Da Norge gjorde seg klar til å feire 17. mai med grunnlovsjubileet som ramme, satte jeg kursen mot designkonferansen TypoBerlin (typotalks.com/berlin/). Konferansen – som har holdt det gående siden 1995 – er nå en av verdens største kreative eventer, med ca 2000 besøkende, mer enn 70 foredrag fordelt på tre dager og avleggere i San Francisco og London.

Av Lars Petter Storaker

Årets tema var roots – eller røtter på godt norsk – og det føltes ganske passende i vår globaliserte og digitaliserte hverdag med raskere skiftende trender og ny teknologi. «TYPO Berlin 2014 Roots is dedicated to the lasting values of design» stod det i programmet.
 

Allerede på flyet fikk jeg en liten forsmak på et av mange tema som skulle bli tatt opp på konferansen – fremtiden til magasinet i vår digitale tidsalder. Inflight-magasinet til Norwegian hadde nemlig en firesiders artikkel om siste generasjons reisemagasin. Den veldige veksten av indiemagasiner kan tilskrives flere ulike faktorer. De er en reaksjon på de glossy mainstream magasinene som er avhengige av å favne bredt for å ha livets rett. Indiemagasinene baserer seg på relativt lave opplagstall og kan spisse innholdet mye mer. For eksempel reise-/destinasjonsmagasinet «Flaneur» – som kom ut med første nummer i 2013 – vier hver utgave til én gate. En annen årsak til at flere og flere velger å gi ut sine egne magasiner er at det aldri har vært enklere eller billigere å lage et magasin. Peter Bilaks «Rethinking publishing» på konferansens siste dag skulle ta opp denne tråden, men det kommer vi tilbake til.

Årets program favnet som alltid bredt. 2011 var forrige gang jeg var på TypoBerlin – og da som nå imponerte det meg hvor variert programmet var. Blant årets foredragsholdere var gamle ringrever som Emil Schult (mest kjent for samarbeidet med Kraftwerk) og Roger Law (mest kjent for humor/karikaturserien Spitting Image), kongen av grønsj David Carson og de unge, sjarmerende arrogante svenskene i Snask (snask.com). Snask fikk forøvrig æren av å avslutte første dag, men før den tid fikk vi servert flere interessante foredrag, bl.a. av Holm Friebe «Stone strategy – the art of doing nothing» (holmfriebe.de), Daniel Gjøde «How to achieve everything we have… in a much shorter time» (stupid-studio.com) og MuirMcNeils «Machine parts» (muirmcneil.com).

Muir og McNeils foredrag om sitt prosjektbaserte samarbeid hvor de fokuserer på å utforske parametriske design system inneholdt en akkurat passe dose nerderi. Hamish Muir er vel mest kjent fra designstudioet 8vo og typo-publikasjonen Octavo (1986–92), mens Paul McNeil – i tillegg til å ha lang erfaring fra designbransjen – i dag foreleser ved London College of Communication (LCC). De ledet oss entusiastisk gjennom flere av sine prosesser som MuirMcNeil, bl.a. ThreeSix typefaces og plakaten til Wim Crouwel utstillingen «A Graphic Odyssey».

Åpningsdagens siste foredrag geleidet som nevnt Snask oss gjennom. De åpnet og avsluttet som et ekte rockeband – med gitar, bass og trommer. Presentasjonen var ganske løs i snippen, men håndverk og ideer stod som påler – spesielt stop motion snuttene for Malmø festivalen og filmintroen til OFFF Lille 2012 kan man la seg imponere av og glede seg over.

Dag to ble åpnet med Sascha Lobes «The new visual identity of the Bauhaus Archive» (l2m3.com) og avsluttet med David Carsons «New Ways» (davidcarsondesign.com). Imellom der hadde 25 andre foredragsholdere også introdusert, engasjert og inspirert på konferansens fem scener. Konferansen foregår på både tysk og engelsk, men foredragene blir oversatt og man kan få låne headset hvis man ikke behersker begge språk like godt.

Ett av de siste foredragene var det tidligere nevnte foredraget til Peter Bilak (peterbilak.com) om å tenke nytt i forhold til publikasjoner. Med blant annet sitt siste magasinprosjekt Works that Work som eksempel guidet han oss gjennom problemstillinger omkring format, økonomi og distribusjon. Med Works that Work går Bilak utenom de tradisjonelle distribusjonskanaler og innfører begrepet sosial distribusjon. Innholdsmessig går han også dypere enn de fleste magasiner og det er en rød tråd gjennom hver utgave. Bilak viste at hvis man ønsker å jobbe fremtidsrettet med magasiner idag, så omfatter designprosessen så mye mer enn bare redaksjonell design.

Søndag morgen satte jeg meg på flyet hjemover igjen – og begynte å bearbeide alle inntrykkene fra tre dager med stappfullt program. Hvis jeg skulle trekke en konklusjon etter årets TypoBerlin, så måtte det være å ikke glemme alt det man har lært gjennom utdannelse og jobberfaring, samtidig som man hele tiden må tilpasse seg morgendagens utfordringer.