I forrige uke gikk Nordisk Barnebokkonferanse av stabelen, og med en god porsjon illustrasjon på programmet var det all grunn til å glede seg!

Tekst og foto: Cathrine Louise Finstad

Utstillingen Kunsten å være bok åpnet ballet for meg, som hadde røde ringer rundt illustrasjonsrelaterte arrangementer i programbladet. Utstillingen var i samarbeid med Grafill Stavanger, og utfordret forestillingene man kan ha om hva bøker kan være. Med veggene dekorert av spørsmål som «Er boken form eller fortelling?» og «Kan man lese med kroppen?» var det rom for refleksjon rundt den trykte bokkunsten. Aktuelle bøker var blant annet Hullet (Øyvind Torseter) med et hull gjennom hele bokverket, Ella er mit navn vil du købe (Mette Hegnhøj) en bok av løse ark i en pappeske og God of Bug Eater (Mo Hitotsu no Kenkyujo) som blir en kort animasjon når man blar raskt gjennom den. Det er lett å tenke at disse verkene gjør seg best som fysiske objekter, ikke som fil i en iPad.

Selve konferansens tittel Undergang eller overgang? spiller på spørsmålene rundt E eller P i litteraturen. Tittelen hinter også til dystopiene fra dagens ungdomsbøker, der boka Du og jeg ved daggry er verdt å trekke fram. Forfatter Sanne Munk Jensen presenterer historien om et ungt par som tar sine liv, sett gjennom den døde jentas synsvinkel. Boka er skrevet sammen med Glenn Ringtved, og viser alt det et selvmord ikke sier noe om. Som f.eks at man ikke kan gi noen en klem når man er død, at noen ting ikke har angreknapp og at mennesker har flere sider enn den du ser. Forfatterene mener at boka gir håp og gleder seg over tilbakemeldinger om at hele skoleklasser med foreldre har lest boka.

I likhet med ungdomsbøkene, er det også alvorlige temaer som tas opp for yngre barn. Da illustratørene Lilian Brøgger, Kaia Linnea Dahle Nyhus og Anna Höglund møtes, er det formidling av vanskelige tema i barnebøker på planen. Illustratørene tar opp hvordan f.eks høykonfliktskilsmisse, omsorgsvikt og ensomhet kan vises gjennom illustrasjon. Programleder og illustratør Svein Nyhus loser oss gjennom interessante tanker om aktuelle bøker og virkemidler. Vi er blant annet inne på illustrasjoner som kan virke skremmende for voksne, men ikke for barn og motsatt. Et eksempel som blir nevnt er figuren Hufsa fra Mummitrollet, som for voksne er lite skremmende, men som for barn er riktig så grusomt. Anna Höglund oppfordrer forleggere til å gi ut bøker med illustrasjon og innhold som kan virke utfordrende. Hennes nyeste bok Dette snakker man bare med kaniner om viser livet som introvert og høysensitiv. Denne boka trodde hun var en smal bok, men oppdaget ganske raskt at det var den slettes ikke. Boka er gitt ut på norsk av Magikon forlag, og hadde sin lansering under konferansen.

Magikon Forlag, representert av Svein Størksen, er senere med under programposten Mot strømmen. Her handler det om oppstart og drift av eget forlag. Med i panelet er også Ellen Karlsson fra svenske Urax og Bjarne Michael Jensen fra danske Jensen&Dalgaard. Punkter vi er innom er innkjøpsordningen (som i Norge og Sverige muliggjør at man kan satse), friheten til å signere akkurat de illustratører og forfattere man måtte ønske, samt arbeidstimene det faktisk koster å være alle avdelinger selv. Konkrete eksempler som blir nevnt var da Jensen&Dalgaard signerte den koreanske illustratøren Kim Sena på fortauet utenfor Bologna Barnebokmesse uten å måtte ringe til sjefen først. Boka er kun utgitt i Korea og Danmark. Størksen nevner at en av sine dager på samme messe kan bestå av opptil femti møter, man er sin egen markedsavdeling. Karlsson trekker frem behovet etter nye forlag når de store forlagene satser kun der de ser inntjening. Hun jobbet selv i bokhandel da hun fikk idéen om å gi ut bøkene hun lengtet etter, men som aldri kom til butikkhylla.

Apropos inntjening ble bildebøker som app fargerikt diskutert av illustratørene Per Gustavsson, Kari Stai og Kamila Slocinska. De har tre ulike erfaringer når det gjelder overgangen fra bok til digitalt format. Per Gustavsson opplevde at forlaget sa noe i retning av "Apptoget går, vi må med! Men det ligger ingen penger i det". For Prinsessan som kom som app i januar 2011, fikk han en iPad i betaling. Kari Stai nevner utfordringen med å endre komposisjon fra papiroppslag (to sider) til én side i app, og viser eksempler fra Jakob og Neikob som har gjort stor suksess. Kamila Slocinska sin Wuwu & Co stiller i en egen klasse ved at handlinger aktiviseres av at du rører, rister på eller snakker til iPad’en. Med denne appen har du muligheten til å tre inn i en ny verden, og illustratøren arbeidet bevisst med det digitale formatet i bakhodet.

Under begge seminardagene arrangerte Grafill Stavanger lunsjmøter med en illustratør. Først ut var Øyvind Torseter som viste skissebøker, fortalte om prosess og bevisste valg. Andre lunsj var med Lilian Brøgger som viste historien om boka Glassklokken gjennom storyboards og skisser. Hun sammenliket skissene med det ferdige produktet og konstanterte at noe blir borte underveis, samtidig som noe nytt tilføres. Nå var det riktignok god lunsj under Nordisk Barnebokkonferanse, men jeg tør påstå at de som spiste sin rundt illustrasjonsbordet fikk mest for penga! En flott mulighet til å spørre, snakke og lytte til dyktige illustratører som delte av sin kunnskap og erfaring. Stort klapp på skuldra til Grafill Stavanger! Og takk til Nordisk Barnebokkonferanse for flott arrangement.