Infografikkens mål er å presentere informasjon på en lett forståelig måte - være seg statistiske fakta, kart, grafer eller rutekart for kollektiv transport. Infografikk gjør det enklere for oss å skjønne et spesifikt budskap, gir oss muligheten til å kommunisere raskere og kan også være lettere å huske enn tekst. Det er en enkel måte å tilegne seg både forståelse, kunnskap og beskjeder på. De tidsaktuelle eksemplene til tross; infografikk er ikke et moderne fenomen, men har eksistert i ulike former til alle tider. Oldtidsmennesket skapte hulemalerier for å fortelle om ulike aspekter rundt hva de opplevde og måten de levde på. Egypternes hieroglyfer ble brukt til å fortelle historier og samfunn, religion og personlige hendelser. Infografikken slik vi kjenner den i moderne tid begynte derimot for alvor å dukke opp på 16- og 1700-tallet. Den tyske astronomen Christoph Scheiners bok Rosa Ursina sive Sol fra 1626 handlet om hans oppdagelser angående solens rotasjon, og benyttet seg av infografikk og illustrasjoner for å visualisere solens bevegelser. Den engelske sykepleieren Florence Nightingale var også en foregangskvinne for uttrykksformen på slutten av 1800-tallet, og laget infografikk blant annet for å få dronning Victoria til å forstå at det trengtes utbedring i forholdene ved britiske militærsykehus.   

Funksjon - men også form

–  Det ligger i ordet “info“. Annen grafisk formgiving kan ha mange andre gode siktemål - å dekorere, gjøre noe estetisk attraktivt, bygge image, vekke bestemte følelser og sikkert mye annet. Infografikken skal kommunisere et konkret budskap, sier Truls. Han mener at når god infografikk skal fremstilles er det vesentlig at grafikken representerer virkeligheten og de reelle dataene på en dekkende måte. Infografikkens rolle skal være å opplyse - på bekostning av estetikk og grafikkens utseende.

–  Det er lett å falle for fristelsen å jukse, for å få det til å se “pent” eller grafisk attraktivt ut, sier han. – En strek som skal representere halvparten av hva en annen strek representerer må være akkurat det; halvparten så lang eller halvparten så bred. At det skal være estetisk fint er selvsagt også alltid et mål, men løsningen på det kan aldri være å jukse med virkeligheten eller dataene som representerer den. Form må ikke få lov å trumfe funksjon - da må det omformes. 
 
– Hvorfor kan infografikk være viktig?

– Jeg vet ikke om “viktig” er riktig ord, men infografikk kan bidra til at folk skjønner verden bedre. Vi blir klokere, forstår sammenhenger, orienterer oss lettere og tar bedre beslutninger. Så på den måten kan det jo absolutt være betydningsfullt.

– Har du noen eksempler på infografikk du synes er spesielt god?

– Generelt er gode kart av alle slag det mest åpenbare eksempelet. Geografi ville vært et ganske håpløst fag uten. Er det ikke ganske fint å ha en globus? Men ikke uten grafikken på! Minards visualisering av Napoleons feilslåtte felttog mot Moskva i 1812 er et annet. Minard tegnet dette en gang midt på 1800-tallet og viser flere parametere stilt sammen; blant annet hvor mange soldater det var, hvor de gikk og hva temperaturen var. Se hvor få av dem som kom seg hjem igjen. En annen klassiker er naturligvis Londons undergrunnskart som Harry Beck lagde en førsteutgave av i 1932. Det blir beundret for uttrykket, er et designikon, og er nesten blitt et symbol på London selv. Men alt dette er i grunnen bare en svært vellykket bivirkning. Poenget er å hjelpe publikum til å navigere seg gjennom undergrunnsnettet. Uten dette kartet hadde det blitt svært vanskelig. De fleste ville vegret seg for å begi seg ned i de intrikate tunnelsystemene, og byen ville vært nærmere kø, kork og kaos. Litt moro er det jo også at begge disse eksemplene er gamle. Infografikk er altså ikke noe som dukket opp med internett og Adobe Illustrator, selv om det nå er mye enklere å lage slik grafikk.