Inndrivelse av pengekrav
En del av Grafills medlemmer opplever problemer med å få betalt for oppdrag i henhold til avtale.
Av Eva Kvammen
Dersom man mener å inneha et pengekrav mot en oppdragsgiver, vil det være av betydning at det foreligger en skriftlig avtale på dette, eller at andre dokumenter kan fastslå hva oppdragsgiver er skyldig. Muntlig avtale vil være vanskelig å bevise i ettertid, og jo større usikkerhet det er rundt avtaleforholdet, jo vanskeligere kan det være å få kravet inndrevet.
Som jurist i Grafill kan jeg være behjelpelig med å sende brev til motpart med oppfordring om å betale i henhold til avtale og faktura. Erfaringsmessig vil dette kunne bidra til at skyldneren gjør opp for seg. Dersom en slik henvendelse ikke skulle føre fram, vil alternativene være som beskrevet nedenfor.
Går det klart frem av avtalen hva oppdragsgiver er skyldig bør en først sende en purring til skyldneren, og samtidig varsle om at kravet vil bli sendt til inkasso dersom det ikke innfris innen fristen. Ved inndrivelse gjennom et inkassoselskap, må en imidlertid være oppmerksom på at dette ikke er gratis, og utgifter til selskapet påløper. Det vil således være lurt å undersøke om kravet er stort nok til at det vil være lønnsomt å faktisk skulle benytte seg av et inkassoselskap ved inndrivelsen. I mange tilfeller kan det imidlertid hjelpe på kreditors betalingsvilje at kravet sendes til inkasso, selv om det ikke forfølges videre.
Er betalingskravet omtvistet på den måten at skyldneren ikke vedkjenner seg kravet, må tvisten behandles i forliksrådet. Får en medhold der, vil dette gjelde som et tvangsmessig tvangsgrunnlag som kan oversendes namsmannen i skyldnerens kommune for videre inndrivelse.
I en del tilfeller vil det foreligge skriftlig uttalelse fra skyldner hvor det går frem at vedkommende vedkjenner seg betalingskravet, men at skyldneren av ulike grunner ikke betaler. I slike saker må en starte med å sende skyldneren et varsel om betaling. Varselet skal inneholde en oppfordring om å betale kravet eller komme med innsigelser mot kravet. Fristen settes til 14 dager. I varselet bør kravets størrelse fremgå, samt kravet beløpet knytter seg til. Det må også opplyses om at dersom kravet ikke innfris innen fristen, vil det kunne føre til rettslig inndrivelse av kravet og evt. ekstra omkostninger for skyldneren. Kommer motparten med innsigelser, kan kravet behandles i forliksrådet. Dersom motpart ikke kommer med innsigelser mot kravet, vil namsmannen kunne inndrive det direkte uten videre behandling. Detaljene til kravets utforming fås ved å kontakte namsmannen.
Eva Kvammen, jurist
