Et glemt arkiv gjenoppdages

På loftet på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) lå en unik samling bortglemt. Sjeldne designtidsskrift, metall- og trebokstaver, bøker, brevkorrespondanser, skriftprøvekataloger og boktrykkmaskiner hadde gjennom det siste halve århundre vært gjemt for minnet. Samlingen, som er en skatt, både i form av ren verdi og faglig betydning, gir oss i dag en enestående innsikt i norsk grafisk design-historie.

Av: Kristina Ketola Bore og Maziar Raein

Så, hvem er det som omhyggelig har samlet på tidsskrift som The Inland Printer, Nordisk trykkeritidende, Ord och bild og Revne der reclame? Hvem er det som over årene har kjøpt 130 settekasser med tre- og metalbokstaver? Det spekuleres, selv om ingenting så langt har blitt konkludert, rundt Ivar Bell, en KHiO-lærer fra midten av nittenhundretallet. I boken Skriftkultur beskriver tidligere KHiO-førsteamanuensis, Kai Gjelseth, Ivar Bell som en lidenskapelig underviser og typograf: «Hans verk – hans verden – var kalligrafi, skrifttegning og typografi. I den rekkefølgen…i tillegg til å være virtuos utøver, ble han den beste læreren i kalligrafi og skrift vi har hatt.»

Det man vet sikkert er at i 1968 var arkivet glemt, og i nesten 40 år fikk samlingen til den anonyme arkivar ligge urørt på loftet til KHiO. Årene gjorde deler av samlingen ille tilrede. Førsteamanuensis Maziar Raein, som gjenoppdaget arkivet, rekrutterte designer Line Monrad-Hansen. De brukte et år på å rengjøre, sortere, katalogisere og følgende, redde samlingen. Sammen med Thomas Pfeiffer satt de også opp skolen sitt boktrykk-verksted.

Utover bokstavsamlingen finner vi i samlingen brev fra flere av Europas viktigste typografer. Blant dem en utveksling mellom sveitserskolens Max Bill og far til ’den nye typografien’, Jan Tschichold. Utvekslingen er datert til rundt årsskiftet av 1945/46, noen måneder før de to typografene skulle krasje sammen i en offentlig debatt som satt en strek over Tschicholds involvering med avant-garde, modernistisk typografi.

Ole Lund, dosent i informasjonsdesign ved University of Reading, har vært i kontakt med arkivet og beskriver samlingen av skriftprøvekataloger som beskjeden, men like fullt «en perle». Spesielt trekker han frem hovedkatalogen til Stempel fra 1925, som «fenomenal og uten sidestykke».

- Jeg tror det er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie, legger Lund til.

For hvilken betydning har egentlig en slik samling? I dag finner man noen av de største og viktigste typografiarkivene i verden ved University of Reading og Central Saint Martins, og – på Kunsthøgskolen i Oslo. Denne samlingen bidrar til en videre forståelse av identiteten til Norge som en designnasjon, men holder også en internasjonal verdi.

Det er i planene at samlingen skal gjøres tilgjengelig for studenter, forskere og utøvende designere, både her og i utlandet. Slik skal altså ikke samlingen bare behandles som et historisk objekt, men også et utgangspunkt for prosjekter og samarbeid mellom kontemporære designere, i Norge og på tvers av landegrenser. Samtidig gjør samlinger som KHiO-arkivet det lettere å stille spørsmål rundt hva design er, har vært og kan være, følgende får vi gjennom arkivet rom til å re-evaluere norsk grafisk design-historie. Det gir oss også bedre begrep av disiplinen, gjennom å forstå hvor den har vært kan det lettere stakes ut hvor man vil ta den videre.

Over de neste månedene vil Maziar Raein og Kristina Ketola Bore co-moderere Grafill sin nettsider og bidra med tekster rundt KHIO-arkivet, og grafisk design-historie.

(Foto: Ian Brown)

The Forgotten Archive #

In the attic of Oslo’s National Academy (KHiO), a unique collection has been lying forgotten, untouched by time. Rare design journals, cases of metal and wood type, books, correspondences between world famous designers, type catalogues and printing machines dating back to the last century. The now rediscovered collection offers an exceptional view of Norwegian graphic design history.

There is not much known about who is responsible for this collection, but it is believed to be the work of the teacher, Ivar Bell. What is certain is that by 1968, the memory of the collection was no more, and the work of the unknown archivist would be left untouched for nearly 40 years. When the archive was rediscovered, it consisted of some of 130 cases of type (lead & wood), which were deteriorating, and a hefty cleaning process took place over a year in order to save them. They are today to be found in KHiO’s Letterpress Room, which was set up as a consequence of the rediscovery of the archive.

Apart from the collection there were a series of correspondences from some of Europe’s leading typographers of the last century. Among them, a letter from the Swiss Style’s Max Bill and father of ‘The New Typograhy’, Jan Tschichold. The correspondence is dated to around the 1945/46, a couple of months before the two typographers were set to have a very public debate concerning Tschichold’s rejection of the avant-garde, modernistic typography he once pioneered.

Ole Lund, Reader in Information Design at The University of Reading, is acquainted with the KHiO Letter Archive and describes the collection of type catalogues as modest, but still “a pearl”. He especially highlights Stempel’s main catalogue from circa 1925, describing it as “phenomenal, and without parallels”. “I think it is more important than ever to know your own fields’ history”, Lund adds.

Today we find some of the most important typography archives at University of Reading and Central Saint Martins. Like these, the KHiO Letter Archive will not only contribute to an understanding of Norway’s design history, but will also have some international value. The archive will be made available to students, researchers and design practitioners, both in Norway and abroad. It is envisaged to facilitate historic research, as well as a starting point for projects between contemporary practitioners across national borders.

For the duration of the next few months Maziar Raein and Kristina Ketola Bore will co-moderate Grafill’s website and contribute texts concerning the KHiO Typography Archive and graphic design history.