SNARVEIER

GRAFILL

Rosenkrantz gate 21

0160 OSLO


e-post
grafill@grafill.no

Kontakt oss

Til forsiden
NORSK ORGANISASJON FOR GRAFISK DESIGN

Plakater som trykkes i store opplag for et allment publikum er et vanlig element i dagens bybilde, slått opp på veggen for å tilkalle vår oppmerksomhet. Men disse blir fort tatt ned. Er plakaten da borte for godt? Ikke nødvendigvis!

Nasjonalbiblioteket skal ha landets mest komplette samling av publisert norsk materiale, herunder plakater. Som alle andre medier er plakater en kilde til norsk kultur og samfunnshistorie.

Våre samlinger inneholder plakater fra 1700-tallet til i dag. Den generelle delen, fra 1830 og fremover, er på 33 000 enheter, og består for det meste av pliktavlevert materiale og har stor tematisk spredning. I tillegg finnes det plakater innen teater, film, musikk samt politiske plakater fra 1940-45 som er knyttet til tematiske spesialsamlinger. Et mindre antall eldre plakater er av utenlandsk opprinnelse. Disse er primært tyske, danske, svenske, sovjetiske og engelske.



Kunstner: Andreas Bloch (1860-1917)
Eier: Nasjonalbiblioteket

Grunnlaget for innsamling av plakater ble skapt gjennom loven om avleveringsplikt av 1815. Den nye avleveringsloven av 1882 inneholdt bestemmelser om avlevering av ”kobberstikk, stentrykk, træsnit og desslige” til Universitetsbiblioteket. Denne ble avløst av Lov om avleveringsplikt av trykksaker til offentlige bibliotek av 9. juni 1939. Men i lovforskriftene av 12. september 1940 er avleveringsplikten av plakaten utelatt. Nåværende lov av 9. juni 1989 med forskrifter pålegger alle som trykker, utgir eller importerer plakater avleveringsplikt. På grunn av skiftende avlevering til Nasjonalbiblioteket, har store deler av norsk plakatproduksjon, og dermed norsk kulturarv, gått tapt for ettertiden.

Historisk sett var interessen for plakaten knyttet til dens kunstneriske form. I dag er det større fokus på plakaten som historisk dokument. Det har blitt stadig flere henvendelser til Nasjonalbiblioteket, både fra inn- og utland, med ønske om å benytte dette materialet. Som oftest er det profesjonelle brukere, som journalister og billedredaktører. For øvrig er brukerlisten sammensatt: en forsker som studerer plakatbruk som et politisk virkemiddel i folkeavstemningen mot EU, en student, frittstående prosjekter, institusjoner som samarbeider om utstillinger, allmennheten, samt film- og teaterprodusenter som ønsker å gjenskape tidsriktige omgivelser i sine produksjoner. Denne listen er lang, og der hvor den ene bruker plakaten som illustrasjon, samlingsobjekt eller forskningsobjekt, finner en annen en inspirasjonskilde.

Fem tusen plakater fra den generelle delen av plakatsamlingen er nå digitalisert i bevaringsøyemed. Fordi åndsverksloven setter begrensninger i henhold til visning på internettet for de fleste av disse plakatene, er tilgang til å se på billedfiler i JPEG-format mulig på Spesiallesesalen i Oslo. Det forutsetter imidlertid at henvendelse om visning er gjort i forveien. Det samme gjelder om man ønsker å se originalmaterialet. 

Har du som designet plakaten, du som er oppdragsgiver eller produsent (trykkeri) sørget for å sende plakaten til NB? I så fall besørger vi den beste behandling og sikrer plakaten for fremtiden i tråd med retningslinjer basert på internasjonale standarder og materialkunnskap.

Ved formidling av materialet ivaretar vi den enkeltes opphavsrettigheter i henhold til de gjeldende bestemmelser. Og ved katalogisering og digitalisering legger vi samlingen til rette for nåværende og framtidige brukere.

Vårt sterke ønske er at stadig flere verk finner veien til oss. Hjelp oss med innsamling og avlevering! Vi ønsker å ta vare på fortiden for fremtiden. Dette er i vår felles interesse.       
                                                                                                              
Kontakt: Plakat@nb.no
Direktekontakt med Plakatsamlingen: tlf. 23 22 61 97
Kontakt vedrørende pliktavlevering: pliktavlevering@nb.no





Oslo 2009 (bildet over og bildet i ingress)
Foto: Anne Tove Ørke  
Idé: Krystyna W. Andersen  
© Nasjonalbiblioteket til toppen