Jeg var så heldig å få intervjue skriftdesigner Frode Konstantin Helland før åpningen av utstillingen "Like Times New Roman – Only newer". Resultatet ble en åpningstale som både er en hyllest til skriftdesign som fag, og til Frode som deler sin metodikk og kunnskap med alle. Velkommen inn i prosessen og antikvaskriften Mu, Norges neste store brødtekstskrift.

Tekst: Lene Renneflott, daglig leder i Grafill
Foto: Jon Gorospe

Noe av det jeg er aller mest nysgjerrig på i verden er hva det er som egentlig driver folk? Og da er det jo helt fantastisk å få mulighet til å bli kjent med en som Frode og hvordan han tenker om det han gjør. Ikke bare for nysgjerrige meg, men for alle som lurer på hvordan bokstavene vi leser og tar for gitt i så mange sammenhenger faktisk blir til. Frode er en dyktig og anerkjent skriftdesigner som med denne utstillingen byr veldig på faget sitt, men også sin arbeidsprosess og dermed seg selv her i R21.

Det er mange måter å lære om et fag på. Ofte så begynner vi gjerne med å prøve og forstå noe i bredden. Før vi går inn i detaljene, vil vi ha en oversikt eller forstå en helhet. En annen spennende måte å virkelig komme innunder huden på et håndverk eller fag er ved å hoppe i det – å gå rett i dybden på en skapelsesprosess. For mange av oss så er det jo uansett sånn i de fleste kreative prosesser at det er først i retrospekt det blir orden i kaoset. Her, i denne utstillingen vises ikke bare det (nesten) helt ferdige produktet. Neida, Frode inviterer oss langt inn i utviklingsprosessen, med all prøvingen, feilingen, tenkingen og søken etter veien til en godt lesbar, lett gjenkjennelig, men samtidig helt ny skrifttype.

Noe av det jeg lurte aller mest på da jeg snakket med Frode om hans arbeidsprosess (det dere får se så mange fasetter av i utstillingen) er hva slags tilnærming man velger når man skal skape noe som må være så hårfint presist og detaljert i hvert eneste tegn - og samtidig, forholde seg til rammene av et system som skal kunne brukes og dupliseres i det uendelige og fungere like godt i hver eneste bok det trykkes. Resultatet her er så ekstremt viktig. Det er ikke noe slingringsmonn – noe sted. Så noe av det jeg lurte på var hvordan virker en hjerne som klarer å tenke estetikk i hver bokstav, hvert tegn? Og som samtidig ser hele systemet for seg - slik at alle tetris-brikkene passer helt perfekt sammen, helt til slutt? Og det er jo nettopp det Frode forsøker å gi et svar på med denne utstillingen. Dette er en dokumentasjon av en skriftdesignprosess som begynte med et savn, en søken etter en godt lesbar typografi som bare var litt mer tidsriktig enn de som finnes.

Det er nemlig også et aspekt – at skriften skal speile historien. I følge Frode kan du kjenne igjen filosofiske tankeretninger i skriftspråket gjennom historien. Gjennom min samtale med Frode der jeg fikk ta del i tankene hans rundt det han gjør har jeg fått innsikt i så mange ting jeg ikke har tenkt på før. Som dette med at skriften speiler samtiden. På sin synlig usynlige måte. Er ikke det utrolig fint å tenke på?

Det er mange nivåer og mange lag med mening i denne utstillingen. Selv sier Frode at han åpnet prosessen for å forsøke å lære mest mulig. Det opprinnelige underliggende prosjektet her er å (og nå siterer jeg Frode) ”utfordre et svært konservativt landskap: boktypografien”. Noe som i seg selv er modig og ambisiøst. Og så sier han videre at det handler om ”å lure leseren til å tro at bokstavene ser ut slik de alltid har gjort, samtidig som den visuelle ”tonen” i teksten er ny”. Og akkurat det likte jeg så uendelig godt. Jeg elsker nemlig å lese, og etter at jeg snakket med Frode så har jeg blitt enda mer bevisst noe jeg som leser alltid har tatt for gitt. De virkelig gode bokskriftene. Disse tegnene på sidene som gjør at øynene får vinger og bare flyr over sidene, mens fortellingen bakenfor netthinnen danner sine egne bilder i fantasien. Dette er de skrifttypene som er så gode å lese at jeg ikke et sekund tenker over at de finnes. Det er det Frode har jaktet på her. Det er det han ønsker å gi meg og alle andre lesere.

Og da ble jeg enda mer nysgjerrig og spurte hvordan det hele begynte og dernest: Frode, hvordan klarte du å fortsette en så krevende prosess der du hele tiden må zoome både ut og inn - uten å miste motet? På mange måter er jo dette en slags jakt på en hellig gral.

Til det første fikk jeg vite at det begynte som med mange andre kreative prosesser, med en vag fornemmelse, en idé som deretter ble til mange skisser. Veld. Etter hvert så fant Frode også ut at han ville dokumentere prosessen. Både for sin egen del og for fagets skyld. Det er vi Grafill særlig glad for, for det er mye læring i å få innblikk i andres prosesser.

Det er en dimensjon til her som jeg tenker at alle som ønsker å lære mest mulig innen et fagområde kan ta med seg. Frode har under hele prosessen invitert til innspill fra andre skriftdesignere som han respekterer. Det å åpne opp for faglig fundert kritikk har vært noe som har drevet ham videre hele veien her. Det er ofte det mest skumle, men også mest nyttige vi gjør.

Frode har jobbet mye med denne skriften, men han sier at en viktig del av å klare å fortsette er å ta lange nok pauser innimellom. Slik at han kunne komme tilbake med et friskt blikk og nye tanker. Lange pauser og det å gjøre mye annet underveis har vært en viktig del av det å lykkes med skriften her.

Ta dere tid til å besøke bloggen Frode har laget om prosessen, den er sjeldent åpen og ærlig. Den dokumenterer ikke bare stegene, den inneholder også Frodes egenkritikk underveis. Som utstillingen i R21, der dere kan gå rundt og kommentere via lapper, så inviterer bloggen til kritikk og innspill. Fra alle.

Jeg håper jeg har lykkes med å pirre nysgjerrigheten på hva som ligger bak en brødskrift - av blod, svette, skisser, tårer og tanker. Og hvis dere ennå ikke helt skjønner det, bruk god tid på å dykke inn i denne utstillingen og ta med dere skriftdesignerens egen beskrivelse av det hele:

“Designing a text typeface is the ultimate challenge for a type designer – a tightrope walk between originality and familiarity.”