlagssiden av bordet og sier nei. Det sitter mange rundt omkring som er gira på å gi ut bok. Bransjen er jo i endring og i disse internett-tider er det ikke lenger så vanskelig å finansiere mer indie-baserte prosjekter. Men om jeg skal gi ut andre? Det vet jeg ikke. Foreløpig tenker jeg at dersom jeg skal være med å gi ut en bok, så må jeg ha en finger med i spillet selv, på et eller annet nivå ...

Tips #4: Du er ikke nødt til å starte eget forlag for å gi ut en bok, men det hjelper nok litt på image og selvtillit.

Hvor stor er en kake?
Ståle ler litt brydd, som om han tar seg selv i å allerede ha blitt en pretensiøs forlagssjef. På spørsmål om han kan utdype hva han tenker, blir han usikker, og minst like vinglete som det vegelsinnede forlaget han selv ble utsatt for. Men det må være lov, så tidlig i Takk Forlaget sin historie. Dessuten er ikke dette noen heltidsbeskjeftigelse. Det er bare én av flere føtter Ståle bruker når han, med en skaperglede og energi som bare kan sammenlignes med den fryden og kraften en ettåring kan utvise i destruksjonen av et Lego-tårn møysommelig bygget opp av en pappa i perm, uanstrengt manøvrerer omkring mellom en rekke kreative disipliner. Energien kommer godt med, siden forlagssjefen/vaktmesteren i Takk Forlaget har valgt å gjøre alt utenfor de etablerte kanalene. Dermed må Ståle selv stå for all markedsføring, all distribusjon og all kontakt med bokhandlerne.   

– Er det vanskelig med distribusjon?    

– Vanskelig er er det ikke. Jeg har valgt å gjøre alt utenfor de etablerte kanalene for å sitte igjen med litt mer av en kake som i utgangspunktet ikke er så stor.  Hvor stor en kake egentlig er, er som kjent relativt. Ståle er selv innom det i Pappaperm, der et stykke sjokoladekake, klint utover dørkarmer, vegger og gulv av en ettåring, raskt antar et flateinnhold på størrelse med Nicaragua. Størrelsen på kaken i forlagsverdenen varierer nok avhengig av hvem du spør, og hvordan du kliner den utover, men slike dimensjoner har den iallfall ikke. 

Tips #5: Skaff deg kunnskap om forlagskaken og finn ut hvor du skal sette inn egeninnsatsen og hvor du skal søke hjelp. 

Fra innsiden av boken «Hva som helst». Illustrasjon Ståle Gerhardsen.

Klikk for å se bildet "Leeeeenge" i full størrelse

Fra innsiden av boken «Hva som helst». Illustrasjon Ståle Gerhardsen.

Ny suksess
21. oktober 2017, under Trondheim litteraturfestival, lanserte Ståle sin bok nummer to: Hva som helst. Også den dels finansiert på kickstarter.no. Det er en barnebok som på en kreativ måte utforsker hva en blyant egentlig kan romme. Forsker og hovedperson er Thea, som går på barneskolen, er glad i å lage lister og som har en pappa som er over gjennomsnittet opptatt av blyanter. I løpet av boken klarer Thea å tømme blyanten helt, og lager til slutt en utstilling med alt hun fant. 

– Jeg liker å være «hands on», så jeg ringer rundt til hver eneste bokhandel for å fortelle om bøkene. Jeg er derfor heller ikke i den nasjonale søkebasen, hvor det koster penger å være med, men ber du Ark og Norli om å søke etter bøkene i sine interne baser, så finner de dem.  

– Er det noen av bokhandlerne som motsetter seg å ta inn bøkene, siden du går utenom alle kanaler? 

– Ja, altså, hylleplass må jo krangles om. Det er lettere for meg å få bøkene spredt lokalt. Hvis en bokhandel får høre at butikken «lenger bort i gata» har solgt mange eksemplarer, er det større sjanse for at de også tar dem inn. Jeg må hjelpe dem med å fortelle hverandre at det fungerer, og at bøkene har et publikum. Og så hjelper det jo at den første boka, Pappaperm, hadde solgt over 1000 eksemplarer allerede før den kom fra trykkeriet. Dette viser hvor viktig det er at man klarer å skape en «snakkis» allerede før en bok er laget, f.eks. gjennom Kickstarter og sosiale kanaler, så kan også bokhandlene fange det opp før man henvender seg. Når man driver eget forlag på den måten jeg gjør, skal det ikke så mye salg til før man går i null. Man får en større del av kaka, men også 500 ganger så mye jobb, med tanke på hvor mye man må være «hands on» på.  

– Du har jo i flere år holdt foredrag om merkevarebygging på sosiale medier. Det virker som om du ligger helt i forkant på dette?  

– Jeg vet ikke hva andre gjør, men jeg merker jo at det jeg gjør fungerer godt for meg. Det er ikke sikkert at min metode fungerer like godt for andre typer forfattere/utgivelser. Men folk er jo i de sosiale mediene, og da handler det om å finne en måte for dem å kunne bry seg om ditt prosjekt. 

Tips #6: Sett deg inn i hvordan de sosiale mediene fungerer og hva dine venner liker eller ikke liker.

Gjenkjennelse og identifikasjon
Gjenkjennelse og identifikasjon. To stikkord for suksess i sosiale medier. Vil du at vennene dine skal dele ditt budskap, må de kjenne igjen seg selv eller noen av sine venner i det. Innholdet må være lett å dele og av en sånn art at man får lyst til å dele det, uoppfordret – fordi de ser at dem de deler det med vil synes dette er relevant, interessant og/eller morsomt. Det siste er den gode, gamle oppskriften på all innholdsmarkedsføring. I tillegg må man yte ekstremt god service. – Det å sende én bok, det blir fort 50 kr eller mer. Jeg betaler frakten. Det er kanskje ikke så vanlig, men jeg er ikke opptatt av å tjene mest mulig, mer av å få bøkene ut. Bokhandlerne bestiller gjerne flere enn ett eksemplar, men når jeg selger fra nettet, skjer jo det enkeltvis. Jeg bruker mye på porto, ja, men selv om Posten tar sin del, koster det til sammen mindre enn hva et stort forlag ville tatt. 

– Det fins en egen indie-forfatter-verden der ute.

– Er det mange som er nysgjerrige på ditt prosjekt, og som har lyst til å gjøre det samme? 

– Det fins en egen indie-forfatter-verden der folk gir ut bøkene sine selv, helt utenfor systemene, rett som e-bok eller på Amazon. Forfattere er gjerne i sin egen boble, og det er fint med steder hvor man kan diskutere og få andres perspektiv. Bold Books er en nettside og butikk hvor du kan presentere og selge bøkene dine, og få råd og hjelp til tekstvask etc. Det dukker stadig opp slike steder, og man tar etter musikkbransjen i så måte. Jeg er nok en av dem som bråker mest der ute. Og så går jeg nok dypere inn i det, f.eks. med tanke på design, trykkvalitet osv, for jeg er jo utdannet designer, og «nerd» på alle nivåer i prosessen. Jeg er heldig på den måten at jeg slipper å ha noen til å brekke om boka, slipper å ... ja, jeg er selvhjulpen helt fram til bøkene går i trykken. Og da bruker jeg lokale trykkere selv om det hadde kostet en brøkdel å trykke i f.eks. Estland. Jeg syns det er bra å støtte lokale bedrifter.  

– Hva med oversettelser? 

– Ja, nå eksploderte jo Pappaperm på nettet like før jul, og gikk viralt i 30 land, så nå har jeg plutselig begynt å sende norske versjoner av bøkene til diverse land. Den treffer enda bredere enn jeg hadde trodd. Jeg har lyst til å få den ut i andre land, men da tør jeg ikke gjøre dette alene. Jeg har derfor snakket litt med noen agenter, så får vi se hva det blir. Det er bregrenset hvor mye vekt jeg kan legge på dette benet av mine fire fem, før det knekker.  

– Det skjønner jeg. Og selv om du ikke lenger har permisjon, har du fortsatt ungene.  

– Ja, helt klart. Det er kanskje den viktigste foten. Og kona er en nyttig partner i kulissene, som rådgiver og støttespiller ellers.  

– Er dine opplevelser blitt et eget foredrag? 

– Ja. Da snakker jeg også om hvordan jeg startet forlag og hvordan jeg har solgt de første bøkene. Med utgangspunkt i historien om Pappaperm. 

Tips #7: Hvis stopp-knappen er din største og mest brukte knapp, ikke tenk på å gi ut bok på eget forlag.

Hovedbilde: Foto Gerhardsen & Karlsen