Velkommen til Grafills nye spalte: Fantastisk Fredag! På fredager framover i nærmeste/uoverskuelige fremtid vil vi skrape litt i overflaten/grave litt i bedet og stille designere, illustratører og diverse andre yrker et par spørsmål. Denne spalten vil handle om den fantastiske fredagsfølelsen og emner som passer som hånd i hanske til denne dagen der uke møter helg.

Av: hallofallo/alexander fallo huslænd

I denne første FF-spalten har vi snakket med den alltid like fantastiske Esra Røise, de dyktige folka i Designit, de flinke/driftige gutta i Heydays og en av de mest interessante unge serietegnerne i Norge, nemlig Esben Titland. Hva har vi spurt om?

Nevn de topp-5 fineste/peneste plateomslag #

Designit OSLO #

120 days - 120 days
Minimalistisk og stilrent albumcover.

The beste - En sang for åtte kroner… & Blått
Morsomt bilde fra en hverdagslig situasjon på 80-tallet. Hvem er disse menneskene?

Young Dreams - Flight 376
Et cover med et interessant mysterium. Alt er drømmende unntatt gutten som ser vettskremt ut.

Mike Patton - The Solitude of Prime Numbers
CD'en er pakket inn i papir utformet som et blad. Martin Kvammes detaljering på album-designet er av høy kvalitet, dens taktilitet, papirkvalitet og det pregede arbeidet.

Motorpsycho - Blissard
Vakkert, mystisk og får tilskueren til å undre.

Esben Titland- serietegner #

Dark Times - Girl Hate 7"
Tegnestilen til denne tyske serietegneren Maren Karlson har en utrolig bra attitude. Bare se på hun som sleiker seg til blods på kniven. Årets cover på årets sjutommer. Sjekk ut hennes serier i antologien Gang Bang Bong.

Okkultokrati - No Light For Mass LP
Denne skiva, og andre av Okkultokrati er eksempler på hvordan artworken og musikken ikke lar seg skille - de inngår i hverandre. Lyden hadde ikke vært den samme uten Sebastian Rustens umiskjennelige signatur, og tegningene er alltid der når jeg hører på musikken.

So Much Hate - How We Feel
De beste skivene har ofte stygge cover. Artworken her er så til de grader ikonisk. Om logoen og det Pink Floyd-aktige trynet ser bra ut, er umulig for meg å vite, for skiva er så bra.

Kjøtt s/t 12" EP
Andreskiva til Kjøtt har kanskje det styggeste coveret jeg vet om på en norsk utgivelse. Men det kunne ikke vært noe annerledes! Hva er det bilde av? En zombie, eller en alien?

Death is not Glamorous - Soft Clicks LP
Selv om dette ikke er det beste coveret Braulio Amado har gjort, vil jeg gjerne trekke frem ham. Når du ser på det han gjør har det alltid en finurlig blanding av illustrasjon og grafisk design, alltid med en intuitiv og leken typografi. Braulio er med i det portugisiske tegneserie/illustrasjonskollektivet Chili Con Carne som gjør mye bra.

Esra Røise- illustratør #

Scorch trio - "Luggumt"
Kim Hiortøy da vøtt! Jeg er fan!

Dark Times - "Girl Hate"
Corny og superfint cover av Maren Karlson. Liker'e!
Både musikken og coveret!

Svarte greiner -"Knive"
Enkelt, poetisk, rent og pent.

Kvelertak - "Kvelertak"
John Baizley lager fantastiske, detaljerte arbeider, og dette vakre coveret han har gjort til Kvelertak er ikke noe unntak akkurat. Kjempefint!

Susanne Sundfør -The Silicon Veil
Dette coveret, laget av superflinke MVM, er så ikonisk og vakkert i all sin enkelhet.
Jeg får litt Joy Division/ Unknown Pleasures-vibber, og det er alltid en bra ting.

Bonus:

Susanne Sundfør- "A night at Salle Pleyel"
Dette også fra MVM!! tilsynelatende enkelt, men usakelig fint.

Heydays #

Div. artister – Metronomicon Audio Compilation 5.0 (2011)
Design: Espen Friberg
CHEMTRAILS!
Vet ikke helt om dette omslaget er av kun Espen Friberg eller med Yokoland, men Yokoland har i alle fall gjort mange fantastiske omslag, spesielt for Metronomicon Audio. Dette omslaget og den tilhørende videoteaseren er rett og slett fantastisk. Veldig enkelt, også veldig komplisert å gjennomføre, men det ser uansett lekende lett ut. Uttrykket passer veldig bra til musikken. Natur vs. teknologi eller noe i den duren. Vi klarer nesten ikke helt skjønne at dette ikke har fått enda mer oppmerksomhet: 1 comment og 6 likes på Vimeo – WTF?!

Åge Aleksandersen – Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten (1976)
Herlig omslag for Åge Aleksandersens andre soloalbum. Vet dessverre ikke hvem som har designet det. Liker det relativt nedpå designet opp mot den mer hissige tittelen. Her er det veldig mye som stemmer: begrenset fargebruk, komposisjon, typografi og ikke minst det store flotte (pregede) brevdue-ikonet. Blindpreg er for lite brukt i platebransjen! Og hvilket skriftsnitt er det? Jeg vet ikke! Noe som ikke er digitalisert? Mulig. Fra før tida hvor denne typen artister 'må' ha navnet i stort og portrettbilde på omslaget, helt sikkert en fin tid.

Div. artister – Tweest and Shout
Design/illustrasjon: Bjørn Lie
Tydelig inspirert av/referanser til gamle biologi-illustrasjoner. Når disse tolkes i Bjørn Lies særegne strek, blir resultatet perfekt uperfekt. Ser litt ut som de kommer fra en planet som bare ligner på jorda. Liker også godt at det ikke er noe typografi på forsiden, mens baksiden er fylt opp av Bjørn Lies sykt fete håndskrift (vi fikk et lite brev av han en gang med den skrifta).

Div. artister – Twenty Centuries Of Stony Sleep (2010)
Div. artister igjen!
Kim Hiorthøy har som alle vet gjort sykt mange flotte plateomslag. Fra Motorpsycho-greiene på 90-tallet til nyere tid med egne plateselskap. Dette omslaget er ikke så veldig typisk, og det liker vi i grunn. I det du begynner å lese tenker du på XTCs cover, og så BAM!, nevner han det jammen selv. Deilig rett fram. Ser veldig lett ut, men har sikkert ikke vært det. En mester.

Susanne Sundfør – A Night At Salle Pleyel
Design/illustrasjon: Magnus Voll Mathiasen
Denne har alle sett, fra høyaktuelle MVM (Rihanna!). Uansett – rå 'illustrasjoner'/verk og typografi. Typografien er så riktig her! Selve omslaget er i seg selv flott, men på LPen løftes det til nye nivå. På en måte ganske stort spenn i uttrykket, som om hver låt er tolket for seg.