Om Årets vakreste Bøker

Grafill arrangerer hvert år konkurransen Årets vakreste Bøker. Formålet er å hedre utøverne i den visuelle delen av bokbransjen, og inspirere forlag, forfattere, grafisk designere og illustratører til å lage kvalitetsbøker i alle sjangre. Vi ønsker å skape oppmerksomhet rundt helhetstenkningen rundt en bokproduksjon, der alle ledd fra forlag, forfatter, boktrykker, designer og illustratør har utøvd et håndverk av høy kvalitet som igjen sikrer en rikere og bedre leseropplevelse.

Juryen består av fagpersoner som vurderer alle innsendte bøker. 

Konkurransen har flere kategorier, og i hver kategori kan juryen tildele et gull, et sølv og to diplomer.

Blant alle innsendte bøker kårer juryen Årets vakreste bok. Boken vinner ut fra en totalvurdering av estetiske krav, funksjonalitet, strukturering, design, illustrasjon, billedspråk, valg av papir og innbinding.

Det deles ut pris for Årets best tilrettelagte bok, og denne kåres blant siste års utgivelse i alle sjangre innen tilrettelagte bøker. Boken kan være tilrettelagt for en eller flere definerte målgrupper. Design og illustrativt uttrykk må gjøre boken mest mulig tilgjengelig og bidra vesentlig til at boken når frem til sine lesere. Prisen deles ut i samarbeid med Leser søker bok.

Sist men ikke minst deles det ut en årlig ærespris - Bokkunstprisen. Bokkunstprisen berømmer en betydelig innsats for utgivelse av kvalitetsbøker, og kan tildeles en person eller virksomhet som fremmer god bokkunst gjennom sitt arbeid med å formgi, illustrere, produsere eller utgi bøker. Bokkunstprisen ble delt ut for første gang i 1957. Siden da har en rekke kulturpersonligheter mottatt prisen.

Alle vinnere hedres på en prisutdeling, presenteres i en egen katalog og stilles ut i Grafills lokaler R21. Vinnerbøkene sendes også ut på turné i utvalgte norske byer, og gullvinnere sendes i tillegg til bokmessen Book Art International i Frankfurt og Best Book Design From All Over the World i Leipzig.

Historien til Årets vakreste Bøker

Årets vakreste Bøker strekker seg helt tilbake til 1933. Boktrykker Arthur Nelson var initiativtaker. Arthur Nelson gjennomførte sin lærertid som setter hos Fabritius & Sønner i Kristiania, og reiste deretter til USA hvor han arbeidet i flere år, blant annet for tidsskriftet American Printer. Da han i 1920 flyttet tilbake til Norge, startet han sitt eget trykkeri. Han var lidenskapelig opptatt av kvalitet og ekte håndverk, og ut av dette grunnla han fagtidsskriftet Norsk Trykk som etter hvert ble et av de viktigste talerør i den norske grafiske bransjen. Med inspirasjon fra Fifty Books of the Year som hadde startet i USA en del år før, og Auswahl schönster Bucher in der Deutschen Bücherei i Tyskland tok han opp tråden i sitt tidsskrift og foreslo en lignende prisutdeling her i landet. Aftenposten var raskt frempå og støttet forslaget. Dermed så konkurransen dagens lys, den gang under navnet De 10 vakreste bøker.

Det estetiske ved en bok er også en taktil opplevelse. Papirkvalitet. Tyngde. Tekstur.

Den første utstillingen ble åpnet 20. mars 1934 i Universitetsbiblioteket i Oslo. Det ble en stor kulturbegivenhet, hvor både kong Haakon VII og dronning Maud stilte som prisutdelere, og stor interesse ble vist fra medias side. Høydepunktet var Hans Henrik Holms diktverk Jonsok-natt, designet av hans hustru Frøydis Haavardsholm. Boka var utgitt av Gyldendal Norsk Forlag og trykket hos Centraltrykkeriet i Oslo. Særlig ble den kunstneriske helhetsvirkningen av samarbeidet mellom dikter og bokkunstner fremhevet.

En annen av de 10 bøkene som fant nåde for juryens øyne var det nye opplaget av Knut Hamsuns Benoni med tegninger av Per Krohg. Boken ble betegnet som et interessant ledd i Norsk Forening for Bokkunsts planlagte samarbeid mellom moderne kunstnere og moderne boktrykk.

En vakker bok er et stykke håndverk utøvd med presisjon. Fra forlag og forfatter, til designer og illustratør, til innbinding og trykkeri.

Konkurransen ble raskt en av forlagsbransjens viktigste hendelser. Et samlingssted hvor de premierte bøkene var en betydningsfull representasjon av samtidens viktigste aktører innen bokdesign og illustrasjonskunst. Så viktig var den at under krigstiden i Norge ville Hitlers Tyskland selv ha kontrollen over arrangementet og utnevnte sitt eget Kultur- og folkeopplysningsdepartement til å finne en egnet jury. Listen over bøker som kom med under disse årene er av åpenbare grunner ganske kort. Etter krigen ble utvelgelsen tatt av Den Norske Arbeidskomité for Nordisk Bokkunst og fikk stablet seg sakte, men sikkert på beina igjen.

I 1956 ble det innstiftet en bokkunstpris for å ytterligere stimulere norsk bokkunst. Gjennom årene er det blitt delt ut mange slike hederspriser, nokså jevnt fordelt mellom illustratører, tegnere, designere og formgivere.

Fra 1970 gikk prisutdelingen under navnet Årets utvalgte Bøker. På grunn av manglende samarbeid mellom de nordiske landene endret komiteen navn til Arbeidskomiteen for Norsk Bokkunst i 1985. I 1987 overtok Norske Grafiske Designere, Norsk Illustratørforbund og Tegnerforbundet ansvaret og det tradisjonsrike arrangementet gjennomgikk en del endringer. En ny formålsparagraf, samt et nytt juryeringssystem kom på plass. For å øke den kreative innsatsen ble det også innført flere klasser i konkurransen.

I 1989 byttet prisutdelingen navn igjen, denne gang til Årets vakreste Bøker. Grafill overtok det fulle ansvaret for arrangementet i 1991.

Fremtiden for boka. Teknologi mot tradisjon. Programmering mot håndverk. Tilgjengelighet mot estetikk. En av delene. Eller side om side.

Gjennom sine leveår har Årets vakreste Bøker hatt en viktig oppgave for bokbransjen og for de som lever av å produsere bøker. Flere store verk har fått sin pris, men også mindre kjente kvalitetsbøker er blitt hedret. Konkurransens vekslende tilværelse, med flere organisasjoner bak kulissene, har allikevel tålt tidens tann, og er i dag en viktig motvekt til blant annet digitaliseringen i bokbransjen. Fokuset på at en bok er mer enn tekst eller bilder på et ark er mer aktuelt enn noen gang. Fra og med 2012 tar juryeringen en form lik den i 1987 til 1993, med en mer helhetlig vurdering av bøkenes kvaliteter. Juryen består nå av representanter for flere ledd i bokproduksjonen, forlag, boktrykker, illustratør og designer.

Det slutter aldri med førsteinntrykket.