Verden ifølge flere #

Av: Kristina Ketola Bore

Den nye boken fra Gestalten forlag om personifiserte kart har samlet individuell tolkning av kartografi fra illustratører, designere og så kalte storytellers. Kartet forstås ofte som et sobert, objektivt kommunikasjonsmiddel med presis innebygget kunnskap om målestandard, navigasjon, rom, retning og topografi. Strukturen til kartet er derimot ikke en selvfølgelighet. At nord er på toppen kan spores tilbake til en god blanding av magnetisme og eurosentrisme. I tidligere karttegnerdager ville øst vanligvis ligge på topp, da det var her solen stod opp og verden startet. Dersom en karttegner skulle avbilde en landsby ville man finne den høyeste toppen, og la perspektivet formes fra den. Slik som boken A Map of the World demonstrerer, kan kunsten kartografi også i dag tilby et annet verdenssyn.

TILSTEDESKAPELSE. A Map of the World tilbyr en psykogeografisk presentasjon, der personlige opplevelser bindes sammen med steder så diverse som Hong Kong og Botswana. Vi tas rundt verden i de kapable hendene til blant annet Esther Aarts som gjengir Arnhems etterkrigstidbygninger, Deanna Halsalls humoristiske og rene presentasjon av Londons høydepunkt og Stephen Walters detaljerte kart bygget fra håndskrevne beskrivelser.

Omslagsillustrasjonen er hentet fra Vesa Sammalistos fremstilling av Helsinki og har en varm og innbydende fargepallett som sammen med en personlig stil effektivt beskriver et mangfold i den finske hovedstaden. Matthew Rangel kombinerer topografi med en personlig opplevelse av Californias landskap i en naturalistisk og detaljert studie – de skiller seg positivt ut som en sjangerutfordring med bruk av tradisjonell teknikk i samspill med eget kunstnerisk uttrykk.

HORISONTUTVIDELSE. I forordet beskriver redaktør Antonis Antoniou boken som en «motgift til kartografisk monotoni og en moderne besettelse med nøyaktighet». Han henviser til en digital lesning av verden gjennom GPS og Google Maps. Å sette presisjon opp mot subjektivt uttrykk blir likevel en heller enkel løsning. Et digital kart har like mange muligheter for personlig utfoldelse (ta for eksempel Peder Norrby som har samlet iOS kart-hikker på sin Flickr konto eller Onformative som har brukt ansiktsgjenkjennelse på Google maps).

Boken lider under en forståelse av det designer/illustratørtegnede kartet som noe som må personifiserer på grensen til naivitet. Slik skaper man i Map of the World en forutsigbar estetikk dominert av trender. I et felt så omfattende og variert som kartografi hadde boken nok vært mer innbydende for utforskning dersom man – unnskyld ordspillet – utvidet horisontene sin.

Det store atlasformatet låner seg derimot veldig godt til temaet, og selv om man kan si mye om coffee table-dimensjonen er det få ganger det er så passende som for A Map of the World. Det er dog meget beklagelig at noen av trykkene ikke er klare. En amatørtabbe som skulle vært unngått. Likevel er boken innbydende, og presenterer seg som en slags voksen versjon av Hvor er Willy?, der man kan gjøre sine egne oppdagelser.

KARTOGRAFER. Kart virker å være en nesten utømmelig inspirasjonskilde for 2D kommunikatører. Joost Grootens er muligens en av dem som i dag utmerker seg fremst innen denne kunsten, men også yngre formgivere lar seg fascinere. Senest ble det sett i Kristoffer Kjølbergs fremragende BA avgangsarbeid på Kunsthøgskolen i Oslo, der han tok utgangspunkt i Oslo-kart datert helt tilbake til 1500-tallet.

Kartografien er en måte å presentere et verdenssyn, fra de helt dagligdagse selvfølgeligheter til personifiserte opplevelser. A Map of the World gir oss et vakkert innblikk i spesifikke verdensforståelser, men i motsetning til hvordan sentrisme engang forandret himmelretninger, tilbyr ikke boken noen nye perspektiver.

Redaktører: Antonis Antoniou, Robert Klanten, Sven Ehmann, Hendrik Hellige
Gestalten
24,5 x 33 cm, 224 sider, fullfarge, stiv perm.